RUR-ED Spatial inequalities and spatial justice in education

Fokus for RUR-ED-prosjektet er geografiske utdanningsforskjeller og steders betydning for ulikhet knyttet til utdanningssystemet. Statistikk og annen empiri viser stedlige forskjeller i skoleprestasjoner og skoleerfaringer. I Norge bor 1 av 5 grunnskoleelever i rurale områder. Som gruppe presterer disse elevene dårligere på skolen enn elever som bor i mer urbane områder. Det er for eksempel regionale forskjeller i femte- og åttendeklassingers resultater på nasjonale prøver i matematikk, lesing og engelsk. Det er også godt dokumentert at det er regionale forskjeller i ulike utdanningsmål innenfor videregående utdanning, både når det gjelder karakterer og gjennomføringsgrad. Dette er med på å skape ulike muligheter for unge mennesker avhengig av hvor de bor. RUR-ED har undersøkt årsakene bak den stedlige variasjonen i utdanningsprestasjoner gjennom tre hovedfokus: for det første har prosjektet fokusert på hvorvidt sted og geografi tas med i betraktning i nasjonal og regional utdanningspolitikk, for det andre hvordan dette kommer til uttrykk i skolens praksiser, og for det tredje om geografiske utdanningsforskjeller har å gjøre med en avstand mellom de prosesser og praksiser som finner sted i skolen og rurale elevers og familiers sosiale og kulturelle ressurser. Analysene i prosjektet bygger på flere ulike former for empiriske data; feltstudier og observasjonsdata, kvalitative intervju, surveydata og registerdata. Fokuset på utdanningspolitikk har vist seg å være viktig for å forstå geografiske utdanningsforskjeller. Dette går på mange måter som en rød tråd gjennom prosjektets resultater. Utdanningspolitikk utgjør et strukturelt grunnlag for hvordan skoler og lærere utfører sine oppgaver. Det er også avgjørende for hvordan lokale utdanningsstrukturer ser ut. Funn fra prosjektet gjør det klart at utdanningspolitikk er en nøkkelfaktor for å forstå utdanningsprosesser og at det også spiller en kritisk rolle når det gjelder å skape forskjeller i utdanningskvalitet og utdanningsprestasjoner. Dette er et fokus som tidligere ikke har vært undersøkt grundig i andre studier og dette er derfor et viktig bidrag fra dette forskningsprosjektet. Prosjektet viser at ressursmangel i utkantskoler har gjort lærernes arbeid mer utfordrende og påvirket det tilbudet elevene får i skolen i alle tre land. Dette spiller seg også ut forskjellig i forhold til nasjonal og lokal kontekst. Selv om alle lærere betrakter det å levere undervisning av høy kvalitet og å sikre elevers velferd i skolen som hovedmålsettinger, så utfordres disse målsettingene av ulike forhold knyttet til geografi. Dette handler om knappe økonomiske ressurser, mangel på støttefunksjoner og kulturelle institusjoner, stedlige forskjeller i skoleeieres involvering som skoleeiere, og forskjeller når det gjelder tilgang på kvalifiserte lærere. De prosesser elever og deres familier er i når det gjelder utdanning påvirkes også av deres stedlige tilknytning. For rurale elever handler dette mye om den geografiske mobiliteten som forutsettes for mange av dem etter som de blir eldre. Lokale skolestrukturer, lokale arbeidsmarkeder, opplevelser av å være ny på et sted og mangel på lokal sosial kapital er faktorer som har betydning for de unges transisjonprosesser. Prosjektet har vist behovet for at man retter oppmerksomhet mot ruralitetens heterogene karakter og mot hvordan ruralitet spilles ut når det i realiteten finnes store forskjeller mellom steder eller kommuner som kan kategoriseres som rurale. Forskjellene kan være større innenfor enn mellom kommuner, noe som peker mot viktigheten av stedssensitive politikk på utdanningsfeltet. Dette gjør at en må stille spørsmålstegn ved de standardiserte løsningene som dominerer i et sentralisert utdanningssystem, slik som det norske. Vi har funnet at demografiske klassifikasjoner kan klargjøre enkelte aspekter ved geografiske utdanningsforskjeller, men også at andre kan bli mer uklare, noe som illustrerer hvor viktig det har vært for resultatene i denne studien at vi har benyttet oss av både stedssensitive kvalitative og stedssensitive kvantitative analyser. Funnene bidrar også til den pågående debatt når det gjelder sentraliserte versus desentraliserte utdanningssystemer, pensum og pedagogikk, så vel som konsekvensene av utdanningspolitikk, administrasjon og styringsverk for barns læringsprosesser. Utdanningssystemer må balansere spenningen mellom aktører som er ulikt situert og som opererer på tvers av multiple skalaer når det gjelder politikk, styring, administrasjon og praksis. I dette prosjektet har vi vist hvordan disse spenningene balanseres og mestres og hvilke utfordringer ulike aktører står overfor i så måte. På et teoretisk nivå har prosjektet løftet frem kritisk realisme og Archers morfogenetiske tilnærming til samfunnsanalyse som et fruktbart analytisk inntak for å forstå slike prosesser innenfor ulike utdanningssystemer.

RUR-ED har vært med på å skape oppmerksomhet omkring geografiske utdanningsforskjeller; i de områdene vi har gjort vårt empiriske arbeid og gjennom å presenter i fora som når ut til stakeholders. Det gir mulighet til å påvirke praksis og politikk på utdanningsfeltet. Spesielt viktig er deltagelse i debattene om skolenedleggelser. I et videre perspektiv kan våre forskningsbaserte innspill bidra til at sted og geografi, blir selvfølgelige kategorier å inkludere i utdanningspolitiske diskusjoner. Prosjektet har bidratt til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid gjennom deltagelse i internasjonale fora. RUR-EDs interdisiplinære tilnærming til forskningsfeltet har gitt viktige bidrag i kunnskapsutviklingen på feltet.

This project will contribute to ensuring a spatially just education system based on knowledge about the interconnections between social practices of schools and rural students' social and cultural resources. The main rationale for focusing on spatial inequalities in education in rural areas is that educational outcomes of students residing in rural areas are lower than for students residing elsewhere, which creates uneven opportunities for individuals depending on where they live. We therefore need to know how space is taken into consideration in national and regional educational policy and in practices in schools. We also need to know if teachers in rural contexts have other work experiences from teachers in urban contexts that affect the learning environments of students. Furthermore, we need to know if a disconnect between the cultural resources of rural students and families and the social practices of schools is a cause of spatial inequalities in education. The problem of spatial inequalities in education is addressed through a comparative multiple case study design, including Norway, Finland and Canada, and will entail between-nations and within-nations comparisons. The project will include a review and critical policy analysis, which will provide knowledge about the way space is, or is not, taken into consideration in national and regional educational policy and in practices in schools, and as such can be a cause of spatial inequalities in education. The project will also include sociological case studies including multi method approaches, that will tell us whether and how there is a disconnect between social practices of schools and rural individuals' and families' cultural resources, which will provide an understanding of whether such a disconnect is a cause of spatial inequalities in education. Furthermore, the project will develop and test research based innovations.