Ageing population and social reforms in China: Consequences for economic growth and global climate

Populærvitenskapelig sammendrag I 2014 rangerte tidsskriftet The Economist 1-barnspolitikken I Kina som verdens tredje viktigste tiltak når det gjaldt å unngå utslippet av klimagasser, etter Montreal-protokollen mot ozon-skadelige kjemikalier og framveksten av kjernekraft og vannkraft. Dette illustrerer med all tydelighet at befolkningsvekst er en sterk driver av global oppvarming, og at befolkningsutviklingen også vil ha stor betydning fro klimaet framover. Befolkningsveksten avtar i de fleste områder i verden, men ingen steder så raskt som i Kina. Den ventede baby-boomen da 2-barnspolitikken ble innført i 2017 uteble. I løpet av vår prosjektperiode har det blitt enda tydeligere at sosioøkonomiske rammebetingelser som boligpriser, arbeidsforhold, reisetider til arbeidssted hindrer både 2-barnsfamilier og reproduksjon ? selv for mange med høy utdanning og stabile arbeidsforhold. Sosial infrastruktur for barnehager og familieliv har ikke blitt prioritert gjennom 3 tiår med høy økonomisk vekst. Kinas befolkning ventes å nå toppen rundt 2030 og andelen eldre 65 år og eldre vil være så henimot 30 prosent. Nærmest ubegrenset tilgang på arbeidskraft har lenge gitt Kina ekstra vekstkraft, men etter 2011 har arbeidsstyrken avtatt. Dette kan ventes å få global betydning ? Kina er en stor eksportør og i seg selv et enormt marked. Spørsmål om total befolkningsstørrelse sier oss nok om potensialet for å produsere og konsumerer framover, og hva klimaeffekten framover kan bli. For å vurdere dette bruker vi en global økonomisk modell i kombinasjon med en demografisk modell. Beregninger viser at demografiske detaljer som aldersfordelingen innen yrkesbefolkningen og yrkesdeltakelsen innen aldersklasser har stor betydning for utviklingen i økonomisk vekst og utslipp av klimagasser. For Kina vil projeksjoner der vekst i arbeidsstyrken antas å følge vekst i hele befolkningen overvurderer økonomisk vekst sammenliknet med et scenario der arbeidsstyrken beregnes ut fra aldersklassers yrkesdeltakelse. BNP overvurderes så mye som 10-15 prosent for Kina i 2050 og rundt 5 prosent for verden som helhet. Bare India med sin unge befolkning vil undervurdere den framtidige veksten (4-8 prosent). CO2-utslippene til Kina vil være overvurdert med 5-8 prosent i 2050. En konklusjon for Kinas vedkommende vil være at framtidige utslipp av CO2 kan være klart overvurdert hvis ikke demografiske detaljer som aldersstruktur og tilhørende yrkesdeltakelse blir tatt hensyn til i scenarioer. Aldring kan også påvirke økonomisk utvikling og klima via endringer i forbruksmønsteret. Vi har analysert statistisk hvordan alder og kjønn påvirker forbruket i en gjennomsnittshusholdning. I tillegg tar vi hensyn til at forbruksmønsteret påvirkes av urbanisering og kjønn. Å skille mellom kjønn kan være viktig for Kina som lenge har hatt en skjev gutt-jente fordeling blant nyfødte. For hver kategori av konsumgoder endres etterspørselen over livsløpet og det er markert forskjell mellom by og land. Endringer i total befolkningsstørrelse påvirker forbruket i husholdningene langt mindre enn virkningen av aldring og urbanisering. Det betyr at totalt privat konsum er relativt stabilt under vekslende befolkningsprojeksjoner og nivået på økonomisk vekst. Vår studie viser at innføring av en grunnpensjon som matcher fattigdomsgrensen for befolkningen på landsbygda vil gi marginalt utslag på økonomisk vekst, og bidra til høyere inntektsnivå blant landbefolkningen, men den er ikke bærekraftig hvis befolkningsutviklingen følger en lav bane. I tilfellet med lav befolkningsvekst senkes BNP 2.5% i 2050. Å øke pensjonsalderen til 65 år vil gi henimot 3 prosent høyere BNP i 2050 og kompensere for en lav befolkningsvekst

Studien viser at forskjell mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse har neglisjerbar effekt på vekst og klimagassutslipp. Derimot har det stor betydning om man tar hensyn til detaljer i demografisk utvikling, som aldersfordeling innenfor arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen. BNP overvurderes så mye som 10-15 prosent for Kina i 2050 og rundt 5 prosent for verden som helhet. Bare India med sin unge befolkning vil undervurdere den framtidige veksten (4-8 prosent). CO2-utslippene til Kina vil være overvurdert med 5-8 prosent i 2050. En konklusjon for Kinas vedkommende vil være at framtidige utslipp av CO2 kan være klart overvurdert hvis ikke demografiske detaljer som aldersstruktur og tilhørende yrkesdeltakelse blir tatt hensyn til i scenarioer. Pensjonsreformen på landsbygda påvirker ikke veksten av betydning, men er ikke bærekraftig for offentlige finanser dersom befolkningen følger FNs lave vekstbane.

Demographic development is an important driver of economic growth. The size of the work force largely determines the production capacity and the gender and age balances affect the composition of demand, the saving rate and requirement for pensions and social services. The question we raise in this proposal is: What are the implications for greenhouse gas emissions and global climate of various prospects of population paths, including age and gender biases in China? This issue is of global dimension and interest as China is accounting for 27 per cent of global CO2 emissions. Further, economic activities and emissions worldwide might be affected as China has 12 per cent of global GDP and 10 per cent of world export. We will study to what extent the ageing of China might affect economic growth, energy use and climate emissions, taking into account the age and gender composition and based on various assumptions on demographic development and population policies. We will adopt an overlapping generation (OLG) version of a computable general equilibrium (CGE) model for China and make scenario analyses along population and policy scenarios, including climate policies. Based on scenarios from the integrated economy-demography model we will calculate the future emissions paths and run climate models for climate impact assessment.