Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

SUSDIET: Implementing sustainable diets in Europe

Tildelt: kr 2,0 mill.

Prosjektnummer:

238200

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2017

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

SUSDIET-prosjektet var et 3-årig (2014-2017) forskningsprosjekt finansiert av ERA-Net SUSFOOD-konsortiet. SUSDIET-konsortiet besto av 14 institusjoner fra 8 europeiske land. Tilnærmingen var multidisiplinær, med eksperter innen økonomi, ernæring, epidemiologi, forbrukervitenskap og miljøvitenskap. Vi bidro med en undersøkelse av forbrukernes holdninger til ulike aspekter av bærekraftig sjømat. Vi gjennomførte en litteratur gjennomgang og en online undersøkelse i syv europeiske land. På slutten av prosjektperioden har vi en publisert artikkel og en artikkel akseptert. Vi har fortsatt tre artikler under skriving. Vi vil her oppsummere de fire artiklene som er ferdige eller nær ferdig. Den første artikkelen er en litteraturgjennomgang skrevet av Frode Alfnes, Xianwen Chen og Kyrre Rickertsen, og i akseptert i Aquaculture Economics and Management. Tittel: Labeling farmed seafood: a review. Sammendrag: Matmerking hjelper forbrukerne til å velge produkter i tråd med deres holdninger og preferanser. Etter hvert som markedet for oppdrettsfisk vokser, er det viktig for produsentene å møte forbrukernes etterspørsel etter troverdighetsegenskaper som sikkerhet, ernæring, opprinnelse og bærekraft. Forbrukerpreferanser for troverdighetsegenskaper er heterogene, og interessenter i oppdrettsbasert sjømatindustrien kan se på både landbruks- og marine forbrukermerker når de søker måter å posisjonere sine produkter på. I denne artikkelen gjennomfører vi en gjennomgang av forbrukerstudier relatert til obligatoriske og frivillige merking som brukes til oppdrettsfisk. I de fleste utviklede land inneholder obligatoriske sjømatmerker informasjon om art, oppdrett eller vill, og opprinnelsesområde. Frivillige etiketter inkluderer informasjon om bærekraft, økologisk produksjon, dyrevelferd, sporbarhet og sikkerhet. Vi peker på nye forskningsemner og muligheter. Utfordringer knyttet til merking av oppdrettet sjømat er også diskutert. Den andre artikkelen er skrevet av Frode Alfnes og publisert i Marine Policy i 2017. Tittel: Selling only sustainable seafood: Attitudes toward public regulation and retailer policies. Sammendrag: Denne studien undersøker forbrukernes holdning til butikker som selger bare bærekraftig sjømat i syv europeiske land. Halvparten av respondentene ble spurt om de ville støtte nye regler som krever at butikkene selger bare bærekraftig merket sjømat. Den andre halvparten ble spurt om de ville fortsette å kjøpe sjømat på deres foretrukne sjømatbutikk dersom butikken implementerte en ny policy om å selge bare bærekraftig merket sjømat. Respondenter var i gjennomsnitt positive til nye bærekraftsforskrifter som økte prisene med mindre enn 7%, og ville i gjennomsnitt ikke endre butikk med mindre prisene økte med mer enn 8%. Landforskjeller undersøkes og implikasjoner for privat og offentlig politikk relatert til bærekraftig sjømat diskuteres. Den tredje artikkelen er skrevet av Frode Alfnes og presentert på Nordisk forbrukerkonferanse 2016. Foreløpig tittel: Seafood values. Foreløpig abstrakt: Konsumenter fra syv europeiske land evaluerte betydningen av 13 sjømatverdier. Ved hjelp av en random-effect-logit modell undersøker vi hvordan svarene varierer fra land til land. I gjennomsnitt er verdier knyttet til de iboende egenskapene viktigere enn verdier knyttet til produksjonsegenskaper. Smak, sikkerhet, utseende, pris og ernæring var det viktigste, mens rettferdighet, vill, opprinnelse, velferd, bærekraft og miljøpåvirkning er rangert i den andre enden. Det er imidlertid både land og demografiske forskjeller i rangeringen av sjømatverdiene. Bærekraft, for eksempel, er en topp fem verdi i Tyskland, mens den er den nest siste i Polen. Det fjerde papiret er skrevet av Frode Alfnes, Giulia Maesano, og Giuseppina Carrà og forberedt til en konferanse høst 2017. Foreløpig tittel: Sustainable seafood: European consumer perspectives on who is responsible. Foreløpig abstrakt: Hvor ansvarlig er forskjellig interessent for å gjøre sjømatproduksjon og forbruk bærekraftig? Vi ber mer enn tre tusen forbrukere i syv europeiske land om deres perspektiver på dette spørsmålet, og analyserer dataene med hensyn til landforskjell. Vi inkluderer åtte interessenter i vår undersøkelse: forbrukere, butikker, sjømatindustri, nasjonal myndighet, EU, internasjonale organisasjoner som FN og to typer frivillige organisasjoner. Våre resultater viser at respondentene i seks av de syv landene ser sjømatindustrien som den mest ansvarlige og forbrukerne som minst ansvarlige gruppe. Nasjonale myndigheter og EU er i topp fire i alle land, mens butikkene varierer fra nest mest ansvarlige i Tyskland og Frankrike til nest minst ansvarlige i Polen. Basert på disse resultatene, bør de nasjonale regjeringene og EU målrette sin bærekraftpolitikk mot sjømatindustrien og butikkene, og i mindre grad basere politikkene på en forutsetning om forbrukeransvar.

The Norwegian University of Life Sciences will mainly be working on "WP3: Policy instruments and interventions supporting more informed choices". Professor Frode Alfnes will be tasks leader on the task 3 in WP3 looking at the impacts of informative labels on consumers' behaviors. This task will consist of three studies. The first will be related to nutritional information and health claims, the second to Carbon Footprint labels, and the third to sustainability information and sustainability labeling of wi ld fisheries and aquaculture. The Norwegian University of Life Sciences will be the principal investigators on the seafood study. The seafood study will be conducted as a web-survey in five European countries, where we investigate consumers' knowledge, a ttitudes, preferences, and willingness to pay related to sustainability of fish products. We will focus on information, labeling, responsibility and trust.

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram