FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Barn er avhengige av sosiale og kommunikative ferdigheter og strategier for å lære av andre, både for å kunne forstå informasjonen som mottas og for å innhente informasjonen de trenger til enhver tid. Den tidligste læringen skjer i samspill med nærmeste omsorgspersoner i hjemmet. Vi vet imidlertid lite om hvordan variasjon i slike tidlige læringserfaringer over tid er med på å forme utviklingen av barns strategier for informasjonssøking og hva denne tidlige utviklingen har å si for barns læring og læringsutbytte senere i livet. Med prosjektet "Barns informasjonssøking: Utvikling og implikasjoner for læring" ønsker vi derfor å undersøke: a) samspillet mellom informasjon som mødre gir og informasjon som barn ber om over de første tre årene av barnas liv; b) om variasjon i de tidlige samspillene er relatert til familiens sosialdemografiske bakgrunn og barnets kjønn; c) om variasjon i de tidlige samspillene er assosiert med akademiske utfall og forventninger senere; og d) gjennom hvilke mekanismer tidlige informasjonssøkingssamspill former barns læring. Prosjektet vil kombinere data fra et mindre utvalg barn (n= ca. 60-70) fra den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling og data fra nye avgrensede eksperimenter med litt eldre barnehagebarn. Fra Barns sosiale utvikling, vil prosjektet særlig analysere samspillsobservasjoner fra barna var 1, 2 og 3 år gamle, samt linke disse til akademiske utfall på 1. trinn i skolen og planlagt innsamling av mål på læringsforventninger senere. Vi forventer at prosjektet vil bidra til kunnskap om tidlig utvikling av funksjonelle læringsprosesser som er overførbare på tvers av kontekster og om hvordan det tidlige samspillet i familien kan bidra til viktige læringsprosesser som har betydning for barnets videre læring. Slik kunnskap vil være relevant for utforming av praktiske og politiske tiltak rettet mot overganger i barns utdanningsløp, spesielt for barn i sosial risiko. Vi har i prosjektperioden i stor grad fulgt prosjektets planer. Forskningspraktiske aktiviteter har hovedsakelig vært sentrert rundt følgende punkter: 1) Utvikling av transkriberings- og kodemanualer; 2) opplæring og oppfølging av forskningsassistentene; 3) ferdigstilling av transkriberings- og kodingsarbeid; 4) Arbeid med datafiler og tidlige deskriptive analyser av kodede observasjonsdata; 5) Endelig koding og analyser i sammenheng med to longitudinelle observasjonsundersøkelser; 6) Piloteringer og planlegging av tre eksperimentelle datainnsamlinger; 7) Datainnsamling, samt arbeid med koding og analyser i sammenheng med tre eksperimentelle datainnsamlinger. Samarbeid, formidling og publiseringsaktiviteter har vært sentrert rundt følgende punkter: 1) en workshop og et åpent halvdags-seminar med internasjonale støttespillere i desember 2016; 2) Posterpresentasjon med tidlige analyser ved IASCL konferansen i Lyon i 2017; 3) Skriving og publisering av vitenskapelig literature review artikkel; 4) Skriving av to empiriske artikler basert på observasjonsdata sammen med internasjonale medforfattere; 5) Planlegging, gjennomføring og koding av tre eksperimentelle datainnsamlinger i 2017-2019, i samarbeid med internasjonale støttespillere; 6) Skriving av to empiriske artikler basert på tre eksperimentelle datasett sammen med internasjonale medforfattere; 7) Postdoktor har presentert prosjektet på flere foreldremøter i barnehager i sammenheng med rekruttering til eksperimentelle datainnsamlinger, samt holdt en faglig presentasjon ved Universitetet i Oslo høsten 2017; 8) Vertskap av en «pre-conference workshop» ved Cognitive Development Society Meeting i Portland, USA, i oktober 2017, sammen med samarbeidspartnere, (med finansiell støtte fra FINNUT), hvor prosjektleder holdt et faglig innlegg og post-doktor presenterte en poster; 9) Prosjektleder har hatt et ettårig mobilitetsopphold og postdoktor et tre måneders mobilitetsopphold, ved Harvard University. Under besøkene har prosjektleder og postdoktor holdt 5 vitenskapelige presentasjoner og deltatt i vitenskapelige aktiviteter ved henholdsvis Harvard University, Boston University og Northeastern University; 10) Prosjektleder og postdoktor har holdt et foredrag på Litteraturhuset i Oslo, samt deltatt på Forskningstorget på Universitetsplassen (Forskningsdagene); 11) Prosjektleder deltok og presenterte prosjektet på Forskerstemmen, UIO; 12) postdoktor har hatt et nytt 4 måneders opphold ved Harvard; 13) tre besøk av internasjonale støttespillerne, med tilsammen tre seminarer og en workshop på Universitetet i Oslo; 14) tre artikler til re-vurdering i internasjonale tidsskrift; 15) flere foredrag; 16) en artikkel under forberedelse for ny innsending; 17) tre poster-presentasjoner på konferansene BCCCD i Budapest, SRCD i Baltimore, USA, og CDS i Louiseville, USA i 2019; 18) online foredragspresentasjon og deltakelse på et symposium på BCCCD konferansen i 2020.

Noen virkninger har vært formidling av kunnskap om prosjektets resultater til deltagerne, politiske og praksis aktører, og allmennheten. Dette har foregått via: 1) nyhetsbrev, informasjonsskriv og foredrag rettet mot deltagerne; 2) åpne seminarer og foredrag hvor representanter fra politisk hold, praksisfeltet og andre fagmiljøer ble invitert; og 3) deltakelse på Forskningsdagene i 2018. Videre formidling til de samme aktørene planlegges i det kommende året. Noen effekter har vært tverrfaglig mobilisering og økt internasjonalt samarbeid. Vi samlet et internasjonalt og tverrfaglig team fra utdanning, lingvistikk og kognitiv utviklingspsykologi. Utenlandsoppholdene i USA, har tilrettelagt for tettere og mer aktivt internasjonalt samarbeid med forskere fra Harvard University, University of Toronto og Boston University, i tillegg til utvekslinger med forskere på andre universiteter i Boston. Videre internasjonalt samarbeid forventes gjennom nye pågående søknader om forskningsmidler.

This project embraces a broad perspective on learning, and extends previous research by addressing the ways in which early home learning experiences shape the developmental foundation and formation of children's emerging information-seeking strategies, how this development relates to socio-demographic background (SES) and to the children's future academic achievements and learning expectations. The objectives are to examine a) the ways mothers' provision of information and children's requests for information influence one another over the first years of life; b) whether variation in interactions is associated with SES and gender; c) whether variation in the early interactions predict differences in children's educational achievement once they reach school, especially across SES; and the d) identification of mechanisms through which early information-seeking impacts later achievement, and how this depends on age, gender and SES. To shed light on these questions, the proposed project brings together renowned and young national and international experts from developmental psychology, linguistics and education with complementary methodological and disciplinary expertise. The project combines data from a subsample (n=75-90) from The Behavioral Outlook Norwegian Developmental Study (i.e., available observed mother-child interactions during structural object tasks at ages 1, 2 and 3 years and data collection of school achievement scores) with data from targeted experiments with children in childcare. One R&D challenge will be the video-recorded coding and collection of experimental data. Given the project group's experience with managing and planning such designs, and the time put into planning prior to project start, the time-line proposed is realistic. It is expected that the results will be of high empirical significance to the Field, to policy and practitioners, by informing on how to develop educational programs that build on functional learning process.