Nye lagrings- og pakketeknologier for forlenget salgssesong og bevaring av høy kvalitet på norskprodusert frukt

Framdriftsrapport perioden 1.des 2017 til 30. juni 2018: Bakgrunn: Fruktpakkeriene har behov for mer kunnskap om teknologiske løsninger for å kunne redusere arbeidstoppene på pakkeriene, forlenge salgssesongen, benytte egnede emballasje-løsninger til norsk frukt og redusere matsvinn i distribusjonskjeden fra pakking fram til forbruker. Prosjektet består av fem arbeidspakker: 1) måleteknologi for kvalitet og høstetidsvurderinger, 2) lagringsteknologier tilpasset norske frukttyper, 3) emballasjeløsninger tilpasset norske forhold, 4) økonomiske og miljømessige konsekvenser og 5) implementering og publisering. Epler (AP 1 og 2): Tre ulike ikke-destruktive metoder er testet; nærinfrarød spektroskopi, fluorescens¬spektroskopi og DA-meter (DA-indeks). Alle målemetodene gir interessant informasjon om modnings¬utviklingen i epler, der DA-meteret er det mest fleksible og enkleste å bruke. Videre ble epler høstet samme dag sortert med DA- meter for å finne ut om ulik modningsgrad gir ulik lagringsevne. I snitt av til sammen 10 forsøk de tre årene var det mer skade (både råte og fysiologisk skade) på de mest modne eplene. NIR-målinger ble brukt til å sortere etter stivelsesinnholdet i epler. Det var ikke vellykket. Årsakene til det er trolig det lave stivelsenivået i epler (under 0,5%) og at det ble funnet en ikke lineær sammenheng mellom stivelse målt visuelt ved bruk av jod og den kjemisk målte stivelses-konsentrasjonen. Eplesorten Summerred mykner for raskt etter høsting. Forsøk har vist at rask nedkjøling var avgjørende for å unngå mykning etter kort tid på kjølelager. I svenske forsøk lagret lite modne og velmodne epler dårligere (mer indre sammenbrudd) enn middels modne eple (DA-verdier fra 1,7-1,5). Best resultat ble oppnådd med en lagringsatmosfære med 1 kPa O2 og 2 kPa CO2. Det ble utført nye lagringsforsøk med Summerred i 2017 med ulik nedkjølingsstrategi og ulik nedtrapping av oksygennivået. Fastheten ble mye bedre bevart i 2017 enn de to foregående sesongene og det var ikke forskjeller i fasthet mellom ulike nedkjølingsstrategier. Eplesorten Santana er utsatt for utvikling av skåld ved langtids kjølelagring. Forsøk i Sverige viste at lagring i 1-2 kPa O2 og 2 kPa CO2 effektivt reduserte skåld. Høsten 2017 ble Santana lagret ved 1 og 4 °C og i midten av desember var eplene faste og med lite skade både ved 1 og 4 °C. Moreller (AP 2 og 3): Moreller (Lapins) ble høsten 2015 lagret i kontrollert atmosfære (CA) og luft i inntil seks uker og høsten 2016 i inntil fire uker. Ved uttak etter 0, 2, 3, 4 og 6 uker ble morellene lagret ved ulike temperaturer (simulert distribusjonskjede) og ulike kvalitetsparametere ble vurdert. Modifisert atmosfære pakking (MAP) og CA ga redusert vekttap og bedre stilkfarge, men reduserte ikke råte i forhold til lagring i luft. Høsten 2016 ble moreller av sorten Kordia lagret i 0 og 3 uker i CA og i tillegg pakket i dagens emballasje (åpne poser) og tre andre emballasje¬varianter. Morellene opprettholdt ikke en akseptabel kvalitet etter 3 uker i CA med påfølgende simulerte distribusjonsforhold i 6 dager. Andelen råte var lavere i MA-emballasje med høy CO2 konsentrasjon og i de åpne posene, der MA-pakkene i tillegg hadde minimalt vekttap. Høsten 2017 ble 5 kg-kasser med småposer av Lapins moreller pakket i MA poser (som importerte moreller). Pakketeknologien fungerte som planlagt, men MA hemmet ikke utvikling av råte/mugg. Det er behov for tiltak som kan redusere smitte-belastningen av mugg i verdikjeden fra felt fram til pakking for å oppnå lengre lagringstid for norske moreller. Økonomi og miljø (AP4): En forbrukerundersøkelse for epler er gjennomført med 1000 respondenter og 20 spørsmål. Fra svarene kunne snitt forbrukersvinn beregnes (4,7 %) og forbrukernes vaner og holdninger ble kartlagt. Livsløpsanalyser for plommer, moreller og epler er gjennomført. Plommer har høyest miljøbelastning (0,81 kg klimagasser pr kg spist), deretter moreller (0,66) og epler lavest (0,46). Analysene viser at produksjonen av frukt er relativt effektiv og at den største miljøpåvirkningen skjer etter pakkeri fram til forbruker. Svinnet spiller den viktigste rolle for miljøbelastning, men også transport og emballasje er viktig. Livsløpskostnader (LCC) er beregnet for moreller og epler og sammenlignet med interne kostnader i pakkeri. Kostnadene er høyest i livsløpsfasene gård og forbruker, og svinn er gitt forutsetningene beregnet å være en viktig faktor. En sammenlignende analyse av kontrollert atmosfære-løsninger viste at enklere MAP-løsninger var billigst.

Det er rom for økt produksjon av norsk frukt idet forbrukerne vil ha norske varer samtidig som det er politisk vilje til å satse på fruktdyrking i Norge. Igangsatte prosjekter har som mål å doble produksjonen innen 2020. Fruktpakkeriene har allerede i dag utfordringer med arbeidstopper i produksjonen, og har ikke nødvendig kapasitet og teknologi til å håndtere den planlagte doblingen i fruktproduksjonen innen 2020. Det er et behov for mer kunnskap om teknologiske løsninger som kan redusere arbeidstoppene på pakkeriene og forlenge salgssesongen. Det er videre behov for mer kunnskap om egnede emballasjeløsninger til norsk frukt for å øke verdiskapingspotensialet og redusere matsvinn i distribusjonskjeden fra pakking fram til forbruker. I dette prosjektet ønsker vi å teste nye lagrings- og emballeringsteknologier tilpasset norske fruktsorter og produksjonsforhold. Prosjektet vil bestå av fem arbeidspakker: 1) egnet måleteknologi til å følge produktkvaliteten i produktene fra høstetidspunkt fram til forbruker og overgang fra stikkprøve baserte målinger til ikke-destruktive måleteknikker, 2) evaluering av ulike lagringsteknologier tilpasset norske frukttyper og produksjonsvolum ved de ulike pakkeriene, 3) evaluering av nye emballasjeløsninger tilpasset norske produkter og norske distribusjonsforhold, 4) dokumentasjon av økonomiske og miljømessige konsekvenser ved valg av de ulike lagrings- og emballeringsløsningene og 5) implementering av resultatene i pakkeriene og publisering. Internasjonalt benyttes ulike lagringteknologier og mer avanserte emballasjeløsninger i stor grad, som en forutsetning for omfattende eksport av frukt over hele verden året rundt. Norske fruktlagre har i liten grad tatt i bruk disse moderne teknologiene, og for å kunne konkurrere mot import må norske fruktlagre moderniseres. Nyhetselementene vil ligge i testing og implementering av eksisterende teknologier tilpasset norske fruktsorter, fruktpakkeristrukturen og distribusjonskanalene.