BIOSMART: Managing the transition to a "smart" bioeconomy

En overgang til bioøkonomien vil innebære utviklingen av en ny økonomisk sektor basert på bruken av biologiske ressurser. En slik overgang vil være viktig for Norge. Formålet med forskningsprosjektet Biosmart, som var aktivt mellom 2015 og 2019, var å utforske hvordan man i Norge kan få til en god overgang til et bioøkonomisk samfunn - hvordan man best kan forberede næringer, regjering og samfunnet på den kommende bioøkonomiske overgangen. En av de første oppgavene biosmartprosjektet gjorde var å utføre en undersøkelse av den norske bioøkonomisektoren. Det var 1315 personer som deltok i undersøkelsen som ble utført i 2016. Deltakerne gav informasjon om næringsaktiviteter, deres tilgang på biologiske ressurser og vurderte kvaliteten og tilgangen på de biologiske ressursene. 80 prosent av deltagerne i undersøkelsen kom fra primærnæringene (jordbruk, skogbruk og akvakultur), de fleste kom fra jordbruket. Undersøkelsen ble brukt til å konstruere fire fremtidige «visjoner» av bioøkonomien: en kunnskapsdreven bioøkonomi, en etterspørselsdreven bioøkonomi, en regulert biokonomi, og en biøkonomi styrt av samfunnets holdninger. Senere på året i 2016 ble det satt i gang sju fokusgrupper som med et bredt spekter av deltakere fra hele landet i mange alderskategorier og fra mange yrkesgrupper. Få av deltakerne hadde en forståelse av hva bioøkonomi var før møtene fant sted. Da bioøkonomi ble forklart vekket dette stort sett entusiasme blant deltakerne. Deltakernes positive holdning gjaldt også, med viss unntak, for de radikale teknologiske sidene ved bioøkonomien. Noe av det deltakerne i fokusgruppene så på som positivt ved bioøkonomien var at den representerte et naturlig svar på klima, miljø og ressursutfordringen vi står ovenfor. I biosmartprosjektet ble de også utviklet et system for å identifisere de beste stedene for bioøkonomisk utvikling basert på ressurstilgang og transportnettverk. Dette har gjort det mulig å utforske ideelle steder for etablering av bioøkonomiske næringsklynger basert på mulig verdiskapning ut fra ressurser og infrastrukturen rundt dem. Prosjektet hadde også en gruppe forskere som så på mulig verdiskapning i bioøkonmien. Disse analysene viste stor variasjon mellom de bioøkonomiske sektorene. To av sektorene med potensiell stor vekst var jordbruk og fiske. En annen gruppe forskere analyserte verdiskapning fra innovative næringsklynger, og fant at det skjer mer samarbeid på tvers av næringsklynger - ikke bare innenfor de enkelte klyngene. Lillian Hansen gjorde ferdig doktorgraden sin tidlig i 2020 som en del av Biosmartprosjektet. Doktorgraden utforsket den bioøkonomiske overgangen i Norge. Lillian starter i ny jobb ved SINTEF i februar 2020 der hun vil forsete å bruke de innsiktene hun erkjente i doktorgradsarbeidet. Lillian sine fem vitenskapelige publikasjoner som utgjør doktorgraden er et betydningsfullt stykke forskningsarbeid på den norske bioøkonomien. En studie av rettighetene til naturresursene i bioøkonomien som ble utført i bisomartprosjektet så spesielt på bioprospektering - noe som er en viktig del av regjeringens fokus på havbruket i biøkonomien. Studien resulterte i en forskningsartikkel som blir publisert i 2020, og som ser på prosessene ved å etablere nye juridiske rammer i den havbaserte bioøkonomien fra et geografisk perspektiv. I 2017/2018 samlet en gruppe av forskerne i Biosmart to arbeidsgrupper for å utføre en fremsynsanalyse for slik få fram en felles visjon for den bioøkonomiske utviklingen i Norge. Disse arbeidsgruppene bestod av mer enn 40 aktører fra næring, regjering og organisasjonslivet. Diskusjonene i gruppene var basert på fire scenarier. Noen av de viktigste poengene som kom fram var at man burde få på plass et fornuftig reguleringsregime for bioøkonomien, og at man måtte sørge for aksept i befolkningen. Til slutt ble det påpekt at konsekvent politisk vilje var viktig. I 2018 inngikk Biosmartprosjektet en kontrakt med Cappelen Damm om å gi ut boken Etter oljen: vår bioøkonomiske fremtid som skal formidle de viktigste innsiktene fra bisomartprosjektet til et norsk publikum. Boken består av tre deler: 1) en oversikt over bioøkonomien og kreftene som driver den. 2) en bolk som ser på forholdet mellom forbrukere, bærekraft, rettigheter, ressurser og verdiskapning, og 3) en bolk som ser på den bioøkonomiske overgangen, på framsynsanalyser, på relevant politikk og på muligheten for en «bioøkonomi uten dyr». Boken blir publisert Mars 2020. Et oppfølgingsprosjekt som baserer seg på mange av funnene i Biosmart er allerede i gang. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har tittelen PROTEIN 2.0 (2019-2022). Prosjektet skal utforske de potensielle effektene av syntetisk elle kunstig produsert protein på den norske bioøkonomien. Slike produkt er allerede i slag i utlandet. Firmaet Perfect Day i USA solgte iskrem laget av syntetisk protein sommeren 2019. En bioøkonomi uten dyr er altså allerede i emning.

