JPI Urban Europe: Simulations for innovative mechanisms for the selforganizing City: testing new tools for valuecapturing

Om prosjektet SimsCity prosjektet studerer potensialet for egenorganisering og samarbeid i byutviklingsprosesser. Det er designet for å utforske grunnsteinene i samarbeidsrelasjoner, det vil si omfang av tillit, villighet til å ta risiko samt forståelsen av hva som er rettferdig fordeling i mellom aktører som inngår forpliktende samarbeidsprosjekter. Hensikten er å lære mer om egenorganisering og samskaping i byutvikling. Bakgrunn for prosjektet I likhet med europeiske byer utvikles norske byer gjennom fortetting og transformasjon. I Europa har slike transformasjonsprosesser vært ledsaget av betydelig offentlig engasjement. Stram økonomi gjør at byutvikling i framtiden i større grad må baseres på initiativ fra grunneiere, utbyggere og sivilsamfunnet. Det er derfor viktig å forstå mer om hvordan aktørene selv organiserer seg. I Europa ser en også betydelige initiativ fra sivilsamfunnet i byutviklingen. Lokalbefolkningen i engelske byer har for eksempel fått rett til å fremme egne planinitiativ, og i Belgia går grupper av boligsøkere sammen om å skape sitt eget boligtilbud ? som en reaksjon på prisstigningen i byene. Samtidig har vi liten kunnskap om kraften og samarbeidskulturer i slik egenorganisering. Forskningsdesign og metode For å utforske dette har SimsCity prosjektet tatt i bruk metoder fra atferdsøkonomi og gjennomført ulike former for eksperimenter. Alle eksperimentene er utformet som spill. I prosjektet skisseres ulike beslutningssituasjoner som skal være gjenkjennelig for de aktuelle aktører (utbyggere, konsulenter, planleggere, innbyggere). Spillene går ut på at aktørene bes om å forta bestemte handlinger og vurderinger knyttet til de skisserte situasjonene. Vurderingene oppsummeres og resultatene sammenliknes for ulike typer aktører, ulike rammebetingelser og ulike land. -I et spill ble eiendomsutviklere, deres konsulenter og planleggere invitert til å spille et spill om bidrag til investeringer i fellestiltak i et fiktivt utbyggingsprosjekt. Spillet var konstruert slik at den enes bidrag påvirket avkastningen til en selv og de andre aktørene. Nøyaktig samme spill ble spilt i Norge, Belgia og Nederland. Dette gav forskerne mulighet til å sammenlikne graden av tillit, risikovillighet, og tilbøyelighet til å inngå i forpliktende samarbeid for ulike type aktører og på tvers av land. - I spill nummer to ble designet for å identifisere hva som oppfattes som rettferdig fordeling mellom ktører som har inngått i koalisjoner om byutviklingsprosjekter. Ulik kapasitet, bakgrunn og betydning påvirker hvem som vil samarbeide og kan også påvirke oppfatninger om hvordan avkastningen skal fordeles. Forskerne konstruerte koalisjon-situasjoner der aktørene hadde ulik viktighet for gjennomføringen av prosjektet, og bad aktørene fordele avkastningen. Samme spill ble gjennomført i alle de fire landene. Denne gangen var det studenter fra relevante fagutdanninger som spilte. - Et tredje spill er rettet mot sivilsamfunnet: I Belgia går nå innbyggere sammen for å etablere egne boligselskap. Som et ledd i å utforske villigheten til å satse egne midler i et slikt boligtilbud gjennomførte vi et spill spesielt designet for å belyse akkurat dette. I spillet blir deltakerne presentert ulike økonomiske modeller for samfinansiering, og ulike former for oppfølging - og spurt om villighet til å satse. Også disse spillene er gjennomført med studenter innenfor relevante studier i Norge, Nederland, England og Belgia. Fellesnevneren i alle spillene er at de utforsker grunnlaget for mobilisering til samarbeid og samskaping innenfor byutvikling. Hva har vi funnet: Den største gevinsten i SimsCity er knyttet til metodisk uttesting. En konklusjon er at eksperimenter er godt egnet til å belyse samarbeid og potensialer for egenorganisering og samskaping i byutviklingssituasjoner. Prosjektet har også funnet kulturelle forskjeller innenfor byplanleggingsfeltet. Blant annet er tilliten innenfor dette feltet større i Norge enn i de andre landene. I alle landene er tilliten større mellom like aktører, enn mellom ulike. Når det gjelder risikovillighet er den generelt lav for aktører involvert i byutvikling, og lavest i Nederland og Belgia. I Norge ser vi også at kalkulert risiko er har mindre effekt på samarbeidsvilligheten enn generell usikkerhet. En bieffekt av eksperimentene er at det å delta i spill-situasjoner skjerper spillernes forståelse av betydningen av samarbeid og potensialene som ligger i å danne koalisjoner. Dette er verd å merke seg for praktikere som skal løse komplekse utfordringer der markedsaktører, planleggere og sivilsamfunnsaktører møtes. For å få sammenliknbare data på tvers av land er det nødvendig at det spilles nøyaktig samme spill. Diskusjonene rundt design av spill har også klargjort ulikhetene mellom landene mht. hvilke rolle myndigheten tar og i handlingsrommet private aktører og sivilsamfunnsrepresentantene.

-

To regenerate European cities, urban transformation (like the redevelopment of brownfield sites or docklands) has become a powerful, but often also problematic strategy. Anticipating less public sector involvement, this project seeks to develop innovative development strategies and tools that promote and stimulate the collaboration of e.g. property owners, residents, retailers and companies in taking the initiative for urban transformation themselves. Examples of these strategies include business improvem ents districts and urban land readjustment. We call this the self-organizing city. The researchers will conduct experiments with planning practitioners and other stakeholders to investigate possibilities of international policy transfer within Europe, of successful strategies that are used in one country to be used in other countries as well.