PICH

Rapporten oppsummerer arbeidet og resultatene fra JPI PICH ?The impact of urban planning and governance reform on the historic built environment and intangible cultural heritage». Prosjektgruppen som bestod av forskere fra Nederland, Storbritannia, Italia og Norge gjennomførte tolv eksempelstudier, tre fra hvert av de fire landene. Disse eksempelstudiene er presentert i egne rapporter på prosjektets hjemmeside: https://planningandheritage.wordpress.com/pich-2/cases/. PICH prosjektet tok utgangpunktet i en økende bekymring for at endringer i planleggings- og forvaltningspraksis i europeiske byer vil få konsekvenser for byenes kulturmiljø. Siden 1990-årene har organiseringen av offentlig forvaltning møtt store utfordringer på grunn av økonomiske kriser, nedskjæringer i offentlig sektor og innføring av en ny-liberal politikk med tro på at markedet skal bidra til større effektivitet gjennom økt konkurranse og overføring av oppgaver fra offentlig til privat sektor. PICH påpeker at fellesskapets ansvar i forvaltningen av kulturarven er redusert. Ny-liberalpolitikk fører til at ansvaret blir mer privatisert og individualisert. Bildet varierer noe fra land til land, men med viktige fellestrekk, forenkling av reguleringsregimer og overføring av makt og innflytelse til private aktører. Dette skiftet har betydelige virkninger på planlegging og forvaltning av den materielle kulturarven med store konsekvensene for byer som står overfor store endringer knyttet til transformasjon og fortetting. Skiftet får også betydning for kulturarvens immaterielle sider. Bygninger, byrom og landskap spiller en viktig rolle som byens kollektive minne og innbyggernes opplevelse av identitet og samhold. Myndigheter, markedsaktører og det sivile samfunn søker nå nye muligheter til en styrking av kulturmiljøvernet i byene. Målet for PICH-prosjektet har vært å styrke kunnskapen om hvilke konsekvenser disse endringene i forvaltningen av kulturarven i byene kan få og hvordan disse kan forhindres. Vi kjenner fra tidligere forskning at disse spørsmålene vil kunne få ulike svar i ulike bysituasjoner. Derfor er det valgt tre ulike studieområder: kulturmiljøer i den historiske bykjernen, transformasjon av bynære industriområder og utvikling av det historiske bylandskapet. I den historiske bykjernen finner man vanligvis de viktigste bidragene til stedsidentitet med sitt komplekse og differensierte bymønster med stor tidsdybde. Kulturverdiene her er som regel godt anerkjente. På den andre siden har den historiske bykjernen blitt utsatt for et stort utbyggings- og fornyingspress. De historiske industriområdene har gjennomgått store transformasjoner der verdien av arbeiderkulturarven ikke er like godt anerkjent og ivaretatt. Likevel er ofte viktige elementer fra den industrielle kulturarven tatt vare på for å gi området identitet og karakter. Det historiske bylandskapet har også gjennomgått store endringer på grunn av byvekst og byfornyelse. Bylandskapet som kulturminne har framstått som abstrakt og har også vært lite anerkjent. Det er imidlertid en økende oppmerksomhet om hvilken betydning bylandskapet med sin skala, høyder og morfologi har på vår opplevelse av byens karakter. De norske eksempelstudiene omfatter bryggerekken i Kjøpmannsgata, skipsverftsområdet på Nedre Elvehavn og det historiske bylandskapet til Midtbyen. Det er gjennomført dokumentstudier og intervjuer med kulturminneforvaltere, planleggere og politikere, eiendomsutviklere, andre næringsdrivende og byens innbyggere. Undersøkelsen avdekker hvordan samarbeid og dialog mellom private og offentlige aktører kan bidra til vern av de gamle bryggene der ny bruk kan være ødeleggende for kulturverdier i de sårbare bryggene. Det er imidlertid ulik forståelse mellom ulike aktører av hvordan verdien skal vurderes. Ulike aktører tilskriver kulturminnet ulike verdier, samtidig som visuelle egenskaper synes å spille en viktigere rolle. De industrielle kulturminnene på Nedre Elvehavn har fått et tydelig nytteperspektiv og blir brukt til å markedsføre området uten å formidle industrihistorie, et eksempel på hvordan kulturminnevernet er i ferd med å miste et viktig historieformidlende perspektiv. Innbyggerne setter likevel pris på at industriminnene blir bevart og bidrar til å gi området identitet og særpreg. Det historiske bylandskapet i Midtbyen har vært et viktig verneobjekt siden Midtbyplanen ble vedtatt i 1981, men har ikke blitt godt forvaltet. Byggehøyder, skala og bymønster har endret seg betydelig. Ny-liberal planleggingspraksis har bidratt til å styrke private aktører i byutviklingen, der kulturverdier og tiltak i økende grad er gjenstand for forhandlinger

Abstract The PICH project will provide a comprehensive assessment of the impact of fundamental reforms in urban planning and governance on the historic built environment and place identity. Urban planning and governance systems mediate conflicting interests over the built historic environment with significant implications for the cultural heritage and place identity. The cultural meaning of places may be revealed, enhanced or exploited by planning and governance of urban development, or it can be swept away completely by planning decisions that reflect other policy priorities and interests. Global forces and European integration are changing the processes and doctrine of urban planning and governance. Neo-liberal ideology reinforced by economic crises, the risks associated with climate change, and growing individualism and diversity in society have undermined traditional planning methods. The project will evaluate the effect of fundamental reform in planning and governance in three settings: the historic urban core, sites of industrial transformation, and the wider landscape heritage. It will assess the impact of reform on the tangible built environment and place identity, and develop evaluation and education tools. The project is a collaborative exercise of academics, policy makers and civil society in Italy, the Netherlands, Norway and the United Kingdom. This combination gives added value in potential for comparative evaluation across all the main models of planning. Associate partners will be involved from municipalities, heritage organisations and other countries to test ideas under other conditions. The project will meet a pressing demand for guidance on managing the built cultural heritage and place identity under more complex and uncertain conditions. It will make a broad contribution to the Strategic Agenda in understanding the implications of fundamental reform, by drawing transferable lessons, and by proposing effective transferable methods and tools