2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2009

2010

2011

2007

2004

2005

2006

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Olje- og energidepar

Ukjent

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Samferdselsdeparteme

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Arbeids- og sosialde

Sosialdepartementet

Teknologi

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Nettverkstiltak

Programmer

Nederland

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Energi

Nordområdene

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Havet er viktig for mange ulike formål; mat, transport, turisme og energiutvinning. Støyforurensning fra denne aktiviteten kan påvirke marine dyr på både kort og lang sikt. En av de største kildene er båtstøy; fra små privatbåter til store lasteskip. Skipstrafikk har økt betraktelig de siste tiår som følge av økt handel, transport, turisme, olje og energiutvinning. En annen havbasert næring som kommer til å øke de nærmeste år, er vindkraft til havs, i Norge og Europa, en nødvendig utvikling for å nå de fremsatte klimamål. Både skipstrafikk og vindturbiner avgir lavfrekvent, kontinuerlig støy, som har mulighet til å overdøve dyrenes egne lyder eller forstyrre adferd og bevegelsesmønster. Marine dyr bruker lyd for å kommunisere, finne mat, orientere seg og lytte etter fiender. Derfor medfører økt støynivå en betydelig risiko for marine økosystemer. Det første en må gjøre er derfor å kartlegge denne risikoen, for å deretter «oversette» den til effektive tiltak for å redusere påvirkningen. I prosjektet BlueEco skal vi gjøre begge deler. Ved å bruke 2 havobservatoreier, et av dem plasser i Norges første havvindanlegg, Hywind Tampen, og et annet, plassert utenfor Lofoten (LoVe) i nærheten av hovedskipsleia, vil vi se på om, og hvordan artssammensetning og tilstedeværelse av fisk og sjøpattedyr endrer seg med lydbildet, for å få en indikasjon på påvirkning. Lydmålinger herfra og fra andre steder i Europa vil også bli brukt til å verifisere modeller for støyutbredelse og utarbeide støykart over ulike havbasseng i Europa. Slike støykart vil bli sammenliknet med kart over utbredelse av ulike marine arter, for å se hvor det er stor risiko for påvirkning, og vurdere områder hvor det er behov for tiltak for å begrense negativ påvirkning. Videre vil ulike tiltak; redusert fart, omdirigering av skipsruter og støyreduserende propeller bli brukt i samme modeller, for å se hvilke som er mest effektive, og også i en økonomisk modell, for å vurdere kostnadene av tiltakene.

Owing to the synergy among research institutions from Italy, Germany, Sweden, and Norway, BluEcho aims to improve the sustainability of the shipping and wind farm industries and conserve species biodiversity by assessing noise impacts on marine fauna and evaluating the efficiency of various acoustic mitigation measures to reduce noise levels.
Our approach will adopt a combination of numerical simulations, fieldwork, and desktop studies to provide critical data for the design of low-noise Marine Protected Areas implemented in the Mediterranean Sea, the North Sea, the Baltic Sea, the Norwegian Sea, and the Polar Oceans. Pristine polar regions will serve as a benchmark for comparison with areas with high shipping traffic in the other sea basins. Wind turbine and ship noise will be reproduced with cutting-edge numerical techniques and give input to detailed sound maps. In particular, the Hywind Tampen wind farm case study will serve as a starting point to develop similar sustainable technologies in other sea basins. Model validation, resulting from the joint effort of the partners, will lead to fine-tuning and optimization processes for the numerical tools.
The numerical modeling will generate accurate three-dimensional sound maps will provide useful information on the effective noise-generation mechanisms. The maps will guide the process of identification of mitigation measures of noise emission.
Noise reduction measures already taken into consideration by various ship-building firms will be evaluated, and  impact assessment for selected marine taxa regionally tailored.
The project will deliver an economic analysis of costs and benefits coupled with a marine spatial planning analysis, as a cost effectiveness analysis is suggested to find the best balance between noise reduction and economic cost minimization.

