2022

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2012

Utdannings- og forsk

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Sosialdepartementet

Helsedepartementet

Nærings- og handelsd

Utenriksdepartemente

Arbeids- og administ

Landbruks- og matdep

Arbeids- og sosialde

Barne- og familedepa

Medisin og helsefag

Humaniora

Samfunnsvitenskap

Oslo

Universiteter

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Ingen søknadstype

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strategies for achieving equity and inclusion in education, training and learning in democratic Europe

STRIDE will provide a new, comprehensive and comparative knowledge-base on effective education reforms, policy initiatives and interventions aimed at reducing inequalities in education, training and learning outcomes in Europe. STRIDE will do this through analyses of education reforms in national and regional systems, existing large-scale educational assessment data and existing longitudinal data on the causal link between educational and other social policies and inequalities in educational achievements. In examining the learning progress of students over time, STRIDE will closely examine to the range of intersectional variables such as socio-economic background, gender, (dis)abilities, migration status, home language, early childhood education and care (ECEC) attendance, which may affect learning outcomes in different ways in different contexts. The project will combine diverse methods, data and disciplines (comparative education, political science, education science, sociology) in innovative ways: mapping at national and regional levels on (1) education reforms in the past 25 years by policy analysis, (2) longitudinal trends of inequalities in educational achievement by quasi-experiment analysis of existing large-scale educational assessment data, and (3) effect of education reforms and interventions by analysis existing longitudinal data and registry data following student cohorts over time combined with a qualitative inquiry into policymakers' perspective. Through the involvement of national and European stakeholders, STRIDE will develop methodology and assessment tools for policy learning offering policymakers a toolbox of enhanced knowledge of what shapes educational outcomes over time and demonstrating the usefulness of longitudinal data in policy-making to reduce educational inequalities in the short, medium and long term.

dialoguing@rts – Advancing Cultural Literacy for Social Inclusion through Dialogical Arts Education

d@rts is a catalyst for increasing social cohesion and inclusion, using embodied performing arts activities to develop cognitive and affective cultural literacy. We recognise that the performing arts encompass mass-market consumer goods, as well as non-linguistic, embodied and social activities, providing massive opportunities for inclusive participation.
Our target groups comprise actors of all ages and social positions, especially in the school system and in community arts initiatives. We will empower these groups to be artistically active, dialogically related and culturally literate, giving them tools and motivation to improve their own situations and those of others within the overall frame of a cohesive European society, informed by global perspectives.
Using the post-colonial insight that culture is necessarily heterogeneous, d@rts has four related objectives:
1. Understand how performing arts activities relate to cultural literacy in official discourse and documents across partner countries
2. Use this understanding to build dialogues and co-create physical and digital actions with heterogeneous groups within our target audience
3. Develop assessment tools for these actions, enabling measurable growth in cultural literacy
4. Use our findings in recommendations for cultural and educational policies that build long-term social cohesion and inclusion
Based on these objectives, the overall outputs comprise:
1. Documentary, survey and participatory research findings
2. Performative DIALOGART actions for cultural literacy
3. Policy and practice recommendations to increase social cohesion via cultural literacy actions inspired by the performing arts
d@rts imagines new futures and creates hope and social cohesion through performing arts education. By creating participatory spaces and facilitating dialogues, we empower voices seldom heard. d@rts thus advances cultural literacy, and enhances social cohesion and resilience, to build an inclusive future for Europe.

REGULAR AND UNPLANNED CARE ADAPTIVE DASHBOARD FOR CROSS–BORDER EMERGENCIES

During cross-border health emergencies, health and care services may be overwhelmed by high numbers of patients requiring unplanned care. Delays and backlogs in regular care, as a result of the stretched health care system, leave millions of patients with regular care needs unattended, resulting in disastrous healthcare outcomes. If poor healthcare outcomes across the population are to be avoided, healthcare systems must become more resilient and flexible and allow for rapid changes in the care delivery services. RAPIDE’s aim is to develop, validate and demonstrate a portfolio of powerful tools that enable healthcare systems to build in robustness of decisions, resilience of the health care professionals and patients and flexibility in the modalities of care delivery, thereby maintaining access to regular care during health emergencies. 

RAPIDE emphasises opportunities for optimising in-hospital care, but also for relocating care from hospitals to community and home environments without loss of care quality. Thus, the project focuses on two closely-linked challenges – 1: Identifying and predicting how much care, and which care, needs to be moved along the care chain; 2: Identifying and verifying effective, feasible and acceptable ways to make this reconfiguration of care a reality. This will be achieved by (a) resource modelling, which builds comprehensive foresight and forecasting solutions and links them to patient flows optimization, along the whole chain of care, (b) selecting and implementing the best available tools to deliver regular care in new ways. To ensure usability, acceptability and equitable real-world value, RAPIDE will be co-designed and co-validated with stakeholders, from patients, GPs, clinicians and hospital managers to health ministries, pandemic-management and public health agencies. A Table Top Exercise and extensive communication and dissemination will raise awareness of the project’s successes.

Midlene fra MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2 fordelt på år

Midlene fra MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2 fordelt på fylker

Midlene fra MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2 fordelt på fagområde

Senior Researcher

En realistisk «ECOsimulator»  for offshorefartøy, hvor de aktuelle maskineri- og propulsjonssystemene på de aktuelle fartøy er korrekt fysisk modellert,  har vært etterspurt over lengre tid, spesielt fra offshore rederiene og Simsea.
Hovedmålsettingen er  derfor i hovedprosjektet å utvikle en avansert ECO simulator «kjørecomputer» for å kunne sammenligne ulike måter å kjøre de avanserte maskineri- og propulsjonssystem på, og lære sjøfolk å kjøre offshore fartøy mest mulig drivstofføkonomisk, men samtidig s ikkert.
Forprosjektets hovedformål er å gjennomarbeide og planlegge en skisse til et hovedprosjekt for å videreutvikle spesielt spisskompetanse innen avanserte maskineri- og propulsjonssystemer for å fremskaffe helt nye energiøkonomiseringssimulator produ kter og tjenester for offshore fartøy og andre avanserte fartøy, og også forbedre disse for vanlige handelsfartøy.
De største F&U utfordringene vil være innenfor å utvikle beregningsmetoder og fysisk modellunderlag for totale komplekse maskinerisystemer,  inkludert  nye energisystemer. Dette krever multidisiplin kunnskap og simulering for ulike sammenkoblede totale energisystem.
Dette vil være et første skritt for å utvikle simulatorene fra å være rene treningssentre til å kunne brukes i forskningsprosjekt . En slik utvikling av beregningsmodeller som gir økt fysisk forståelse for, og totalkunnskap om maskineri og propulsjonssystemene, vil også gi helt nye muligheter for å komme frem til nye innovative løsninger.
Simsea ønsker å bli første leverandør av sli k «økonomikjøring» simulator trening for offshore fartøy. Helt nye muligheter for slik opplæring vil gi et nytt marked.
Prosjektets resultater vil ha stor betydning for simulatorsenterets kunder m.h.p. å kunne redusere drivstofforbruket for deres fartøy.
 Miljøkonsekvenser: Ved å redusere drivstofforbruket på offshore fartøy med 10-20 %, er det antatt at bare båtene til Solstad og Eidesvik vil oppnå en total utslippsreduksjon av CO2 på ca. 250 000 - 500 000 tonn.

Forprosjekt for utvikling av simulator for planlegging og trening på mer energieffektiv operasjon av avanserte offshore fartøy

COVID-19 har blitt forbundet med uheldige helsemessige langtidseffekter. Akutt lungeskade kan bli etterfulgt av kronisk redusert lungefunksjon. COVID-19 kan også være forbundet med økt risiko for kronisk skade av hjerte- og karsystemet. Vedvarende tung pust kan være et symptom på både hjerte og lungeskade. Infeksjon med  SARS-CoV-2 viruset kan også direkte eller indirekte føre til skade i sentralnervesystemet.

Studiene som gitt holdepunkter for at COVID-19 er forbundet med økt risiko for kronisk lunge, hjerte eller hjerneskade har i stor grad vært basert på pasienter som har vært innlagt på sykehus. De fleste av disse studiepasientene har manglet detaljert informasjon om helsetilstanden forut for de ble rammet av COVID-19. Dette gjør det vanskelig å vite om det er COVID-19 eller annen sykdom som pasientene hadde før COVID-19 som bidrar mest til sykdomsobservasjonene som blir gjort. Helseinformasjon om pasienter med COVID-19 fra den generelle befolkning som ikke har vært innlagt på sykehus er begrenset. 

For å sikrere kunne fastslå langtidseffekter av COVID-19 på hjerte, lunge og sentralnervesystem, vil vi studere ikke bare pasienter som har vært innlagt sykehus, men også personer i den generelle befolkning som har testet positivt på SARS-CoV-2 og som tidligere har blitt undersøkt med omfattende tester av lunge, hjerte og hjernefunksjon. 

