PhD Optibeef. Suplement to project no 233683

Den norske storfekjøttproduksjonen har sunket betraktelig på grunn av strukturendringer i melkeproduksjonen. Økningen i storfekjøttproduksjonen må i stor grad komme fra ammekubesetningene, som i dag er preget av suboptimal produktivitet. Prosjektet det rapporteres om her er en stipendiatstilling som er lagt til prosjektet Optibiff (prosj. nr. 233683/E50). FRAMDRIFT OG RESULTATER Rase og miljø samspill i ammekuproduksjon: Per i dag er alle de 31 utvalgte ammekubesetningene besøkt og intervjuet. Besøkene har vist at produksjonen drives på mange ulike måter, under varierende forhold og med varierende størrelse. Beliggenheten til de utvalgte ammekubesetningene strekker seg fra Vest-Agder i sør til Troms i nord. Analyser av data fra intervjuene kombinert med data fra storfekjøttkontrollen er ferdigstilt og vitenskapelig artikkel er nå klar for innsending til journal. Det er sett på ammekueffektivitet i instensivt og ekstensivt foringsmiljø der besetningene er kategorisert som intensive eller ekstensive basert på opplysninger fra intervju. I tillegg er det gjort regresjoner på foropptak og ammekueffektivitet. Ammekueffektiviteten er målt i blant annet antall avvente kalver per para ku, avvenningsvekt, kg kalv avvent per para ku, kg kalv avvent per 100 kg metabolsk vekt av para ku og fôreffektivtet (gram kalv/per MJ NE). Resultatene viser at på ekstensiv fôring var antall avvente kalver per para ku og år betydelig høyere for Angus og Charolais (henholdsvis 0,90 og 0,93) enn Hereford (0,73; P<0,0001). Hereford responderte signifikant og produserte flere kalver (henholdsvis +0,15 kalver; P<0,0001) med høyere foringsintensitet. Angus og Charolais responderte derimot ikke med flere avvente kalver på høyere fôringsintensitet. Målt i kg kalv per para ku og år produsert Charolais best i begge miljø og responderte positivt på mer intensiv fôring. Hereford hadde den største responsen på intensiv fôring (+63 kg; P<0,0001). Charolais økte også noe (+42 kg; P<0,0001), mens Angus ikke økte. Imidlertid produserte Angus flere kg kalv per para ku og år enn Hereford på ekstensiv fôring (+22 kg; P=0,0002). Kg kalv produsert justert for metabolsk mordyrstørrelse viste at Charolais produserte på samme nivå som Angus i ekstensivt miljø (ikke signifikant forskjellig fra hverandre på henholdsvis 176 and 178 kg), mens Hereford hadde lavere produksjon (149 kg, P<0,0001) (figur 2). Analysen viste et signifikant samspill der Angus tenderte til lavest produksjon i intensivt miljø (188 kg, P=0,0660), mens Hereford og Charolais produserte på samme nivå (henholdsvis 198 og 205 kg, P=0,2248). Angus var klart med fôreffektiv i både ekstensivt (17,4 gram kalv/MJ NE) og intensivt (17,5 gram kalv/MJ NE) miljø, men Charolais var den minst fôreffektive rasen (henholdsvis, 16,4 og 15,9 gram kalv/MJ NE) Regresjoner på fôropptak og avvenningsvekt viste at Angus produserte høyere vekt enn Hereford og Charolais under et fôropptak på 12 000 MJ NE (241 kg) og 13 000 MJ NE (244 kg) for kua i dieperioden på 200 dager. Over dette fôropptaket omrangerte rasene seg. Den korresponderende omrangeringen for Hereford og Charolais var et fôropptak på 14 500 MJ NE (263 kg) for kua i dieperioden. Konklusjonen er at Angus den mest ekstensive rasen, svarer ikke på bedre foring, og er mest fôreffektiv. Hereford svarer bra på mer intensiv fôring, og trenger derfor noe mer intensiv foring enn Angus. Hereford blir imidlertid ikke mer fôreffektiv i intensivt miljø. Charolais svarer godt på mer intensiv fôring produserer mest kg kalv, og er minst fôreffektiv. Charolais bekrefter sin posisjon som en intensiv rase. Rase og miljø samspill ble observert for flere ammekueffektivtets egenskaper og resultatene viser at produksjosintensitet er en viktig faktor ved valg av kurase i ammekuproduksjon. Slakteproduksjon på kjøttfekrysninger: Krysningsavl har i lang tid blitt utnyttet i ammekuproduksjon, da dette øker slakteproduksjon gjennom heterosis effekter. Det er imidlertid ugunstig korrelasjoner mellom kalvingsvansker og slaktegenskaper. Dette studiet skal derfor vurdere både moregenskaper og slakteproduksjon for ulike type kjøttfekrysninger, samt NRFxkjøttfe krysninger under norske forhold. Fenotypiske least square means ble analysert ved hjelp av sas. Det ble i tillegg gjort en kategorisk analyse av oddsen for kalvingsvansker og utrangering. Resultatene viste at krysning med NRF ga generelt økt avvenningsvekt og mindre kalvingsvansker. Limousin okse ga mindre kalvingsvansker enn Charolais og Simmental okse. Krysning med NRF ku og britisk okse ga økt slakteproduksjon uten å øke kalvingsvansker sammenlignet med renraset Angus og Hereford. Ved krysning av britiske og kontinentale raser, hadde Angus ku med Charolais okse det beste slakteresultatet. Renraset Charolais, tett etterfulgt av Limousin gir generelt det beste slakteresultatet sammenlignet med alle rasegrupper. Datamateriale kunne ikke avdekke krysninger av kontinentale raser som var bedre enn renrasene.

