Supporting shy students: A national study of teaching practices

Bakgrunn Hovedmål med prosjektet har vært å oppnå kunnskap om gunstige pedagogiske tilnærminger som skoler og lærere på barnetrinnet benytter overfor elever som strever med stille og innadvendt atferd. Det vil si barn som framstår som sjenerte, engstelige og tilbaketrukket. Skolehverdagen for barn med slike vansker kan være strevsom. Forventninger om sosialt fellesskap og aktiv deltagelse i undervisningen forsterker gjerne barnas vansker og påvirker skoleprestasjoner, kontakt med jevnaldrende og livskvalitet. Internasjonale studier viser at barn med innadvendt atferd ofte blir oversett i skolen. De forstyrrer mindre enn andre og gjør seg gjerne så usynlige som mulig. For lærere kan det være utfordrende å kommunisere med elever med innadvendt atferd. Fraværet av verbal kommunikasjon kan gjøre at lærerne føler seg usikre. Samtidig trenger mange av disse barna ekstra oppfølging for å få en god sosial og faglig utvikling og læring. Det finnes få studier som dokumenterer hva lærere faktisk gjør overfor barn med innadvendt atferd. Dermed har vi begrenset kunnskap om hvordan lærere kan hjelpe elevene slik at de får et gunstig opplæringsmiljø. Dette forskningsprosjektet har hatt til hensikt å utvikle kunnskap om nettopp dette. Delprosjekt Forskningsprosjektet har bestått av tre delprosjekt. Det første hadde som mål å utvikle dybdekunnskap om gunstige pedagogiske strategier som lærere anvender overfor elever med innadvendt atferd. Fokusområdene var: hvilke pedagogiske strategier lærere benytter for å støtte barna, hvorfor disse strategiene benyttes og hvordan elevene responderer på strategiene. Observasjon og intervju ble benyttet i datainnsamlingen. Observasjon i klasseromsundervisningen til erfarne lærere på barnetrinnet dannet utgangspunkt for kvalitative intervjuer av de samme lærerne. I tillegg ble de aktuelle elevene intervjuet. Det ble gjennomført observasjoner i åtte klasserom, og åtte lærere og syv elever ble intervjuet. I tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer med til sammen 11 lærere. Det ble innhentet kvalitative data fra i alt 19 lærere. I analyse av dataene kom det fram at lærerne benyttet pedagogiske strategier innenfor fire hovedområder. Disse var: 1) Å fremme elevdeltakelse ved muntlig aktivitet. 2) Å fremme elevenes sosiale samspill og relasjon med andre elever. 3) Å hjelpe elevene med å håndtere engstelse. 4) I tillegg benyttet lærerne strategier for klasseledelse som var nyttige for elevene. Det andre delprosjektet hadde som mål å innhente kunnskap om hvilke pedagogiske strategier lærere i Norge benytter overfor elever med stille og innadvendt atferd, og hvor nyttige lærerne mente strategiene var. En målsetting var også å se om demografiske forhold hadde en påvirkning på hvilke strategier lærere benyttet. For å belyse dette ble det utarbeidet en spørreundersøkelse basert på datamaterialet fra det første delprosjektet. Det ble tatt utgangspunkt i de fire hovedområdene og utformet spørsmål for hver av disse. Det ble innhentet svar fra over 300 lærere fra i overkant av 300 skoler spredt rundt i Norge. Funnene viste at alle strategiene ble benyttet av mange lærere, men at det samtidig var betydelige forskjeller i bruken av dem. Generelt viste funnene at lærerne var oppmerksomme på elevenes vansker og at de benyttet en rekke pedagogiske strategier for å hjelpe dem. Det tredje delprosjektet hadde som mål å undersøke hvordan skoler og skoleledelse støtter lærere i deres arbeid med elever som viser innadvendt atferd. Dette delprosjektet besto av to faser. I den første ble skoledokumenter, skolebesøk og intervju benyttet for å undersøke hvordan lærernes arbeid ble støttet. Utvalget var ansatte og skoleledere ved tre skoler. Funnene fra første fase ble benyttet for å utvikle et spørreskjema som omhandlet lærernes opplevelser av støtte på skolenivå. Deltakerne her var de samme lærerne som i det andre delprosjektet. Analysene var dermed basert på data fra over 300 lærere. To av hovedkonklusjonene som ble diskutert i studien var: betydningen av å synliggjøre hvilke ressurser som er tilgjengelige for lærerne for å støtte dem i ansvaret de har for disse elevene, og viktigheten av å klargjøre rollene til nøkkelpersoner i skolens forebyggende arbeid for elever som ikke nødvendigvis møter kriteriene for spesialundervisning. Konklusjon Forskningsprosjektet har utviklet kunnskap om læreres arbeid for å fremme stille og innadvendte elevers faglige og sosiale læring og utvikling. Dette er et fagfelt som har hatt relativt lite fokus nasjonalt og internasjonalt i forskning, i undervisningen på universitet og høyskoler, og på skoler og hos lærere. Ved å formidle den tilegnede kunnskapen gjennom flere kanaler har vi en forventning om å heve kunnskapen hos disse aktørene, og dermed også bidra til en bedre opplæring for elevene det gjelder, og å stimulere til ny forskning på feltet.

Oppsummering Forskningsprosjektet har utviklet ny kunnskap om skoler og læreres arbeid for å fremme stille og innadvendte elevers faglige og sosiale læring og utvikling. Dette er et fagfelt som har hatt relativt lite fokus nasjonalt og internasjonalt i forskning, i undervisningen på universitet og høyskoler, og på skoler og hos lærere. Ved å formidle den tilegnede kunnskapen gjennom flere kanaler har vi en forventning om å heve kunnskapen hos disse aktørene, og dermed også bidra til en bedre opplæring for elevene det gjelder og stimulere til ny forskning på feltet.

Shy children are present in many classrooms, and identifying ways to address the needs for this group of students is an important topic for teachers, counselors, school leaders and policymakers. The school setting is particularly challenging for shy children. The presence of a large peer group and the academic demands for verbal participation can exacerbate their feelings of social fear and may contribute negatively toward their withdrawal from verbal engagement with peers and teachers. There is an extensive research literature on what teachers can do to meet the challenges of children with externalized behavior problems. Literature on how to support shy students in classroom is however limited. In this project we want to advance current knowledge about successful pedagogic strategies for supporting shy students. The project consists of two work packages (WP1 and WP2) and mixed methods with an exploratory sequential design will be used, qualitative methods in WP1 and quantitative in WP2. The following research questions will be addressed: First, what pedagogic strategies do teachers who have success in supporting the learning of shy children use? This question is operationalized through three sub-themes in WP1: (i) What pedagogic strategies do teachers use for shy, underperforming pupils, (ii) why are these strategies used and (iii) what are the pupils responses to these strategies. The second main research question is how elementary school teachers respond to shyness in pupils. This question will be focused through WP2. In WP1 participants will be teachers and students from fourth to seventh grade in elementary school. Participants in WP2 will be a national representative sample of fifth grade teachers. Through this research project, an advancement of the understanding of successful pedagogic strategies for underperforming shy students becomes possible.