Gitt at COVID-19 er en ny sykdom, er det begrensede data om hvordan langtidseffekter kan best behandles. Vi vil derfor teste effekten av mulige behandlingsformer som har ulike angrepspunkt.

Long-term effects and sequelae of SARS-CoV-2 infection have become increasingly recognized. Acute lung damage may be followed by pulmonary fibrosis and chronic impairment of lung function. COVID-19 may be associated with increased risk of chronic myocardial and vascular injury, and persistent dyspnea may be a symptom of both pulmonary and cardiovascular injury. SARS-CoV-2 infection may also involve the CNS and directly or indirectly via immunological mechanisms lead to long-term sequelae. The studies suggesting that COVID-19 is associated with increased risk of chronic pulmonary, cardiovascular, and CNS injury are so far mainly based on retrospective analyses of convenience cohorts of hospitalized patients. Information derived from community-based cohorts is limited and based on cross-sectional data collection, making interpretation of the contribution of COVID-19 versus pre-existing disease to the observed pathology difficult. To overcome these limitations and to accurately assess the long-term cardio-pulmonary and CNS consequences of COVID-19, not only in hospitalized patient, but also in the general population, the current proposal will be based on prospective, longitudinal follow-up of complementary cohorts, i.e. hospitalized patients with confirmed COVID-19, community-dwelling individuals who tested positive for SARS-CoV-2, and individuals drawn from large population-based cohort studies who have previously undergone extensive pulmonary, cardiovascular, cognitive and neuropsychological phenotyping. Given that COVID-19 is a new disease, data on how to treat adverse long-term effects associated with COVID-19 are lacking. Accordingly, we will perform two separate randomized controlled trials testing three different interventions. The most critical challenges to be faced relate to the evolvement of the pandemic. Our principal efforts to mitigate this risk are efficient procedures for patient recruitment and collection of baseline data before widespread vaccination.

Long-term effects of SARS-CoV-2 infection: An interdisciplinary observational and interventional study program

Som nasjonal forskningsinfrastruktur har Biobank Norge (BN1 2011-15, BN2 2016-20, BN3 2020-24) vært helt sentral i etableringen av et moderne og avansert landsdekkende biobanknettverk ved alle partnerinstitusjoner og oppfylt en helt sentral forutsetning for å fremme fremragende forskning.
Biobank Norge 4 vil gradvis videreutvikles for å: i) møte nye og presserende behov knyttet til et nytt nasjonalt datalandskapet, tidligere ledet av Direktoratet for e-helse (NDE), nå FHI og Helsedirektoratet, ii) legge grunnlaget for å fremme persontilpasset medisin, og iii) utvikle biobanknettverket for å møte datakritiske, analytiske utfordringer som oppsto under COVID-19-pandemien med stor relevans for nasjonal beredskap generelt. På grunn av juridiske utfordringer med datadeling i skyløsning, ble utviklingen  HAP stanset, men BN er sterkt involvert i en alternativ løsning utviklet av universitetene basert på TSD (UiO), HUNT Cloud (NTNU) og SAFE (UiB). BN arbeider med en vei inn for tilgang til alle biobanker, en løsning som vil integreres med Helsedataservice og deres forskerportal for tilgang til registerdata.
For å nå våre mål samarbeider BN4 også med nasjonale og europeiske «søsterinfrastrukturer», inkludert andre Forskningsråds-finansierte infrastrukturer som ELIXIR, NorCRIN, NSC (Norwegian Sequencing Center) og BioMedData. BN4 vil støtte det pågående arbeidet på helsenorge.no for å legge til rette for en digital dialog med forskningsdeltakere og biobankdonorer. Denne synergien vil optimalisere bruken av de betydelige infrastrukturinvesteringer som allerede er gjort ved å utnytte ekspertise og kunnskap hos partnerinfrastrukturer. BN4 innebærer også en sammenslåing med MoBa sin infrastruktursøknad (iMoBa). Dette felles initiativet styrker BN4 vesentlig på flere områder, bl.a. gjennom en enhetlig og strategisk sammenhengende plan for utvikling av gode digitale administrative løsninger, inklusive databanker for tilbakeføring av analyseresultater som i sin tur kan benyttes av alle forskere etter søknad. Vi bidrar i videreutvikling av metadata- og visualiseringsverktøy for store genetiske databaser, og sammenstilling av et FAIR-kompatibelt, harmonisert genotypedatasett på tvers av kohorter, et viktig bidrag innen persontilpasset medisin.
BN har også et startet et strukturert  forskningssamarbeid med industrielle aktører, bl.a. med et oppstartsselskap delvis støttet av Forskningsrådet.
BN er sterkt involvert i den europeiske forskningsinfrastrukturen for biobanker, BBMRI-ERIC og leder gjennom NTNU, i samarbeid med BBMRI-ERIC, et nylig startet (01.01.2024) EU-prosjekt for å utvikle et nytt konsept for en europeisk forskningsinfrastruktur for store medisinske kohorter (INTEGRATE LMedC).

Going forward, BN4 will transition nto an exciting next phase of infrastructural development, targeted at: 1) new and urgent needs related to the rapidly evolving national data landscape under NDE, 2) laying foundations to advance precision medicine, and 3) tooling our network to respond to data-critical challenges that have emerged under the COVID-19 pandemic and have a clear relevance for national preparedness in general. In this work, BN4 dovetails closely with Directorate of e-Health to facilitate seamless integration of BN-related data on to a future centralized solution HAP. This includes piloting procedures for the first time with population-based data, which will lay the groundwork for future roll-out of other cohort studies and other types of biodata. In addition, the BN Dir for e-health interface will be instrumental in developing protocols to handle genetic data and will also play a vital role in other essential activities as reflected throughout this application. To achieve our goals BN4 collaborates closely with sister infrastructures such as ELIXIR, the NSC (Norwegian Sequencing Center), and BioMedData to achieve FAIRness with the genetic data. BN4 will also join ongoing work in helsenorge.no building tools that facilitate the dialogue with research participants and biobank donors. This synergy of efforts will greatly enable BN4 to leverage significant infrastructure investments that have already been made, avoiding duplicative efforts and exploiting expertise and know-how at our partner infrastructures. 
A novel feature of BN4 is our merger with the infrastructure proposal for MoBa (iMoBa). This joint initiative greatly strengthens BN4 on several arenas, including the development and implementation of a unified and strategically coherent plan for solutions within the Health Data Program, extending metadata and visualization tools to cover large genetic databases, and the assembly of a FAIR-compliant, harmonized dataset for research towards precision medicine.

Biobank Norway 4 - a national biobank research infrastructure

Pasienter med kols og hjertesvikt påfører helsevesenet stadig økende kostnader og tilhører de mest sårbare pasientgruppene, slik vi har sett under covid-19-krisen.

I prosjektet PyXy.ai, finansiert av Horizon 2020, samarbeidet Medsensio, Helgelandssykehuset og fem andre europeiske partnere om å utvikle en løsning som kombinerer AI-algoritmer, multiparametrisk medisinsk utstyr og en plattform for hjemmeoppfølging av pasienter med kroniske hjerte- og lungesykdommer. Målet med løsningen er å forbedre mulighetene for å behandle et større antall pasienter på et lavere omsorgsnivå, samtidig som den blir mer proaktiv for å unngå unødvendige forverrelser. Ved å bruke digital pasientoppfølging øker løsningen helsevesenets kapasitet til å nå ut til flere pasienter og over lengre avstander, uten å øke ressursbruken. Dette er svært relevant for å planlegge håndteringen av eldrebølgen, med økende antall kroniske pasienter, post-covid pasienter eller fremtidige pandemier.

Plattformen for digital monitorering av kroniske hjerte- og lungesykdommer vil ha en betydelig innvirkning på helsesektoren og samfunnet, både i EU og Norge, ved å resultere i kostnadsbesparelser og forbedret behandlingskvalitet.

Dette prosjektet hadde som mål å fremheve de norske partnernes bidrag og resultater, inkludert vitenskapelige og kliniske funn, løsningens fordeler og verdiforslag, samt tilgang til de innsamlede kliniske datasettene. Dette vil stimulere innovasjon i det norske helsevesenet og helseteknologimiljøet, øke kompetansen til helsepersonell innen bruk av medisinsk programvare med AI, og føre til nye forsknings- og utviklingsprosjekter med potensiell støtte fra Horisont Europa og nasjonale institusjoner.