Prosjektet er forventet å gi svar på følgende forskningsspørsmål: * Finnes det rase- og miljø-samspill innenfor det varierende produksjonsgrunnlaget i Norge? * Hvilke krysningsopplegg er mest optimale med tanke på slakteproduksjon? * Hvilke faktorer er viktig for produksjonsøkonomien. Resultatene gir klare indikasjoner på at Aberdeen Angus burde velges framfor Hereford ved ekstensive foringsopplegg. Men Charolais produserer best ved intensiv foring. Ved krysning av britiske og kontinentale raser utmerket Angus og Charolais seg som de beste krysningskombinasjonene. Krysning av ulike kontinentale raser gir ikke bedre prestasjon enn renrasene. Ved krysning med melkeku, gir Angus okse et godt resultat sammenlignet med rene britiske raser. Tilvekst, slaktevekt og slaktekvalitet, sammen med kalvedødelighet har størst påvirkning på økonomi i ammekuproduksjon. Kalvingsintervall har også stor betydning for økonomisk resultat gjennom en produksjonssyklus.

The wholesale of beef volume has expanded the last years to about 97000 tonnes in 2012, while the national beef production has declined the last years and is now as low as 77000 tonnes. The PhD-student will do research within the project Optibeef (No 233683). The main project Optibeef has a primary objective, to obtain science-based knowledge contributing to enhance beef production volume and economy through optimization of management practices and genetic gain in Norwegian suckler cow herds. The focus will be on practically applicable results for advisory services and farmers. The PhD fellow will be using 3 years for the research and course work and 1 year for teaching or other educational work at HiNT. For the research, the PhD fellow will be using specific parts of the data used in the Optibeef project. Those are data from the SFK database (one dataset including farms with sufficient management data (ca 1000 farms) and one dataset with carcass information (ca 60000 animals), field studies from selected herds (ca 40) within the SFK dataset and accounting data from the farms in the field study. The dataset from SFK and accounting will be given by the time the PhD fellow join the project. The field data collection, however, will be designed by the working group after the PhD student has started, and the collection will be performed by several people from that group. By analysing these 4 datasets with appropriate software and programs, the PhD fellow will be able to obtain subgoal 1, 3 and 4. For the simulation studies (subgoal 2) a deterministic, bio-economic model will be utilised. The model describes semi-intensive production systems on a cow level for British and Continental beef breeds and includes a total of 14 functional and production traits. Research results from the PhD fellow will be used by the Optibeef group to develop advisory and educational guidelines for beef production from suckler cow herds.