SBEP-BlueEcho, From science to policy: assessing impacts and developing solutions for ship traffic and offshore wind through soundmaps

Det globale matsystemet står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, befolkningsvekst og miljø- og helsemessige faktorer. Matressursene våre utnyttes ikke effektivt nok, og usunne kostholdsvaner i det moderne samfunn har bidratt til en økning i kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Derfor er næringen stadig på leting etter nye ressurser som kan brukes til produksjon av mat.

Tang og tare representerer et stort potensial som alternativ kilde til næringsrike produkter sett i fra flere perspektiv. Det er en råvare fra havet som potensielt kan bidra til å øke sjømatkonsumet i Norge. Siden tare dyrkes i havet, vil dyrkingen heller ikke gå på bekostning av landarealer. I dag er det i hovedsak karbohydrat-delen av tare som utnyttes kommersielt, og de øvrige bestanddelene er lite utnyttet. 

I dette SBEP-partnerskapsprosjektet, kalt SEAFOODTURE, har vi som mål å utnytte tare som en kilde til proteiner for å produsere bærekraftige matprodukter av høy ernæringsmessig kvalitet. Videre vil de polysakkaridrike restene som dannes gjennom prosessen bli utnyttet til å produsere biobaserte emballasjematerialer. Den proteinrike ingrediensen vil benyttes i utvikling av ulike næringsmidler der både ernæringsmessige kvaliteter, men også teknologiske egenskaper og aksept vil bli testet. 

Prosjektet består av partnere fra flere land som representerer både forskning, universiteter og industri. Kompetansen spenner fra dyrking av tare til prosessering og kvalitetstesting av næringsmidler. Gruppen representerer flere havområder i Europa, og vil se på både villfanget tare og dyrket tare fra disse områdene.

The global food system is currently facing great challenges, motivated by climate change, population growth, environmental and health-related concerns. Existing food resources are not efficiently exploited, and the unhealthy dietary habits of modern societies are leading to a dramatic increase in diet-related chronic diseases. The food industry is actively looking for new food sources with added health benefits. In particular, alternative non-animal-based protein sources are of interest to comply with special dietary habits and promote healthier and more diversified diets. 

Seaweeds present great potential as alternative sources of dietary proteins, being also rich in polysaccharides with remarkable functional and health-related properties. Currently, seaweeds are mostly used in the food industry to extract polysaccharides, whilst other seaweed components are less exploited. In SEAFOODTURE, we aim to valorize the whole seaweed biomass as a source of alternative proteins to produce sustainable, high value and high nutritional quality food products, while utilizing the polysaccharide-rich residues generated through the process to produce bio-based packaging materials. 

The consortium is composed of research institutions and SMEs from European countries covering different sea basins, and the project will explore cultivated and wildly harvested seaweeds accessible in these regions. The Norwegian partner SINTEF Ocean will lead the work package dedicated to developing food prototypes incorporating protein-rich ingredients from seaweed. All partners will be involved in evaluation of the environmental, nutritional, and socio-economic footprints of the developed processes and products. In parallel, all partners will be involved in effective and impactful dissemination and communication of project outputs to relevant, diverse stakeholders to create scientific, social and commercial value.

SBEP - SEAFOODTURE, Integral valorisation of seaweed biomass for the development of sustainable, high nutritional quality food products

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på år

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fylker

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fagområde

Professor

Finance, Ethics and Society. Reflections in the Aftermath of the Global Financial Crisis

Norut har gjennom flere år vært en aktiv deltagelse del i EUs rammeprogram og tilliggende programmer. Deltagelse i Horisont 2020 er forankret i Norut sin langsiktige strategi og noe Norut prioriterer høyt. Imidlertid er konkurransen om europeisk forskningsfinansiering nå større enn noensinne, med svært høyt nivå på kvalitet og relevans i de søknadene som vinner fram. Dette gjør at Norut hele tiden jobber for å forbedre våre rutiner, øke vår kunnskap og forbedre våre nettverk for å kunne utvikle de mest konkurransedyktige søknadene. 