The pyxy.ai project is a H2020-funded project with the primary objective to mature, optimise and demonstrate an AI-powered cloud-based system for patient’s lung health assessment and surveillance, which integrates an intelligent sensor device PyXy and software with novel machine learning algorithms to increase the efficiency and quality of care delivery to chronically ill patients. 
It will bring about significant impacts in the healthcare sector in terms of public health preparedness and response, improving health surveillance and care under a pandemic situation as well as in routine chronic care management in the evergrowing elderly community. This means impact on national, international and global levels.
The project results will also include a new clinical dataset with longitudinal multiparameter data from both chronic cardiorespiratory and COVID-19 patients, scientific, clinical findings around exacerbations and chronic disease management, the validation activities’ results, and a plan for international commercialization. 
The Norwegian participation in the project is represented by Helgeland Hospital (clinical partner) as WP participant and Medsensio AS (innovative SME) leading WP on the development of software-as-medical-device with novel AI algorithms aimed to automatically detect parameters of changes in the patient’s lung/health which none of the existing digital care/home monitoring providers can deliver today.
With the added value stemming from such novel methods, we see a need for supplementary funding for additional activities which will highlight the contribution and achievements of the Norwegian partners: scientific, clinical findings, opportunities and benefits of Medsensio’s solution, and access to the collected clinical data. This will encourage innovation in the Norwegian health care sector, share new medical knowledge, and give opportunities for new R&D and innovation projects with potential support from the EC’s and national funding programs.

Enhancing the impact of Pyxy.ai results and applying them to the Norwegian healthcare context

Over to år under COVID-19 regi har lært oss at pandemier kommer regelmessig og representerer store samfunnsutfordring som må møtes på en bærekraftig måte og med kunnskapsgrunnlag fra alle fagområder og godt samarbeid mellom akademia, offentlige institusjoner, næringslivet, frivillighet og politikkere. COVID-19 har også synliggjort og forsterket sosiale ulikheter i helse og i bruk av helsetjenester. Å finne gode løsninger i interaksjonsområdene mellom disse to samfunnsutfordringer, pandemier og ulikheter, kan være en viktig nøkkel til bedre beredskap for de neste pandemiene.

Under pandemien har myndighetene manglet kunnskapsbasert evidens som grunnlag for viktige avgjørelser som kunne ha uforutsette konsekvenser. Koordinering mellom etater og tjenester har blitt bedre i de siste to årene, men det er fortsatt forbedringspotensialle. Mer og bedre samarbeid mellom fagfeltene er nødvendig også i fremtiden for å takle slike utfordringer. Overrepresentasjonen av sårbare grupper som innvandrere, men også engasjement i det sivile samfunnet under pandemien peker også på at vi må inkludere flere aktører i lett på de beste løsningene. Mangfoldet i samfunnet bør utnyttes til en bedre forståelse av betydningen av sosial ulikhet, hvordan den slår ut for helse og livskvalitet og hvordan best forbedre beredskapen før neste pandemien inntreffer. 

De akademiske miljøene, helse og velferdstjenestene, den sivilet samfunnet, næringslivet og brukere mangler arenaer for utveksling av erfaringer og samrefleksjon om gode løsninger nå når pandemien forhåpentligvis roer seg ned. Derfor ønsker vi å arrangere en nasjonal konferanse under tittel «Pandemi, mangfold og sosial ulikhet» hvor relevante fagfelt og samfunnsaktører treffes for å jobbe mot en bedre fremtidige pandemiberedskap og god helse for alle.

Pandemisenteret nasjonal konferanse 2022: «Pandemi, mangfold og sosial ulikhet»

I forskningsprosjektet APT-R skal vi utvikle nye metoder og verktøy som gjør det enklere for kollektivselskap å hente innsikt fra sensordata. Kollektivkjøretøy samler daglig inn store mengder automatiske data. Det er disse automatiske kollektivdataene som gjør det mulig å gi passasjerene sanntidsinformasjon. Dataene lagres også av kollektivselskapene, og dette åpner opp for å bruke maskinlæring til å bygge kunnskap og gjøre prediksjoner.

Kollektivtrafikken er en viktig brikke i et bærekraftig transportsystem. For å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensing er det derfor ønskelig at flere reiser kollektivt. En virkning av covid-19 pandemien er derimot at færre reiser kollektivt, samtidig som biltrafikken har økt til et høyere nivå enn før pandemien. Hvordan blir utviklingen videre? For å kunne planlegge bedre, tilpasse seg endringer, og sørge for at kollektivtilbudet er både attraktivt og effektivt, er det viktig for kollektivselskapene å kunne utnytte potensialet som ligger i de store automatiske sensordatasettene. 

Gjennom et samarbeid mellom forskere innen statistikk, maskinlæring og transport, og aktører fra kollektivsektoren, skal vi forske fram metoder som gir kollektivselskap ny innsikt i reisemønstre og egenskaper ved kollektivsystemet. Vi skal utvikle et verktøy, et åpent kodebibliotek i programmeringsspråket R, som har metoder spesielt utviklet for automatiske kollektivdata. Slike datasett har både en romlig dimensjon og en tidsdimensjon. Hvert stopp med buss (eller trikk, t-bane, tog, etc.) genererer én ny dataregistrering med antall passasjerer som går av og på, og den faktiske ankomst- og avgangstiden. Dette gir mulighet for en rekke detaljerte analyser og med moderne statistiske metoder for rom-tid data vil vi modellere både passasjerstrømmer, trafikkflyt og forsinkelse. 

APT-R er et samarbeid mellom Transportøkonomisk institutt, NTNU, Norsk Regnesentral, og kollektivpartnerne Entur, Kolumbus og AtB.

The key role of public transport in a sustainable transport system is explicitly acknowledged in UN SDG 11.2 and in the National Climate Plan. The national zero-growth goal state that all growth in urban passenger transport should be by the modes walking, cycling and public transport. Last year, the COVID-19 pandemic put an abrupt stop to the steady increase in public transport trips seen over the past decade. This has been inevitable when the recommendation has been to avoid public transport if possible. The pertinent question, however, is whether people will fully return to the public transport system after the pandemic, and if, and in what ways, mobility demand and travel behaviour have changed. In the years to come, data-driven learning, monitoring, planning, and prediction will be important for the public transport sector to balance supply with demand and operate efficient and attractive services for the citizens. 

Today, most public transport authorities (PTAs) collect large-scale automated passenger counts and vehicle location data. APC-AVL data enables real-time information to the passengers, but the detailed sensor data also provide insights into actual travel behaviour and system performance. Archived APC-AVL data has a great and untapped potential to help PTAs build evidence-based grounds for their planning and operation decisions. 

The APT-R project will bring together researchers focusing on the development of machine learning methods, with applied transport researchers and practitioners from the domain of public transport to explore new methods and models for leveraging insights from APC-AVL data. The project will develop novel machine learning methods for large-scale space-time network data and build an open-source R-package tailored for APC-AVL data. The R-package will serve as a toolkit for professionals from the public transport sector and be a platform for research and innovation in the fields of transport, statistics, and machine learning.

Analysis of Public Transport Data: Building an Open-Source Library in R

Undersøkelse av pandemiens virkninger på det norske forskningssystemet trinn 2

Covid-19-pandemien endret samfunnet over natten. De langvarige smitteverntiltakene medførte økt stress, ensomhet og bekymring for mange. Disse vanskene kan ha satt i gang eller eskalert eksklusjonsprosesser fra helse og velferd som kan vedvare etter pandemien. CoV-clusion tar sikte på å gjøre tjenester bedre rustet for proaktiv innsats mot familier og å gjøre samfunnet bedre forberedt på fremtidige kriser ved å øke kunnskapen om hvordan familiers sårbarhet henger sammen med eksklusjonsprosesser før, under og etter Covid-19. Kunnskapen fra CoV-clusion skal bidra til å nå fire viktige mål: 1) Utvikle sårbarhetsprofiler (VulProFs) for lettere å identifisere sårbare familier; 2) Finne måter å forhindre potensielle negative effekter av endrede arbeidsforhold eller arbeidsledighet blant foreldre; 3) Finne måter å sikre støttende pedagogiske rammer for barn i skolen; og 4) Tilrettelegge for proaktive tjenester.

Kunnskap fra CoV-clusion kan ha store gevinster, utover de vitenskapelige. Lovgivere og beslutningstakere kan bruke kunnskapen til å ta mer kunnskapsbaserte beslutninger under fremtidige kriser, mens tjenester og skoler kan bli bedre rustet å møte behovene til familier og barn. For familier kan også kunnskapen bidra til bedre tilgang til relevante tjenester, og at tjenestene blir bedre i stand til å finne og oppsøke familier som trenger deres hjelp.

Prosjektet er forankret i FamilieForSK-prosjektet ved Folkehelseinstituttet, med et omfattende nettverk av nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. FamilieForSK-dataene inkluderer perspektiver fra foreldre, barn, familieterapeuter og barnehagepersonell om familiedynamikk, trivsel og psykisk helse. Familiene er rekruttert fra familievernkontor over hele Norge og har i skrivende stund deltatt i seks datainnsamlingsrunder. Den sjette runden er omfattet av prosjektplanen i CoV-clusion, sammen med koblinger til nasjonale registre for å få ytterligere informasjon på familienes levekår og bruk av helse- og velferdstjenester.

