Utvidet evaluering av skjeletthelse hos gris ved hjelp av computer tomografi (CT)

Norsvin var i 2008 det første avlslaget i verden til å ta i bruk avansert billeddiagnostisk computer tomografi (CT, CAT-skanning) i utvalget av råner til avl. Bildene ble først brukt til automatisk kvantifisering av kjøtt- og fettprosent, og senere validert for manuell scoring av osteochondrose i ledd i BIONÆR-prosjektet «Robust gris» 199598. I prosjekt 244212 «Utvidet bruk av CT» skulle man undersøke om andre utviklingsmessige problemstillinger i skjelettet; kalv-/hjulbeinthet, pukkel-/dokkrygg og skulderbladsfasong forbundet med bogsår også kunne scores på CT. Dersom problemene viste seg å skyldes arvelig predisponert osteochondrose ville det være mulig å redusere forekomsten gjennom seleksjon og derigjennom oppnå forbedret helse, velferd, varighet og produktivitet for norske griser. Hva gjelder kalv-/hjulbeinthet fant man at osteochondrose var den desidert vanligste problemstillingen i vekstplatene. Man fant også at sykdommen hadde samme årsak i vekstplater som i ledd, og når årsaken er den samme er den arvelige predisposisjonen sannsynligvis også lik. Grisene som ble undersøkt i prosjektet hadde rette bein, men moderne griser når slaktevekt ved ca. 5 måneders alder og kalv-/hjulbeinthet fra osteochondrose i vekstplater begynner først å bli synlig fra 5 måneders alder oppover. Osteochondrose i vekstplater er derfor muligens ikke så viktig for slaktegriser, men man bør allikevel sannsynligvis selektere mot sykdommen i de CT-skannede rånene slik at avlspurkene får rettest mulige bein som blir jevnest mulig belastet og derfor minimalt disponert for klauv- eller leddproblemer i høyere alder. For dokk-/pukkelrygg undersøkte man ryggen til 37 griser med uheldig score fra eksteriørbedømming, og fant overraskende nok at ryggvirvlene til 30 av grisene hadde fullstendig normal fasong på CT. Én forklaring er sannsynligvis at osteochondrose hadde ledet til leddbetennelse/osteoartritt i de små fasettleddene på en side av ryggen i tre av grisene; disse grisene kan ha kompensert med positur og fått uheldig eksteriørscore pga. bløtvevsbetennelse mens ryggvirvlene hadde normal fasong. I de 7 grisene som hadde unormal fasong hadde osteochondrose i virvelkroppene ledet til skjeve enkeltknokler og skjeve sammenvokste knokler. Knokler som var kortere på undersiden bulet opp og gav pukkelrygg, mens ryggen foran og bak ofte bulet motsatt, i fravær av endret knokkelfasong. Denne sekundære, motsatte bulingen kan ha vært mer merkbar på overflaten, noe som illustrerer hvor utfordrende det kan være å eksteriørbedømme griserygger. Osteochondrose oppførte seg annerledes i skulderblad enn de fleste andre steder, og ledet til beinpåleiringer som gav permanent endring i skulderbladets fasong. Det ble utviklet dataprotokoller for automatisk uthenting og karakterisering av skulderbladets fasong, som så ble brukt for å beregne arvegrad og korrelasjon med bogsår. I praksis betyr dette at Norsvin nå kan selektere CT-skannede råner for optimal skulderbladsfasong hos avlspurker ved ett enkelt tastetrykk på en datamaskin. Norsvin hadde allerede det mest avanserte opplegget for CT-evaluering av osteochondrose i ledd, kjøtt- og fettprosent. Osteochondrose opptrer imidlertid andre steder og er den viktigste, arvelig predisponerte sykdommen som påvirker utformingen av et bærekraftig skjelett. CT er optimalt egnet for helkroppsscoring av osteochondrose, men manuell avlesning er for arbeidskrevende til å være praktisk gjennomførbart. Det er allerede mulig å selektere for optimal skulderbladsfasong ved ett enkelt tastetrykk, og vi kan nå se hvordan vi må gå frem for å få til det samme for osteochondrose i vekstplater og rygger. Det fulle potensialet til prosjekt 199598 og 244212 blir først realisert når automatisk avlesning blir utviklet, og vi håper å få anledning til dette i fremtiden ettersom det vil sikre at Norsvin fortsetter å ha det mest avanserte, omfattende og sofistikerte opplegget for å sikre helse, velferd, varighet og bærekraft i svineproduksjon i verden.

Siden 2008 har norske svineprodusenters samvirke, Norsvin, brukt avansert billeddiagnostikk i form av computer tomografi (CT) for å velge hvilke råner som skal bli fedre til den neste generasjonen griser. Med CT kan man måle kjøtt- og fettprosent i levende individer. I prosjektet «Robust gris» fra 2010-2014 ble også bruk av CT til å undersøke den arvelige sykdommen osteochondrose som kan gi løse biter i ledd, smerte og bevegelsesproblemer hos både slaktegris og avlsgris også utredet. Formålet med prosjektet det nå søkes om er å undersøke muligheten for å utvide bruken av CT til å omfatte andre viktige problemstillinger i skjelettet som potensielt også kan skyldes arvelig osteochondrose. Problemstillingene det gjelder er beinstillingsfeil (hjulbeint/kalvbeint), ryggform (nedoverbrutt rygglinje, såkalt dokkrygg) og formen på skulderbladet, da særlig former som kan disponere for utvikling av trykksår over bogen hos avlspurker. Utfordringene i prosjektet er at det må identifiseres minst 10 griser som må gå ut av produksjon eller avl på grunn av hver av de tre aktuelle problemstillingene. Disse grisene må undersøkes med CT før det gjennomføres full obduksjon av de relevante skjelettdelene for å stille en definitiv diagnose av årsaken. Det viktigste spørsmålet i prosjektet er å svare på om problemstillingene skyldes ren anatomisk utforming, ervervet eller arvelig sykdom, inkludert arvelig osteochondrose. Anvendelse av resultater er direkte avhengig av svaret på dette spørsmålet: dersom problemstillingene skyldes arvelig sykdom så kan forekomsten av slike problemer reduseres gjennom målrettet utvalg av individer til avl. Observasjonene i prosjektet vil da danne grunnlaget for anbefalinger for hvordan slikt utvalg kan gjennomføres basert på CT undersøkelse av levende råner.