Derfor er  vår ambisjon for 2018 å delta i minst 8 søknader rettet mot H2020, eller programmer som mottar finansiering fra H2020.  Vi har som mål å øke antall søknader som ledes av våre forskere og satser derfor på å koordinere 2 av disse søknadene, samt være sentrale partnere og arbeidspakkeleder i de resterende.

Vi vil gjennomføre flere posisjoneringstiltak samt implementere flere interne tiltak hos Norut for å styrke vår mulighet til å utvikle flere og bedre EU-søknader. Norut vil også søke å påvirke den europeiske forsknings- og innovasjons agendaen innenfor de områder som er sentrale for Norut, slik som teknologiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger i nordområdene og arktisk. 

Vi vil fortsatt legge mye ressurser ned i å profilere de forskningsgruppene ved Norut som allerede har stor suksess og aktivitet mot EU, nemlig innenfor Jordobservasjon/satellittfjernmåling, ubemannede fly, og IKT. Spesielt kombinasjonen av alle disse fagdisiplinene inn mot EU-initiativer er noe Norut satser på å profilere i større grad framover, og der vil nye algoritmer innen maskinlæring/AI, sky-prosessering og Big-Data koblet til jordobservasjon & droner være sentralt. Vi vil også styrke profileringen av vår forskningsaktiviteten innenfor våre andre fagdisipliner (samfunnsvitenskap, bioteknologi og teknologi) med fokus på vår kompetanse innen nordområdene og de arktiske utfordringene her.

PES2020 rammebevilgning Norut 2018

Norut har gjennom flere år vært en aktiv deltagelse del i EUs rammeprogram og tilliggende programmer. Deltagelse i Horisont 2020 er forankret i Norut sin langsiktige strategi og noe Norut prioriterer høyt. Imidlertid er konkurransen om europeisk forskningsfinansiering nå større enn noen sinne, med svært høyt nivå på kvalitet og relevans i de søknadene som vinner fram. Dette gjør at Norut hele tiden jobber for å forbedre våre rutiner, øke vår kunnskap og forbedre våre nettverk for å kunne utvikle de best konkurransedyktige søknader.    

Vår ambisjon for 2017 er å delta i minst 13 søknader rettet mot H2020, eller programmer som mottar finansiering fra H2020. 

Vi vil gjennomføre flere posisjoneringstiltak samt implementere flere interne tiltak hos Norut for å styrke vår mulighet til å utvikle flere og bedre EU-søknader. Norut vil også søke å påvirke den europeiske forsknings- og innovasjons agendaen innenfor de områder som er sentrale for Norut, slik som  teknologiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger i nordområdene og arktisk.

Vi vil fortsatt legge mye ressurser ned i å profilere de forskningsgruppene ved Norut som allerede har stor suksess og aktivitet mot EU, nemlig innenfor Jordobservasjon/satellittfjernmåling, ubemannede fly, og IKT. Spesielt kombinasjonen av alle disse fagdisiplinene inn mot EU-initiativer er noe Norut satser på å profilere i større grad framover. Vi vil også styrke profileringen av vår forskningsaktiviteten innenfor våre andre fagdisipliner (samfunnsvitenskap, bioteknologi og teknologi) med fokus på vår kompetanse innen nordområdene og de arktiske utfordringene her.

PES2020 rammebevilgning Norut 2017

Norut har gjennom årene hatt en god profilering mot EUs rammeprogram, og tilliggende programmer. Dette vil Norut fortsatt prioritere, selv om konkurransen er større enn noen sinne.  Norut har til nå hatt stor EU aktivitet innenfor fagområdene ICT og SPACE og vil fortsatt ha et sterkt fokus mot disse områdene, men samtidig vil vi styrke og profilere andre fagmiljøer ved Norut sterkere mot H2020.

Norut deltok i ca. 13 søknader mot EU i både 2014 og 2015 og har som ambisjoner å delta i minst 15 søknader i 2016 rettet mot H2020, eller programmer som mottar finansiering fra H2020. Vi vil satse på å koordinere utviklingen av minst 4 av disse søknadene, samt være sentrale partnere og arbeidspakkeleder i de resterende.

