Lux Aeterna - en tidsreise ved fem kirker i Roma

Boka Lux Aeterna søker å beskrive det historiske fundamentet for kirkens visuelle kunst, dens ikonografi og uttrykk. Forfatteren konsentrerer sin fremstilling til fem tidlige kirker i Roma, Santa Costanza, Santa Sabina, Santo Stefano Rotondo, Santa Prass ede og Santi Quattro Coronati. Og jeg samler femstillingen min om èn hovedproblemstilling: Hvordan virket lyset som en symbolskapende kraft i den tidligkristne kirke? Boka søker med andre ord å beskrive kirkens tidlige kunstformer slik denne kunsten utvi klet seg for å fremme kristendommen på en best mulig måte. Bakgrunnen for kirkens tidlige kunstuttrykk er å finne i det romerske keiserdømmet. Denne sammenhengen ble tidlig påvist av den internasjonalt kjente, norske forskeren Hans Peter L Orange. I den t idligkristne kunsten tok Kristus keiserens plass og også den til Romerrikets offisielle guddom i senantikken, solguden Sol invictus. Forfatteren mener keiser Konstantin den stores tilnærming til kirken utgjorde et symbiotisk partnerskap til nytte for bå de keiseren og kirken. Det la grunnlaget for den katolske kirkes fremtreden slik vi kjenner den i dag. Samtidig som Romerriket gikk i oppløsning, etablerte kirken seg som en verdensmakt med sete i Roma. Kirken som en verdslig aktør reiser spørsmål om dens maktutøvelse. Mest problematisk var nok den katolske kirkes forhold til jødedommen. I nyere tid fikk som kjent kirkens manglende evne til å ta avstand fra antisemittismen i mellomkrigstidens Europa i det 20. århundre katastrofale konsekvenser. I de se nantikke byggene Santa Costanza, Santa Sabina og Santo Stefano Rotondo er lyset et markant innslag; det underbygget forestillingene om den triumferende kirke. Middelalderkirkene Santa Prassede og Santi Quattro Coronati fra 800-tallet er radikalt annerlede s. De karolingiske kirkene vitner om den uopprettelig tapte, konstantinske storhetstid; deres indre bar preg av et mørke som lot lyset i vinduer og mosaikker skimre med en ny og ladet ekspressivitet.