CoV-clusion aims to make services better positioned to provide proactive efforts towards families and make society better prepared for future crises by increasing our knowledge about how family vulnerability is linked to exclusion processes before, during and after Covid-19.  This will be achieved through the objectives addressed in the following four scientific working packages: 1) Developing vulnerability profiles (VulProFs) to identify vulnerable families from different perspectives; 2) Preventing negative effects of changing job demands or job loss; 3) Securing supportive educational contexts for children; and 4) Facilitating proactive services. 
Theoretically, CoV-clusion builds on The Covid-19 Family Disruption Model introduced by Prime et al. (2020) early in the pandemic. This framework describes how pre-existing family vulnerability along with social disruption during a crisis may collectively influence parent, child and family wellbeing. We will test this model within the Norwegian welfare context, and expand it by exploring and nuancing family vulnerability and addressing the role of education and mental health and support services within the model.
The project will be anchored within the dedicated FamilieForSK research group at the Norwegian Institute of Public Health, with a comprehensive and multidisciplinary network of national and international partners. Using the longitudinal FamilieForSK-study will put CoV-clusion in a unique position to answer questions that are typically confounded by measurement problems. FamilieForSK includes perspectives on family dynamics and wellbeing from parents, children, family therapists and childcare staff. Families were recruited from family counselling centres across Norway and have already participated in five waves of data collections. A sixth wave is featured in the CoV-clusion project plan, together with linkages to national Registers to obtain an additional perspective on families’ welfare and service use.

Improving Services’ Proactive Efforts: The Impact of Covid-19 and Vulnerability on Exclusion from Health and Welfare (CoV-clusion)

Dagens utslippsreduksjoner er langt fra tilstrekkelige for å nå målene i Parisavtalen, noe som fordrer netto null klimagassutslipp innen 2050. Samtidig er det en fare for at arbeidet med avkarbonisering nedprioriteres på grunn av Covid-19-pandemien og den resulterende økonomiske nedgangen. CLIMREC vil kartlegge betingelsene for at stater investerer i avkarbonisering også i økonomiske nedgangstider. 
    Forskning tyder på at nedgangstider gjerne får så vel enkeltpersoner som regjeringer til å prioritere fornyet økonomisk fremgang fremfor klima. Nedgangstider medfører imidlertid også muligheter for grønn økonomisk vekst, f.eks. ved at økonomien stimuleres gjennom investeringer i utslippsfri infrastruktur (som jernbane), elektrifisering av transportsektoren (flere ladestasjoner), strengere krav til energieffektiviteten i nybygg, og mer fornybar energi. CLIMREC vil kartlegge i hvilken grad klima blir prioritert som del av de viktigste utslippslandenes anstrengelser for å få økonomien på fote igjen etter Covid-19. 
    CLIMREC fyller både et empirisk og et teoretisk tomrom i litteraturen om klimapolitikk. Prosjektet vil kombinere sammenliknende analyser av alle G20-landenes økonomiske stimuleringspakker med detaljstudier av åtte økonomier på ulike utviklingsnivåer (Canada, India, Kina, Mexico, Storbritannia, Sør-Korea, Tyskland og USA). To faktorer er trolig viktige for at noen land prioriterer klima sterkere i sine stimuleringspakker enn det andre land gjør. Den første faktoren er den relative styrken til ulike innenlandske økonomiske interessegrupper. Den andre er i hvilken grad landets politiske system åpner for påvirkning fra interessegrupper. Vi tror at høy prioritet til avkarbonisering i stimuleringspakker er minst sannsynlig i land der interessegrupper har relativt god adgang til politiske prosesser, samtidig som det finnes sterke interesser knyttet til olje, gass eller kull.

Meeting the Paris Agreement’s goals requires net zero GHG emissions by 2050. Yet, current emissions reductions are inadequate and the Covid-19 pandemic and the ensuing economic downturn might detract policymakers from decarbonization efforts. What conditions lead governments to invest in decarbonization in an economic recession? Existing research shows that economic downturns often cause individuals and governments to prioritize growth over climate. Yet recessions also offer an opening for decarbonization through stimulus spending on infrastructure, transportation electrification, building efficiency, and clean energy technologies. CLIMREC will comprehensively analyze climate-related post-pandemic stimulus spending in G20 economies. We will identify the drivers of such spending by combining cross-national comparative analysis of spending packages with in-depth case studies of four advanced and four emerging economies. We expect that two factors determine whether and how governments use stimulus spending to invest in decarbonization: the relative strength of domestic economic interests and the permeability of the policymaking process to interest group influence. 
The unexpected and near-simultaneous onset of the recession globally enables us to consider green recovery efforts across both advanced and emerging economies and to examine the importance of pre-existing factors minimally influenced by the crisis itself. It also enables us to avoid endogeneity problems, as countries suffered the same external shock irrespective of pre-existing economic and political factors.   
CLIMREC fills both an empirical and a theoretical void in the literature on domestic climate politics. The unique nature of the current recession and the universal use of stimulus packages to aid economic recovery offers an opportunity to revisit debates about the trade-offs between environment and growth and allows us to build a cross-national explanation that addresses gaps in existing research.

Climate Politics During Recessions: Examining Drivers of a Green Economic Recovery

KORT
I prosjektet skal vi utvikle et tiltak for å fremme god mental helse hos ungdom. Prosjektet er et samarbeid mellom skolehelsetjenesten i flere kommuner, interesseorganisasjoner, ungdom, og forskere fra RBUP og PROMENTA forskningssenter. 
En nylig nasjonal kartlegging blant helsearbeidere fant et stort behov for effektive tiltak for ungdom med sammensatte vansker, og at emosjonelle problemer er den vanligste årsaken til at ungdom oppsøker hjelp. Forskning viser at mentale helseproblemer har sammenheng med hvordan vi forholder oss til intense følelser, som vi kan ha glede av, men som også kan føre til impulsive eller destruktive handlinger. Å være oppmerksom på følelsene og ta bevisst valg også når de er intense kalles emosjonsregulering, og forskning tilsier gode effekter av tiltak som rettes mot emosjonsregulering. 
Utvikling av tiltaket
Vi har identifisert strategier som bidrar til effektiv emosjonsregulering hos ungdom. Disse funnene må tilpasses norske skolehelsetjenester og ungdom. Derfor vil ungdom, helsesykepleiere, brukerorganisasjoner og forskere være med i utviklingen av tiltaket. Samutviklingen vil være gjennomgående i utvikling, testing og tilpasning av tiltaket, og det vil være fokus på at helsesykepleiere skal kunne gjennomføre tiltaket med tiden og ressursene til rådighet og at tiltaket skal oppleves som nyttig for ungdom. Målet er å skape et effektivt, kortvarig og fleksibelt tiltak for å forebygge mentale helseproblemer hos ungdom. 
Optimalisering av tiltaket
Tiltaket vil evalueres og testes i flere stadier, gjennom jevnlige tilbakemeldinger fra samutvikling, intervjuer med helsesykepleiere og ungdom, og en app for ungdom som får tiltaket. Til sist vil ungdom fra flere skoler delta i en studie som skal teste effekten av tiltaket. Basert på resultatene kan tiltaket tilpasses videre og/eller innføres i flere skolehelse -og andre førstelinjetjenester.

Adolescence is a time for prolific change; biologically, socially, and cognitively. Although many flourish in adolescence, bringing positive experiences and habits with them into adulthood, adolescents increasingly struggle with mental health problems such as anxiety and depression. The accelerating threat of climate change and the constraints imposed upon us due to the covid-19-pandemic exacerbates this development. Meanwhile, Norwegian frontline health care workers report lacking tools to aid adolescents seeking help for mental health problems, despite the high prevalence of such consultations. We will develop and test an intervention that targets a single underlying factor associated with a range of mental health problems – emotion regulation. The ability to endure or accept intense negative emotions or having strategies to employ when overcome by them may counteract and modify the development of mental health problems into disorders. Emotion regulation may therefore be an optimal target for frontline services in promoting resilience and good mental health. In this project, the use of Multiphase Optimization Strategy and feedback loops enables a malleable intervention and a fully transparent process in which adolescents, practitioners and researchers engage equitably. In a factorial experiment, we will test the intervention’s effect and the interplay between intervention elements, including delivery methods and implementation strategies. This warrants an intervention that is relevant for adolescents and practitioners, and that can prevent a range of mental health problems, addressing the need for local preventive mental health care services for youth. It will also generate empirical evidence on implementation and supervision factors of relevance to other service systems. The project will be located at the Regional Centre for Child and Adolescent Mental Health and involves collaboration with PROMENTA, WHO’s Healthy Cities, and several Norwegian municipalities.