Forskning og utviklingen av søknader skjer i forskningsavdelingene av forskerne selv og gjennom forskernes nasjonale og internasjonale nettverk. Strategiske beslutninger forankret på ledelsesnivå i Norut, men suksess i EUs forskningssystem skyldes i hovedsak dyktige forskere med godt faglig internasjonalt nettverk. Noen forskningsavdelinger har rundt 30 % av inntektene fra internasjonale kilder. Norut har tradisjonelt en stor del av våre inntekter fra internasjonale prosjekter, noe som skyldes nettopp dyktige forskere med internasjonalt ry og gode nettverk.

Prosjektinitiativer gjennomgår allikevel en intern vurdering med hensyn til relevans og strategisk betydning for Norut, faglig kvalitet, konsortium, kostnader, samt sannsynlighet for å lykkes. Norut lar også søknader i størst mulig grad gjennomgås av kollegaer eksternt, for å sikre at kun de gode ideer tas videre og at søknader blir best mulig.

PES2020 rammebevilgning Norut 2016

Norut har gjennom årene hatt en god profilering mot EUs rammeprogram, og tilliggende programmer. Dette vil Norut fortsatt prioritere, selv om konkurransen er større enn noen sinne.  Norut har tradisjonelt hatt best suksess med fagområdene ICT og SPACE og vil fortsatt ha et sterkt fokus mot disse områdene. Norut har også hatt god suksess i Ambient Assisted Living programmet, og vil satse videre både innen AAL og mot de andre «rand»-programmene (JTI, COST, etc) som mottar finansiering fra H2020.

Innenfor «Industrial leadership» LEIT er det spesielt ICT og SPACE som vil være aktuelle, mens innenfor «Societal Challenges» er det flere områder som er relevante for Norut (HELSE, KLIMA, SAMFUNN, etc). Også innenfor «Excellent Science» har Norut prosjekter og søknader mot nå, og er et område som vil være viktig for å finansiere langsiktig forskning ved Norut (MSCA, FET og forskningsinfrastruktur).

Norut vil i 2015 styrke og mobilisere vår forskningsaktivitet innen for SAMFUNN, BIOTEK og KALDKLIMA-TEK mot H2020. 

Forskning og utviklingen av søknader skjer i forskningsavdelingene av forskerne selv og gjennom forskernes nasjonale og internasjonale nettverk. Strategiske beslutninger forankret på ledelsesnivå i Norut, men suksess i EUs forskningssystem skyldes i hovedsak dyktige forskere med godt faglig internasjonalt nettverk. Noen forskningsavdelinger har rundt 30 % av inntektene fra internasjonale kilder. Norut har tradisjonelt en stor del av våre inntekter fra internasjonale prosjekter, noe som skyldes nettopp dyktige forskere med internasjonalt ry og gode nettverk.

Prosjektinitiativer gjennomgår allikevel en intern vurdering med hensyn til relevans og strategisk betydbetydning for Norut, faglig kvalitet, konsortium, kostnader, samt sannsynlighet for å lykkes. Norut lar også søknader i størst mulig grad gjennomgås av kollegaer eksternt, for å sikre at kun de gode ideer tas videre og at søknader blir best mulig.

PES2020 rammebevilgning Norut 2015

Norut har gjennom årene hatt en god profilering mot EU?s rammeprogram, og tilliggende programmer. Dette vil Norut fortsatt prioritere. Norut har tradisjonelt hatt best suksess mot områdene ICT og SPACE og vil fortsatt ha et sterkt fokus mot disse innenfor  «H2020 Industrial leadership». Imidlertid vil også de andre områdene under «H2020 Societal Challenges» som HEALTH, FOOD, TRANSPORT, ENERGY, SECURITY få større oppmerksomhet fra Norut framover. Vi vil også satse videre både innen AAL og mot de andre «rand »-programmene som mottar finansiering fra H2020.