The project provides analytical tools such as the bioeconomic cluster location model, a statistical means of quantifying uncertainty in citizen science data, and an economic model of how bioenergy policy design affects the delivery of ecosystem services. It also provides new data sources such as a mapping of the bioeconomic resources available to Norway. For scientists it provides considerable new knowledge on the bioeconomy with around 30 peer-reviewed publications. Finally, for the public it both informs them and presents their views on the bioeconomy to policy-makers. The Biosmart book and project will raise the overall level of awareness in the population, industry and policy-makers. The effect of this is likely to be diffuse, but could be substantial. The project has also contributed to the development of a network between the main participating organisations and has contributed strongly to the build-up of bioeconomy research capacity in Norway.

The Research Council of Norway's (RCN) Work Program 2012-2021 on sustainable innovation in food and bio-based industries presents itself as a "visionary framework" for the development of a "bioeconomy." As the combination of multiple transitioning socio-technical systems (e.g. forestry, farming, fisheries, biosciences, industry) the move to a bioeconomy does indeed require "visionary" work. In particular, developing a "smart" bioeconomy (integrated, human-capital and technology based, and wisely implemented) requires development across and between the biosectors. In addition, as a societal transition, it needs to be acceptable by citizens and consumers alike, while the reconfiguration of the resource base to biomass and move to a knowledge economy raises issues for intellectual property (IP) and other property rights. BIOSMART promotes a "smart" transition by conducting a major foresighting exercise on stakeholders in the bioeconomy. An initial extensive foresighting process will cover 1500 businesses from the farming, forestry, fisheries, bio-science and industry sectors to develop SEPARATE industry scenarios of bioeconomic development. A number of key scientific studies will be conducted around the foresighting exercise. These look at bio-tech transitional processes in Norway, issues of IP and land use rights, how the resources envisaged for the bioeconomy might be sourced, optimal location of bioeconomic development, whether the new bioeconomy will be environmentally sustainable and energy efficient, and what level of value creation we might expect. These will provide input into a second round of foresight aimed at developing 4 INTEGRATED scenarios of bioeconomic development across all sectors and stakeholders and suggesting ways of achieving the transitions. While there are numerous scientific, advisory and policy outputs from BIOSMART, the main outcome will be to prepare industry, government and society for the coming transition to a "smart" bioeconomy.