Early Prevention of Mental Health Problems: Co-Creating and Optimizing a Brief Evidence-Based Intervention for Adolescents (KORT)

De siste 40 årene har økonomisk politikk vært bygget opp rundt prinsippet om at velferdsstaten skal forsikre enkeltpersoner - og ikke til bedrifter – mot økonomiske svingninger. Tommelfingerregelen har vært “beskytt arbeidstakerne, men ikke jobbene deres”. Aktiv industripolitikk, i form av statsstøtte til bedrifter eller bransjer har lenge vært ansett som en relikvie fra 70-tallet. Siden begynnelsen av 1980-tallet har vestlige lands næringspolitikk vært basert på prinsipper om effektivitet og konkurranse snarere enn på inngrep. Ideen har vært at politiske myndigheter bør fokusere på makroøkonomiske rammebetingelser og å sikre velfungerende markeder. Disse prinsippene har i stor grad blitt fulgt av norske beslutningstakere gjennom flere økonomiske nedgangstider de siste tiårene. I den pågående Covid19-krisen ble imidlertid disse prinsippene i stor grad satt til side, både i Norge og i mange andre land. Omfattende støtteordningene ble etablert som ga direkte lån og kontantstøtte til foretakene som ble rammet av krisen. 
Med dette som bakgrunn fokusere det forskningsprosjektet på to spørsmål: Er Covid19 krisen så forskjellig fra andre kriser at det rettferdiggjør at man hiver alle prinsipper over bord? Dette handler om kilden til krisen og hvordan den utspant seg. Hva har vært effekten av de massive støtteordningene? Hjalp de bedriftene til å overleve, eller utsatte de bare konkurser? Kriser er kjent for å sette i gang omstillingsprosesser. Hvilken rolle spilte støtteordningene? Forserte de omstillingen eller hindret til effektiv omstilling? 
Vår ambisjon er å produsere forskning som kan bidra til bedre krisehåndtering i fremtiden. Det vil vi søke å gjøre gjennom forskning som kan (i) kaste lys på krisers natur, deres likheter og deres forskjeller og hvilke lærdommer som er overførbare;  (ii) gi ny innsikt om virkningen av krisetiltak og alternative tilnærminger; og gjennom kartlegging av myndighetenes databehov knyttet til politikkutforming i krisetider.

For the last 40 years, economic policy has been built around the principle that the welfare state should provide insurance to individuals – and not to firms – also in the time of recession. Since the beginning of the 1980s, advanced countries’ economic policy directed towards the business sector has in general been based on a principle of efficiency and competition rather than on intervention. Facing the Covid19 crisis these principles were largely disbanded.  
Against this backdrop, we set out to address two important questions:  
1. Is the Covid19 crisis different from other crises such that the policy-shift is warranted?  
2. What were the effects of compensating economic policy measures?  
Our research project grows out of an ambition that its’ insights will improve governmental capacity to handle future crises. While crises may differ, they have crucial aspects in common. They are often triggered by factors beyond the control of governments, but where government actions will determine how it evolves. While appropriate policies may mitigate a crisis, policy missteps may exacerbate it.
The two broad questions are assessed through seven work packages (WPs). The basis for the fundamental policy shift is addressed in WPs 1, 3, 5 and 6, whereas the second broad question, regarding effects the implemented policies, will be studied in WP 2, 3 and 4. Potential gains from improved information for decision making during a crisis will be studied in WP7. All WPs build on extensive use of detailed, linkable, micro data.
WP1: Covid19 - A Unicorn or just another slump? Firm dynamics and reallocation
WP2: The dilemmas of temporary layoff-schemes
WP3: Saving the right firms from bankruptcy? Targeted firm support schemes
WP4: Human capital investments during unemployment
WP5: Markets, price-setting and adaption to policy
WP6: Covid19 and the drop in sales: Regulations or adaptations, compliance and trust
WP7: Basis for decision making: Feasible vs actual information in real time

Principles under pressure? A study of governmental crisis management

Forbedringer i et lands velstandsnivå henger nært sammen med forbedringer i hvor mye landet klarer å produsere per arbeidstaker. Utviklingen i produktiviteten har imidlertid vært svak i mange rike land på mye av 2000-tallet. Spørsmålet nå er om covid-19 pandemien vil bidra til å øke produktivitetsveksten igjen. 

Å flytte kapital og arbeidskraft til sterke bedrifter og næringer hvor de kan bidra til høy verdiskapning er bra for produktivitetsveksten. Pandemien førte til store negative endringer som kunne ha veltet svake bedrifter, men myndighetene i mange land satte inn diverse støttetiltak til næringslivet. Tiltakene kan ha hindret kapital og arbeidskraft i å flytte seg fra svake til sterke bedrifter og næringer, men de kan også ha reddet bedrifter som i vanlige omstendigheter er produktive virksomheter. 

Det første formålet med dette prosjektet er å undersøke viktigheten av fordelingen av kapital og arbeidskraft for produktiviteten i flere vestlige land. Vi vil med det bringe innsikt om hindringer for bevegelse av kapital og arbeidskraft mellom bedrifter, sektorer og regioner. For å belyse økonomiens virkemåte, vil vi dra nytte av lokale sjokk og strukturelle endringer utløst av internasjonale markeder, funn av naturressurser og endringer i offentlige utgifter. Vi vil også studere konkurser, nedleggelser, graden av konkurranse på arbeidsmarkedet og fordelingen av talent.

Det andre formålet med prosjektet er å studere hvordan bruken av kapital og arbeidskraft i økonomien påvirkes av offentlige tiltak iverksatt i krisetider. Tiltakene vi vil studere inkluderer skatteendringer, lånegarantiprogrammer og kontantoverføringer.

Advanced economies have experienced a slowdown in productivity growth since the early 2000s, and it has been particularly stark since the financial crisis. The recent covid-19 crisis could increase productivity growth by igniting reallocations of labour and capital, or it could prolong the period of low productivity growth. The answer depends on economies' flexibility in moving capital and labour across firms and sectors as well as on the actions of governments.

The objective of this project is twofold. First, we will provide estimates of the importance of misallocation of capital and labour for productivity in several western economies and point to key mechanisms. We will obtain estimates of the extent of frictions hindering capital and labour moving across firms, sectors and regions. To this end, we will take advantage of episodes of local shocks and structural change triggered by changes in international markets, natural resource discoveries and public spending. We will study aspects of modern market economies that are key for an efficient allocation of capital and labour, namely bankruptcies or plant closure, the degree of competition in the labour market and the allocation of talent.

Second, we will identify effects of public policy measures implemented in the times of crisis on the reallocation of capital and labour. The question is whether these improve or worsen the factor allocations. We will study several tax changes seen under the financial crisis and the covid-19 crisis, where firms were allowed to shift their tax bill over time. We will also investigate effects of cash transfer program to firms and the loan guarantee program to firms implemented during the covid-19 crisis.

The project seeks to move the international frontier and build a strong research environment in Norway.

Economic crisis and the allocation of capital and labour

Har du noen gang lest historier om 5G -mobilmaster som sprer COVID 19? Eller at EU støtter masse ulovlig innvandring? Hvis du noen gang har lest et innlegg på sosiale medier som ser ut til å fiske etter en sterk følelsesmessig reaksjon, spesielt frykt, er det en god sjanse for at det var feil- eller desinformasjon eller falske nyheter. Folk som deg og meg har blitt et mål hvor noen ønsker å gi oss sterke følelsesmessige reaksjoner - fra nysgjerrighet til avsky eller frykt - enten for å tjene penger på antall klikk eller bruke frykt for å øke vår tvil til våre egne myndigheter og hva vi normalt ville vurdere som pålitelige informasjonskilder. Vår potensielle mistillit til våre myndigheter og/eller våre naboer kan bidra til sosial ustabilitet, spesielt under en krise.
FAKENEWS-prosjektet fokuserer på hva folk gjør i kriser, spesielt i lys av økt feil- og desinformasjon som kan brukes til å villede folk, øke mistillit til myndigheter eller andre og forverre en krisesituasjon. Vi spør: Hvordan påvirker de siviles oppfatninger av trussel og påfølgende handlinger samfunnets tillit og motstandskraft i møte med kriser? Norge og Sverige er begge kjent som samfunn med høy tillit. Sverige og Norge håndterer imidlertid ikke krise på samme måte. FAKENEWS undersøker de norske og svenske reaksjonene på to kriser: COVID-19-pandemien og migrasjonskrisen 2015, og hvordan tillit og motstandskraft (vår evne til å motstå eller tilpasse oss endringer på grunn av krise) ble påvirket under disse to krisene. Vi er spesielt interessert i virkningene av feil og desinformasjon på tillit i samfunnet og dertil hørende motstandskraft. Dataene som samles inn vil bli brukt til å sammenligne institusjonelle retningslinjer og juridiske tiltak, med hvordan folk selv følte og reagerte på disse krisene. Forskningsresultater fra vår dataanalyse, scenarioutvikling og øvelser vil bli delt åpent via sosiale medier, seminarer og med beslutningstakere for å bidra til akademiske og offentlige debatter.

