In 2016 - How it felt to live in the Arab World five years after the "Arab Spring"

Mye har blitt skrevet om demokrati (eller mangel på det), politisk islam og vold i Midtøsten etter den "Arabiske våren". Men hvordan slår disse aspektene ut i den arabiske hverdagen fem år senere? Og er gjennomsnittlige egyptere eller tunisiere ikke snarere opptatt av mye annet enn det som er bestselgende slagord i vestlig mediedekning av regionen? "I 2016"-prosjektet kommer med en 'encyklopedi over 2016' som gjennom et snapshot-aktig portrett av ett år gjør det mulig for leseren å 'hoppe rett inni' året og (ved hjelp av kryssreferanser) bevege seg rundt i arabiske realiteter fem år etter revolusjonen. 2016-'encyklopedien' lar leserne oppleve 'hvordan det føltes' å leve i den arabiske verden i en historisk overgangsperiode. Kildematerialet 2016-'encyklopedien' er laget av, tilhører i hovedsak tre viktige områder av kulturell produksjon: litteratur, film og sosiale medier. Det er der aktuelle problemstillinger og 'meningen med livet' stadig blir diskutert, og det er der data om kroppslige erfaringer, emosjoner og affekter er tilgjengelige. Dette er viktig for metoden prosjektarbeidet bygde på, metoden Hans-Ulrich Gumbrecht fulgte i sin berømte studie "In 1926--Living at the Edge of Time" (1997). Akkurat som Gumbrecht prøvde også "In 2016"-prosjektgruppen å finne ut hva som var "the most frequently observed phenomena and configurations" for menneskene i målåret. Disse "mest framtredende fenomene og konfigurasjonene" deles i tre kategorier: "arrays", "codes" og "collapsed codes". "Arrays" betegner "gjenstander, roller og aktiviteter som påvirker kroppen" fordi de krever "at kroppen inngår spesifikke romlige og funksjonelle forhold til hverdagsverdenene de beveger seg i". Blant "array"ene egyptere og tunisiere i 2016 la mest merke til, fant vi, for eksempel, "Dollarkrisen", "Konversjoner", "Søppel", og "Psykiatere". Derimot mener "kodene" klynger av "arrays" som eksisterer på samme tid og overlapper hverandre og ved dette prøver å skape litt orden i hverdagens array-"kaos" og gi mennesket alternative tolkningsforslag: noe hører hjemme enten her eller der. Noen av de viktigste slike tolkningskategoriene menneskene i Egypt og Tunisia brukte til å gi virkeligheten en mening, var, ifølge prosjektfunnene, "Håp vs. Helvete", "Underlegenhet vs. Overlegenhet", "Nåtid vs. Fortid", "Trygghet vs. Frykt", "Sant vs. Falsk". Tilsammen med de "brutte kodene" der tidligere tolkningsalternativer ikke lenger gir mening, utgjør 2016-kodene det man kanskje ville kalle årets "kultur". Det er denne kulturen 'encyclopedien' gir innblikk i.

Prosjektet og dets teori og metode ble presentert på mange internasjonale konferanser osv. Det er kjent nå i relevante kretser, særlig i norden, DE og FR. Hver gang vi presenterte metoden og (midlertidige) resultater, møtte vi stor interesse og applaus. Gumbrechts "one-year snapshot"-metode ble testet og tilpasset en forandret forskningssituasjon: Mens han brukte metoden til å beskrive forhold som lå 70 år tilbake, anvendte vi den på en mye mer aktuell periode. Utfordringene dette bydde på, ble drøftet i kjernegruppen og framstilt suksessivt i noen artikler. De vil også få en systematisk oppsummering i sluttpublikasjonen. Det er vanskelig å forutse i hvilken grad dette vil påvirke måten å forske på. Men foredragene og publikasjonene våre legger i hvert fall til rette for at mediene og forskningen nå har mulighet til å betrakte regionen med andre øyner enn før. Datainnsamling i Researchers' Notebook var suksessfull, og kildematerialet kan nå danne grunnlag til videre forskning.

Through a snapshot-like portrait of one year - 2016 - the project seeks to provide a tool that allows readers to experience 'how it felt' to live in the Arab World in a period of transition and historic change. Taking H. U. Gumbrecht's seminal study "In 1926: Living at the Edge of Time" as its model, the project's major achievement will be an "encyclopedia of 2016" that enables users to 'jump right into' and to move around in post-revolutionary Arab everyday-worlds. In order to achieve its goal, the project focusses on two key areas of cultural production - literature and social media -, where topical issues and 'the meaning of life' are constantly discussed and data on bodily experience, emotions and affects are available. While each participant in the project has an individual research agenda in the field of his/her specialisation, s/he will also contribute to the common project of an 'encyclopedia of 2016' with entries agreed upon in regular team meetings. Selection and limitation of the material will be unavoidable, but at the same time maintain one of the basic ideas of a Gumbrecht'ian synchroneous cut, namely, to let the year 2016 'itself' suggest 'its' material and to let the sources 'speak themselves'. The project deepens our understanding of the contemporary Arab world by enriching current research on the region with an approach that exploits literary and social media sources to focus the Arab human being who is living and 'feeling' the post-revolutionary world of 2016. It uses and processes previously unresearched source material and develops new analytical and hermeneutical categories, in this way contributing to conceptualization in research on the contemporary Arab World. Fieldwork and exchange with related projects and research groups worldwide form an integral part of the approach and ensure international and cross-disciplinary cooperation as well as a constant adjustment of research questions and hypotheses.