Tilbake til søkeresultatene

FINANSMARK-Finansmarkedet

Towards more stability, competitiveness and predictability in the financial sector

Alternativ tittel: Towards more stability, competitiveness and predictability in the financial sector

Tildelt: kr 3,3 mill.

Prosjektnummer:

250219

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2016 - 2020

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

Den 9. august 2017 minnet EU-kommisjonen på at det er gått ti år siden den globale finanskrisen begynte. Finanskrisen som begynte i 2007/2008 førte til den verste nedgangstiden i økonomien i EUs historie. Det trodde man i hvert fall før COVID-19-utbruddet i 2020 som førte til en enda større global krise som koster både liv, helse og økonomisk vekst. Tiltakene som ble innført for å svare på den finanskrisen på EU/EØS-nivået har likevel gitt et solid grunnlag for å kunne takle koronakrisen. Derfor er dette prosjektet og dets resultater svært verdifulle for den nåværende COVID-19-krisen. I 2007/2008 krevde den enestående situasjonen i finanssektoren og økonomien til EU/EØS sine medlemsstater enestående handling fra EU/EØS-institusjoner. I lys av mangel på EU/EØS-regelverk som hadde formål om å takle den globale finanskrisen, måtte EU-kommisjonen og ESA ta i bruk statsstøtteregelverket. Dette regelverket måtte man anvende på en klok måte for å både redde finanssektoren og unngå konkurransevridninger. EU-kommisjonen bestemte seg for å ta i bruk Lisboa-traktaten artikkel 107(3)(b), en bestemmelse som har blitt brukt ved bare noen få anledninger. Så langt vedtok EU-kommisjonen syv finanskrisekommunikasjoner som justerte EU-kommisjonens svar på den globale finanskrisen i takt med endringer på markedet. De siste retningslinjene ble vedtatt i 2013 og markerte en stor endring fra «bail-out» til «bail-in» policy. Disse retningslinjene ga detaljerte retningslinjer for å kunne gi statsstøtte til finanssektoren som fyller opp krav til kompatibel statsstøtte. Erfaringene med anvendelsen av finanskriseregelverket har vært gode, noe som vises av State Aid Scoreboards, dvs. rapportene som utarbeides av EU-kommisjonen på bakgrunn av data som hadde blitt levert an medlemsstatene. Rapportene viser hvor mye offentlige midler som regnes som statsstøtte er brukt av medlemsstatene og til hvilke formål året før. State Aid Scoreboard for 2018 viser nedgang av bruken av statsstøtte til finanssektoren i forbindelse med konsekvensene av finanskrisen. Data fra Eurostat viser også at mesteparten av finanskrisestøtte som hadde blitt gitt er nå tilbakebetalt av mottakerne. Prosjektet resulterte i flere vitenskapelige artikler og bokkapitler hvor postdoktor Malgorzata Cyndecka analyserte ulike problemstillinger som oppstår ved anvendelsen av statsstøtteregelverket i finanssektoren, særlig når det gjelder markedsaktørprinsippet, mange faglige innlegg hun holdt på både norsk og engelsk i nasjonale og internasjonale sammenhenger, mange oppslag i massemedia som kronikker, intervjuer, uttalelser som ekspert, en podcast «Misjon Vest» av PWC Bergen hvor COVID-19-tiltakene ble diskutert, også i lys av erfaringer med finanskrise støtte på EU- og nasjonalt nivå, workshoper med Advisory Board og en internasjonal konferanse med eksperter i statsstøtte, embetsmenn og representanter for ulike organisasjoner, seminarer og gjesteforedrag hun arrangerte og deltok i med innlegg. Det juridiske fakultet ble mer kjent for å inneha ekspertise i statsstøttereglene. På bakgrunn av sine publiseringer og faglige innlegg ble postdoktor Malgorzata Cyndecka invitert til å bli Associate Editor for det største og eldste tidsskriftet som er dedikert til statsstøtte, European State Aid Law Quarterly, og til å skrive et kapittel om statsstøtte i finanssektoren som skal publiseres i 2. utgave av den suksessrike Research Book on State Aid Law som skal publiseres av Edward Elgar. Hun ble også tatt opp i Akademiet for Yngre Forskere https://akademietforyngreforskere.no og deltok i UiBs forskertalentprogram «Momentum».

When the 2008 financial crisis hit Europe, the most urgent challenge facing both the EU/EEA institutions and the Member States was the necessity of granting huge amounts of aid to banks that were "too big to fail". The prevailing objective to achieve was to prevent the systemic crisis. While the European Commission and the EFTA Surveillance Authority are still dealing with financial crisis aid cases on a daily basis, one must address a new, but equally pressing question of how competition rules and, in particular, State aid rules can contribute to rebuilding the financial sector for the future and make it more robust. This project aims to contribute to facing this new challenge by analysing how State aid rules should be applied in the financial sector to safeguard its efficiency, competitiveness and equal terms and conditions for all market operators. This contribution entails carrying out two individual research projects: a Post.doc.-project and a PhD project (self-financed by the applicant). The Post.doc.-project will investigate the applicability and application of the Market Economy Investor Principle (MEIP) to state measures granted in the financial sector. As explained in the project description below, the financial crisis has had a significant impact on the proper understanding of the MEIP. This requires examining how the use of the MEIP may and should contribute to rebuilding of the sector concerned. The PhD project seeks to clarify the legal implications of repayment of aid that was granted in the form of a state guarantee. The provision of aid in this form creates a special triangular relation between the state, the aid recipient and the financial institution. Such a unique constellation poses certain civil law challenges that require to be addressed. As the procedure of aid recovery is governed by national rules, this project will examine and clarify the implications of enforcing the EU/EEA system of State aid control to the Norwegian legal system.

Aktivitet:

FINANSMARK-Finansmarkedet

Finansieringskilder