FAKENEWS applies an interdisciplinary focus – law, media studies and security studies (social sciences and humanities), technology and societal security, and health sciences (psychology) - to the ways civilians identify and react to the abstract and intangible threat of disinformation, and the subsequent interaction during crisis between civilians, civilian organisations and authorities, and at times, militaries. FAKENEWS does so through developing theory and methods of ”trust,” and "resilience," as well as understanding the nature of "threat," applied to Norwegian and Swedish case studies focusing on the COVID-19 pandemic, and the civilian reactions to the migration crisis of 2015. The focus is on what people do in crisis, particularly in light of increased mis- and disinformation that can be used to mislead people and exacerbate, rather than reduce, a crisis situation. Norway and Sweden are both well known as societies with high trust levels. Sweden and Norway do not handle crisis in the same way, however.  FAKENEWS examines the Norwegian and Swedish reactions to the COVID-19 pandemic and the use of disinformation during the migration crisis as a hybrid threat to create destabilisation in a society.  We further examine to what degree Norwegians and Swedes contribute to societal resilience - the capability of resisting or mitigating a threat. We ask: How do civilian perceptions of threat and subsequent actions affect societal trust and resilience in the face of crisis? The data collected will be used to compare with institutional policies and legal measures, to expose any inconsistencies or contradictions between institutional and civilian practices of resilience. Through an extensive dissemination plan TRUSTING FAKENEWS will inform policy and training tools including scenarios and exercises, and add to academic and public debates.

Disinformation and people: Impacts on societal trust and resilience

Modeller som brukes til å prognoser og som hjelp til utformingen av økonomisk politikk, inneholder relasjoner som har blitt estimert på data fra før Covid-19, og dermed fra før nedstengning, fall i økonomisk aktivitet og høye ledighetstall. Et viktig spørsmål for modellbrukere er derfor hvordan sammenhengene som representerte normal atferd for bedrifter og husholdninger før Covid-19, har blitt påvirket av pandemien og av politikkresponsen. En målsetting med prosjektet er å lukke dette kunnskapshullet.  En annen målsetting er å bidra til utvikling av metoder som kan redusere de negative konsekvensene for modellbaserte framskrivninger og analyser, av framtidige pandemier og andre kriser. Dette vil inkludere metoder som kan bidra til relativt rask avdekking av brudd i sammenhenger, slik at implikasjoner for økonomisk politikk kan vurderes raskt, noe som som kan påvirke hvor godt økonomien kommer ut av framtidige kriser.         
Prosjektet vil inkludere undersøkelser av hvordan tidligere kriser har påvirket modellenes atferdsrelasjoner, spesielt finanskrisen i 2008/09 og krisen som ble utløst av oljeprisfallet i 2015/16.  Disse krisene hadde sin opprinnelse i ulike deler av det økonomiske system, og politikkresponsen ble dermed også forskjellig.  Mer kunnskap om graden av robusthet av modellrelasjoner under de forskjellige krisene kan øke nytteverdien av modellene i framtiden. Under en pandemi vil politikktiltakene være motivert av liv og helse. Politikkopplegget vil imidlertid ha konsekvenser for økonomien som helhet. Prosjektet vil utforske mulighetene for samtidig framskrivning av helse og av det økonomiske systemet, noe som er en stor forskningsmessig utfordring på feltet.    
Covid-19 krisen har påvirket nasjonaløkonomien i alle land.  Prosjektet inneholder derfor komparative analyser. Formålet er å undersøke om institusjonelle forskjeller og forskjellig politikkrespons har påvirket økonomisk aktivitet, ulikhet og arbeidsledighet under og etter krisen.

Economic forecasts and policy judgement, and decisions are often based on relationships between economic variables that have been estimated by the use of data. There is a need for knowledge about how the relationships that normally govern the behavior of firms and households have been changed by the Covid-19 pandemic and by the policy responses.  
Relationships that represent economic behavior make up the core of macroeconometric models that are developed as tools for forecasting and policy analyses. The project aims to close the knowledge gap about model robustness by investigating how the relationships in models of the Norwegian economy have changed during the Covid-19 pandemic. The project includes an extended investigation of earlier crises, namely the financial crisis of 2008/09 and the crisis brought about by the large reduction in oil prices in 2015/16.  These crises have originated in different parts of the economic system, and the policy response have been different. Improved knowledge of the robustness of model relationships with respect to different crises can increase the usefulness and relevance of models for the policy decisions during future crises. 
The project aims to contribute to the R&D of methods that may mitigate the consequences of non-robustness for forecasting and for policy analysis during future pandemics and other sudden disruptions to the economy. 
The policy responses during a pandemic are motivated by health issues, but will have consequences for the economy in whole.  In this project, the joint forecasting of public health and economics system will be explored which is major R&D challenge in this field.
The Covid-19 crisis has affected all national economies. The project will therefore include comparative analyses of the crisis. The goal is to investigate empirically whether institutional differences and different policy responses have significantly affected the economic performance during and after the crisis.

Model invariance and constancy in the face of large shocks to the Norwegian macroeconomic system

Dette prosjektet analyserer de økonomiske effektene av kornaviruspandemien i Norge. Prosjektet fokuserer både på de aggregerte svingningene og på fordelingseffektene av politikken som ble iverksatt. Prosjektet er organisert i tre deler og sammenlikner Norges erfaringer under pandemien med andre viktige økonomiske begivenheter i Norge og med erfaringer fra andre land.

Den første delen av prosjektet fokuserer på den økonomiske volatiliteten som fulgte etter at en rekke sjokk påvirket norsk økonomi våren 2020. Dette inkluderte store svingninger i oljeprisen og valutakursen og nedstengningen av visse sektorer som en respons på pandemien. Målet er å bygge en makroøkonomisk modell over økonomiens respons på de forskjellige sjokkene. Modellen kan isolere effektene og brukes til å sammenlikne Norges erfaring med pandemien med andre kriser landet har gått igjennom. Prosjektet vil også sammenlikne dette med erfaringene fra Sverige og Danmark.

Den andre delen av prosjektet studerer fordelingseffektene fra pandemien og tiltakene som ble implementert. Effektene var ujevnt fordelt over forskjellige sektorer da noen ble helt stengt ned, mens andre kunne gå over til å jobbe hjemmefra. Det er viktig å forstå hvordan husholdninger på forskjellige punkter av inntektsfordelingen responderte på disse endringene. Prosjektet vil analysere implikasjonene av forskjellige responser for økonomien som helhet ved å anvende en moderne makroøkonomisk modell som har bygget inn ulikhet mellom forskjellige husholdninger.

Den tredje delen av prosjektet bidrar med en analyse av fordelene og ulempene ved forskjellige lands tilnærminger til spredningen av pandemien. Strategiene innebar avveininger mellom de økonomiske kostnadene ved å bekjempe viruset og helsefordelene man kunne oppnå. Via en kost-nytte analyse kan beslutningstakere lære mer om disse avveiningene. Dette vil være viktig når man skal vurdere valgene som ble tatt i Norge, og når vi skal forberede oss til å håndtere fremtidige pandemier.

I 2023 arbeidet prosjektgruppen i hovedsak med forarbeid knyttet til prosjektene i del 1 og 2. Dette inkluderte blant annet beardbeiding av datasettet som er kjøpt inn til prosjekter i del 2, og planlegging og litteraturgjennomgang knyttet til prosjekter i del 1. Makrogruppa i Statistisk sentralbyrå fikk imidlertid i oppdrag å skrive en omfattende rapport til Frontfagsmodellutvalget, og dette oppdraget inkluderte medlemmene i denne prosjektgruppa. Det medførte en utsettelse av mye av arbeidet knyttet til dette prosjektet, og ubenyttede prosjektmidler ble derfor overført til 2025. Stipendiaten tilknyttet prosjektet er i ferd med å fullføre kurskravene ved Universitetet i Oslo og er i gang med sin første vitenskapelige artikkel.

This project is organized in three work packages (WPs). WP1 is concerned with modelling the aggregate fluctuations that the Norwegian economy went through during the pandemic. First, the goal is to empirically establish the set of shocks that affected the economy at this time. These range from large movements in external factors such as the oil price and the exchange rate, to the domestic policies of shutting down certain sectors and the behavioral responses to the pandemic itself. A second goal is to a provide a macroeconomic model of the economy’s response to the set of shocks. Such a model can isolate the effects of different shocks and policies. Therefore, the model can be used to contrast Norway’s experience during the pandemic with counterfactual scenarios involving different policy choices and with other crises the country has gone through. In addition, we will cooperate with Konjunkturinstitutet in Sweden and the DREAM-group in Denmark to compare the pandemic crisis in Norway to the experience of those countries.