Norut konsernets ambisjoner er å delta i vell 10 søknader i 2014 rettet mot H2020, eller programmer som mottar finansiering fra H2020.  Vi vil satse på å koordinere utviklingen av minst 4 av disse søknaden e, samt være sentrale partnere og arbeidspakkeledere i alle de resterende. 

I 2013 deltok Norut i 9 nye søknader til FP7, hvorav 2 av disse ble innvilget.  Norut er koordinator for ett av disse nye prosjektene. Totalt deltar Norut, eller har deltatt, i 7  prosjekter finansiert av FP7 og 3 finansiert av AAL. 

Forskning og utviklingen av søknader skjer i forskningsavdelingene av forskerne selv og gjennom forskernes nasjonale og internasjonale nettverk. Strategiske beslutninger forankret på ledelsesnivå i N orut, men suksess i EUs forskningssystem skyldes i hovedsak dyktige forskere med godt faglig internasjonalt nettverk. Noen forskningsavdelinger har rundt 30 % av inntektene fra internasjonale kilder. Norut har tradisjonelt en stor del av våre inntekter fr a internasjonale prosjekter, noe som skyldes nettopp dyktige forskere med internasjonalt ry og gode nettverk.

Prosjektinitiativer gjennomgår allikevel en intern vurdering med hensyn til relevans og strategisk betydbetydning for Norut, faglig kvalitet, ko nsortium, kostnader, samt sannsynlighet for å lykkes. Norut lar også søknader i størst mulig grad gjennomgås av kollegaer eksternt, for å sikre at kun de gode ideer tas videre og at søknader blir best mulig.

PES2020 rammebevilgning Norut 2014

Fornybar energi, distribuert generering og lagring i et småskalapersktiv, 2009

Northern Research Institute Tromsø (Norut Tromsø) er et flerfaglig forskningsinstitutt med faggrupper for IKT, jordobservasjon, kultur og samfunn, næring og innovasjon samt bioteknologi. Norut har vært koordinator for flere EU-prosjekt, og er i dag arbeid spakkeledere. Ambisjonene er å lede arbeidet med flere EU-søknader for 2009 og ha viktige roller i prosjekt hvor vi er deltakere. Norut planlegger å lede utviklingen av minst fem prosjekt og delta aktivit i utviklingen av minst 12.

Prosjektetablering EU

Personalised Healthcare Using information and communication technology for prevention and prediction within the healthcare system

Helping the Elderly to Stay Independent and Active

Bakgrunnen for dette prosjektet er antagelsen om at de mest suksessfulle nettbaserte tjenestene i framtiden vil være de tjenestene som ovenfor brukeren i størst mulig grad framstår som en enhetlig tjeneste uansett om tjenesten aksesseres fra stasjonære el ler mobile enheter og over ulike kommunikasjonsteknologier. Vi kaller denne egenskapen hos tjenester for "sømløshet", og tror at slike tjenester må konstrueres med en enhetlig oppbygging og funksjonsmåte som ivaretas ovenfor alle brukerterminaler og -gren sesnitt. Vi mener det er mulig å konstruere tjenester som innehar denne "sømløse" egenskapen, hvis en kjenner aksessenhetene og nettets karakteristika, og tilpasser seg brukerens preferanser og konkrete situasjon. 
Vi vil i prosjektet utvikle en modell so m beskriver den grunnleggende logiske oppbygningen, funksjons-, og interaksjonsmåten som skal ligge til grunn for å ivareta "sømløsheten" til denne typen tjenester, og vi vil utvikle en arkitektur som beskriver hovedkomponentene i et slikt system, egenska pene til disse komponentene, og relasjonene mellom dem. Vi vil til slutt designe og utvikle et system etter denne modellen, som kan benyttes til konstruksjon av "sømløse tjenester".

FINANSMARK-Finansmarkedet

Finance, Ethics and Society. Reflections in the Aftermath of the Global Financial Crisis

Tildelt: kr 25 000

Budsjettformål:

FINANSMARK-Finansmarkedet

Finansieringskilder

Temaer og emner