Skånsom behandling av lakselus og AGD med bruk av avsaltet sjøvann i merd

Ikke-medikamentell behandling er en fremtidsrettet og skånsom metode for å bekjempe ektoparasitter på oppdrettslaks, og ferskvann har god effekt mot både AGD og lakselus. Behandling av lakselus og AGD på laks i sjø med bruk av ferskvann blir i dag gjort i enten brønnbåt eller lukket helpresenning. Behandlingen mot lakselus er en langvarig prosess som hindrer fôring og vekst. Ideen og innovasjonen går ut på å danne et behandlingsvolum med ferskvann, produsert ved å avsalte sjøvann, for behandling av fisk mot lus og amøbegjellesykdom (AGD) inne i oppdrettsmerden med åpning som fisken fritt kan svømme inn og ut av. På denne måten kan fisken gjennomføre en "selvbehandling" over tid, inspirert av villaksens naturlige behandling når den vandrer opp i elvene, uten bruk av trenging eller flytting av fisken. Oppsummert består innovasjonen av nye produkter og nye metoder, som tilsammen utgjør en helt ny type system for skånsom behandling av lakselus og AGD. For å få kontroll over behandlingen vil det bli sett på metoder for "frivillig styring" av fisken ved å utnytte dens preferanser for omgivelser når det gjelder lys, temperatur og tilgang på fôr. Forsøk i liten og stor skala med fisk er pågående. Ulike saliniteter på behandlingsvannet testes også. Avsalting av vann endrer ikke temperaturen, så det er derfor mulig å produsere ferskvann med den mest formålstjenlige temperaturen (av de tilgjengelige gjennom dypet på lokaliteten). Et dybderegulerbart sjøvannsinntak til avsaltingsanlegget er utviklet. For at fisken skal ha kontinuerlig tilgang til et volum med fersk-/brakkvann må dette volumet holdes avgrenset fra det omkringliggende sjøvannet uten for stor utgraving fra vannstrømmer. Samtidig må fisken ha fri tilgang til volumet, og innretningen må ikke hindre daglig drift i merden. Tre ulike konsepter av fleksible konstruksjoner ble utviklet og testet for egnethet i modellskalaforsøk med strøm og bølger hos Dora, Trondheim. Resultatene er evaluert og er under rapportering (Rapport mai 2019). Fullskala uttesting av prinsippet har blitt gjennomført på et kommersielt oppdrettsanlegg (Mowi's anlegg Haverøy, Sotra)fra høsten 2017 til høsten 2018, og det er gjort en rekke målinger både med tanke på vannkvalitet og fiskens bevegelser. Vannkvaliteten i de ferskvannstilsatte innhegningene og i merdene er vurdert og ble rapportert november 2018. Det ble lagt hovedvekt på saltholdigheten i vannsøyla i innhegningene og konkludert med at det var vanskelig å opprettholde et stabilt fersk-/brakkvannssjikt i de øverste 3 m ved den anvendte design. Fiskens bevegelse i innhegningene ble studert gjennom 20 dager i okt. 2018 (teknologi: CageEye). Hovedkonklusjonen var at fiskens forekomst/tetthet i innhegningene var klart lågere enn i den omgivende merden. Imidlertid økte fisketettheten i innhegningene noe i løpet av testperioden, og det er derfor mulig at fisken vil kunne oppsøke innhegningene i større grad etter lengre tids tilvenning. Behov for langtidstester er derfor framhevet (Rapport CageEye, nov. 2018).

Å utvikle et merdbasert behandlingssystem med bruk av avsaltet sjøvann, som gjennom en full produksjonssyklus, evner i vesentlig grad å begrense luseprevalens og -intensitet, samt problemer med AGD-smitte.

Ideen i prosjektet er å benytte avsaltet sjøvann i avgrensede (øvre) deler av oppdrettsmerder, som laksen manipuleres til å oppholde seg i, slik at problemer med amøbegjellesykdom (AGD) og lakselus blir kraftig redusert. For å få kontroll over hvor mye laksen benytter behandlingsenheten, vil vi bruke "frivillig styring" ved å utnytte laksens preferanser for omgivelser når det gjelder lys, temperatur og tilgang på fôr. Prosjektet vil utvikle 1) Innsug for henting av vann på ulike dyp, 2) Teknisk løsning på behandlingsenhet, og 3) Manipuleringsmetoder for styring av laksens posisjon.