WP2 will also study aggregate fluctuations, but will do so in with a basis in micro data. WP2 will study the distributional consequences of the policies that were implemented during the crisis as well as the behavioral response from households at different points in the income distribution. Data from debit card transactions can allow us to capture the sudden change in behavior during the spring of 2020, and a modern macroeconomic model with heterogeneous agents can then allow us to study the aggregate implications of these changes.

WP3 focuses on the different approaches to dealing with the spread of infection that were adopted across countries. Through a cost-benefit analysis of the different strategies to fight the coronavirus, policy makers in Norway can learn more about the trade-offs involved. This will be a crucial input into an assessment of the choices made in Norway, and in the preparation for dealing with pandemics in the future.

Norway’s experience of and response to the coronavirus pandemic

Som et tiltak for å begrense koronapandemien har ordninger med hjemmekontor drastisk endret en stor del av arbeidslivet slik vi kjenner det. Organisasjoner planlegger nå for langvarig bruk av fjernarbeid og hjemmekontor, og både arbeidsgivere og ansatte navigerer i et komplekst landskap. Å forstå hvordan denne nye måten å organisere arbeidet på påvirker ansatte er viktig for å muliggjøre fjernarbeid som er bærekraftig og produktivt for organisasjoner og samfunnet som helhet. REMOTE tar sikte på å øke forståelsen av muligheter og utfordringer for ansatte i eksterne arbeidsordninger for å sikre ansattes arbeidshelse og fortsatte arbeidsprestasjoner over tid. Spesielt vil REMOTE fokusere på tre svært relevante temaer: 
(1) Jobbkarakteristikker – Hva kjennetegner arbeidsdagen på hjemmekontoret? Hvordan sikres ansatte tilstrekkelige arbeidsressurser og håndterbare utfordringer / hindringer for å fremme optimal arbeidsmotivasjon?
(2) Ledelse - Hvordan oppfattes ledelse fra hjemmekontoret? Hvordan kan ledere legge til rette for ansattes motivasjon fra avstand?
(3) Jobbrestitusjon - Hva er konsekvensene av den nye dynamikken mellom jobb og hjem? Hvilke implikasjoner har hjemmekontoret for muligheten til å restituere fra arbeidet? 
I tillegg tar REMOTE sikte på å få en bedre forståelse av hvordan disse fenomenene oppleves av subpopulasjoner av arbeidstakere, spesielt ansatte med omsorgsansvar for barn. For å studere disse relasjonene vil REMOTE gjennomføres basert på metodiske tilnærminger som muliggjør analyse av både langsiktige og kortsiktige effekter. Ved å koble perspektiver på jobbkarakteristikker og ledelse med strategier for jobbrestitusjon, vil REMOTE gi økt innsikt i arbeidsforholdene som trengs for å sikre og legge til rette for sunt og produktivt fjernarbeid.

Hjemmesider: https://www.usn.no/forskning/hva-forsker-vi-pa/okonomi-ledelse-og-regulering/organisering-og-ledelse/fjernarbeid-for-alle-betydningen-av-motivasjon-og-restitusjon-for-arbeidsrelatert-helse-og-prestasjon-ved-hjemmekontor-remote/

The global outbreak of Covid-19 rapidly and drastically has changed how and where work is done. This sudden practice with widespread use of home-office has led to thinking of it as a more permanent way of organizing work and researchers have estimated that about 40% of jobs can be conducted from home. Expectations are therefore that many organizations will continue to allow, and even encourage, working from home also after the pandemic. The new reality with more extensive use of home-office has led to a debate about its implications for both employees’ performance and work-related health. In this project, we propose that one way to get a common understanding of the opportunities and challenges of remote work is by looking at the underlying psychological and motivational processes of it. Indeed, we know quite a lot about what motivates employees at work and the role of work motivation for employee performance and work-related health where work characteristics and management of employees both are important factors. Yet the motivational aspects of these factors within remote working arrangements is lacking in the existing literature. In addition, a home-office situation can greatly interfere with employees’ job recovery processes (i.e., the process of reducing or eliminating physical and psychological strain symptoms that have been caused by work after work hours). With more use of home-office, job recovery may be particularly important to pay attention to, as these processes can be in jeopardy giving negative consequences for work-related health. Accordingly, three focus areas are highlighted in the project: 1) work characteristics of remote work; 2) management of remote workers; 3) job recovery processes in remote work arrangements. In addition, a part of the project aims to explore whether relations within these focus areas are somehow different for employees with caregiving responsibilities for children.

Remote work for all: Implications of motivation and job recovery for work-related health and performance in the context of home-office

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) erklærte nylig at vi lever i en «pandemisk tidsalder» med et økende antall og hyppigere utbrudd av sykdommer spredt mellom dyrearter, inkludert mennesker. Slike sykdommer kan potensielt forårsake fremtidige pandemier som vil ha sterk innvirkning på samfunn og økonomier. Industrielt jordbruk og husdyrhold er blant de avgjørende drivkreftene bak den pandemiske tidsalderen. Disse landbruksindustriene er nå i ferd med å tilpasse seg overfor mulige fremtidige pandemier. I dette kritiske samfunnsvitenskapelige prosjektet skal en gruppe geografer utføre feltarbeid blant bønder og produsenter av fjærfekjøtt, statlige og overstatlige byråkrater, industriledere og andre i Norge og Danmark. Med et politisk økologisk perspektiv skal prosjektet undersøke hvordan tidligere og pågående fuglepandemier påvirker fjærfebønder og slakterier i de to landene. Prosjektet skal også undersøke hvordan produksjonen av fjærfekjøtt endres for å tilpasse seg og muligvis forhindre en ny pandemi. Fokuset vårt er ikke bare på menneskene som produserer og spiser fjærfe, men også på trekkfuglene som finnes i området deler av året, så vel som de ulike mikrobene som finnes i menneskelige og ikke-menneskelige kropper. Vi skal dermed utforske relasjoner mellom de ulike artene som er involvert i industriell fjærfeproduksjon.

Prosjektet har som mål å utvikle nye begreper og teorier for å forstå de komplekse forholdene som impliseres i produksjonen og fremveksten av sykdommer med pandemisk potensial, samt den varierte responsen blant bønder og produsenter med å tilpasse seg en pandemisk tidsalder.

Future pandemics will emerge more often, spread more rapidly, and destroy more lives and economies unless there is transformative change in high-risk activities like globalized industrial livestock production, warn leading global experts associated with the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Our objective is to develop a pioneering political ecology approach to illuminate the role and impacts of industrial meat production in the context of this “Pandemic Era”. Amongst numerous recent pathogenic outbreaks, a devastating global avian pandemic is unfolding, and European countries and industries are not exempt. Industry actors attempt to adapt and remain profitable, yet they face an unruly nature, from wild birds to bacteria, as well as the shifting interests of States and broader public. This project will be the first political ecology investigation of these unfolding developments. We identify Norway and Denmark as unstudied cases where we will conduct a fieldwork-based study of responses to and framings of the drivers and impacts of pandemics among regulators, industry leaders, farmers, and processing plant workers. Building upon recent calls for interdisciplinary social science that is empirically grounded yet theoretically ambitious enough to capture the complex relationships between industrial meat production and the Pandemic Era, this project will mobilize the conceptual toolkits of political ecology, geography and agrarian studies to push this research frontier. Conceptualizing industrial poultry production as a particular organization of society, nature and interspecies relations in globalized capitalism, we seek to understand how past and ongoing pandemics reshape the entanglements of these aspects and the futures of all species embroiled in it. We will thus more fully illuminate the complexity of the Pandemic Era to enable the required transformative change.

Pandemic Entanglements: The Political Ecology of Industrial Meat Production in the “Pandemic Era”

Tre måneder etter den første bølgen av Covid i Norge, sommeren 2020, svarte over 100.000 av deltakerne i Koronastudien på et spørreskjema der vi spurte hvordan de følte seg. Vi ble overrasket over at så mange av de som hadde hatt covid sa at de følte at de hadde fått en dårligere helse enn tidligere. Likevel hadde de over 1000 covid pasientene og over 100.000 andre deltakerne omtrent like mye tungpust og plager fra luftveiene så vi måtte lete andre steder etter en forklaring på hvorfor en del av de som hadde hatt covid følte seg dårlige. 
Heldigvis hadde mange av deltakerne også beskrevet hvordan de følte seg og det vi fant overrasket oss: covid pasientene nevnte hukommelsesplager 100 ganger så ofte som de som ikke hadde hatt covid. 
Vi forsto med en gang at covid påvirker hjernen på en eller annen måte og at det ville bli viktig å utforske dette videre og det er dette vi gjør i dette prosjektet der vi vil se på hvordan covid påvirker hukommelsen i detalj og hvordan helsen til de som har hatt covid utvikler seg i tiden etter sykdommen.

The Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus-2 (SARS-CoV-2) causes COVID-19, a potentially fatal disease. More than 100 million people have been infected, and 2 million deaths have been reported. The World Health Organization (WHO) declared COVID-19 a pandemic on March 11th, 2020. The long-term outcome of COVID-19 is not known, but the novelty of the disease, the severe symptoms in some patients, the dissemination of the virus throughout the body, and initial reports of medium-term negative health effects as well as our own data all argue for follow-up studies of COVID-19 patients. 

In the proposed project, we will combine Norwegian Registries with a large cohort of COVID-19 patients and controls to characterize the long-term health of COVID-19 survivors.

The proposed project is based on a prospective cohort study that has already started. A group of committed researchers led by Arne Søraas have established a new cohort of 176.000 participants. All participants have completed an extensive baseline questionnaire and up to three follow-up questionnaires. The study has already obtained and used data from the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases (MSIS) and now plans to conduct a large-scale follow-up study of more than 4000 COVID-19 patients and controls through several other Norwegian registries. 

The project will thus provide high-quality, empirical knowledge about the long-term health consequences of COVID-19.

The project will be led by the principal investigator (PI) and specialist in Infectious diseases, Arne Søraas, MD, PhD, together with an epidemiology team from Imperial College, London, the Cancer Registry of Norway, and the epidemiologist in our group. In addition, the investigations of memory after COVID-19 will be led by the PI and a neurocognitive team from the Department of Psychology, University of Oslo.

Long-term health effects of COVID-19 - the Norwegian Corona Cohort

Koronapandemien er dette århundrets hittil største trussel mot folkehelsen. Selv om Norge har klart seg rimelig godt, med få dødsfall, er det usikkert om og i hvor stor grad selve sykdommen og tiltakene som ble iverksatt for å bremse spredning av viruset, har påvirket den psykiske folkehelsen. Foreløpige tall tyder på at enkelte grupper av befolkningen har fått økte psykiske plager under pandemien.

Forskningsprosjektet C-Me vil bruke data fra den norske Mor, Far og Barn-undersøkelsen (MoBa) der mer enn 90 000 familier med barn født mellom 1999 og 2009 har bidratt med informasjon om psykisk og fysisk helse ved å fylle ut spørreskjema med jevne mellomrom. Siden mars 2020 har deltakerne svart på korona-relaterte spørsmål og gitt informasjon om kroppslig og psykisk helse annenhver uke. Vi har også tilgang til genetiske data fra blodprøver for flertallet av deltakerne i MoBa. I dette prosjektet vil dataene fra MoBa også kobles med diagnosedata fra nasjonale helseregistre.

En viktig styrke ved C-Me er at vi har informasjon om den psykiske helsen for MoBa-deltakerne også fra tiden før pandemien, noe som gjør at vi kan følge utvikling i helsetilstand gjennom de ulike fasene av pandemien. Vi har også informasjon fra flere medlemmer i hver familie, slik at vi kan undersøke hvordan det å være smittet, ha hjemmeskole, eller være permittert påvirker den enkelte og familien som helhet. En annen styrke er at vi med data på genetisk sårbarhet for psykisk sykdom kan undersøke hvordan gener og miljø spiller sammen. Gjennom et etablert nordisk samarbeid kan vi sammenligne hvordan den psykiske helsen i Norge har vært sammenlignet med land med høyere smittetrykk.
 
C-Me vil ikke bare undersøke effekter av koronapandemien, men også hvordan mennesker håndterer individuelle og samfunnsmessige påkjenninger generelt. Koronapandemien kan dermed brukes som modell for å studere hvordan brå endringer i dagliglivet og det å leve med usikkerhet over tid påvirker den enkeltes psykiske helse.

The spread of Covid-19 represents the largest global health crisis of this century. Although Norway so far has successfully limited spread of the virus, preliminary evidence indicate that the population's mental health has been negatively affected. Now there is an urgent need for high-quality, longitudinal and multinational research on mental health, including pre-Covid-19 data. 

C-Me will use longitudinal and genetic data from the largest birth cohort study ever conducted – the Norwegian Mother, Father and Child cohort (MoBa) including pre-Covid-19 data, linked with diagnostic data from health registries to answer key questions regarding the mental health impact (i.e. anxiety, depression, eating disorders) of Covid-19 in the adolescent and adult population. We will delineate mental health trajectories from before, during and after the pandemic and investigate to what extent mental health (symptoms and disorders) are predicted by pre-pandemic characteristics (e.g. previous disorders, social disadvantage) and peri-pandemic factors (e.g. job loss, Covid-19 infection, home-schooling). Crucially, our project enables unique investigations of gene-environment interplay in the development of mental health problems during the pandemic. We also capitalize on already funded Nordic-Estonian research infrastructures and will compare Covid-19 mental health impact across five countries. 

The resulting empirical platform will provide suggestions on how adolescents and adults can best be supported to resume to normal life, or the “new normal”. Knowledge obtained will be crucial for adapting healthcare policies to improve the health and wellbeing of vulnerable groups after the pandemic, and to prepare healthcare policies for future crises. C-Me will provide unique insight into the development of mental health problems and resilience, with high relevance beyond the pandemic situation.

Covid-19 and impact on mental health: a longitudinal, multi-national study (C-Me)

De nordiske kommunene er viktige for å håndtere kriser i samfunnet. Strategiene vedtas kanskje sentralt, men de iverksettes lokalt. POLYGOV-prosjektet er en sammenlignende studie av krisehåndtering, organisering og funksjonsmåten til lokaldemokratiene på Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark med bakgrunn i den ulike håndteringene av COVID-19-pandemien. Tesen som leder prosjektet er at landenes institusjonelle valg med hensyn til lokal og regional styring er viktige faktorer for å forstå deres evne til å organisere, koordinere og håndtere COVID-19-pandemien. Prosjektet sammenligner de lokale og regionale koordinerings- og håndteringsstrategiene som ble brukt da pandemien utspilte seg fra mars 2020 til dags dato, inkludert vaksinasjonsstrategiene. Det unike med prosjektet er at det utnytter det eksepsjonelle læringspotensialet som ligger i en komparativ analyse av institusjonelle data og data om faktisk kriseatferd i de nordiske styringssystemene. Det overordnede målet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av pandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. Resultatvariablene inkluderer lokal ulikhet i helse (sykdom, død og vaksinasjon) og sosial sikkerhet (økonomiske og sosiale tiltak). Forskerteamet består av forskere fra ni nordiske universiteter i de fem nordiske landene, inkludert Færøyene, Grønland og Åland. Håndteringen av pandemien studeres gjennom fire perspektiver: juridisk, folkehelse, styring og organisering. Det empiriske grunnlaget er nordiske rettskilder, flere kvantitative datasamlinger (spørreundersøkelser og registerdata) samt strategiske casestudier. Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan man på en god måte opprettholder og videreutvikler bærekraftig demokratisk lokal og regional styring i kriser.

The POLYGOV project is a comparative study of the crisis management, organisation and functioning of local democracies in Iceland, Norway, Sweden, Finland and Denmark against the backdrop of the divergent handling of the COVID-19 pandemic. The thesis guiding this project is that the countries' recent institutional policy choices with respect to local and regional governance are important determining factors for their capacity to organise, coordinate and manage the COVID-19 pandemic. The project compares the local and regional coordination and management strategies employed as the pandemic has unfolded from March 2020 to date, including the vaccination strategies. The uniqueness of the project is that it takes advantage of the exceptional learning potential inherent in a comparative analysis of institutional data and data on actual crisis behaviour in the Nordic governance systems. The overall goal is to identify the differences in the Nordic countries’ handling of the pandemic and the outcomes thereof and to relate these differences to public policy, governance, organisation and management. The outcome variables are variation in local inequality in health security (illness, death and vaccination strategies) and social security (economic and social measures). The research team consists of scholars from nine Nordic universities in five Nordic countries, including the Faroe Islands, Greenland and Åland. The processes are studied comparatively through four perspectives: legal, health, governance and organizational. The empirical basis for the POLYGOV project is: Nordic legal sources, several quantitative data collections (surveys and register data) and strategic case studies. The project will provide knowledge on how to maintain and develop sustainable democratic local and regional governance in a crisis. As part of the responses to the pandemic, we must maintain the inclusive Nordic welfare models providing public health, social security, equality and economic growth.

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Forprosjekt for utvikling av simulator for planlegging og trening på mer energieffektiv operasjon av avanserte offshore fartøy

Tildelt: kr 0,15 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Finansieringskilder

Temaer og emner