Redusert trefall på kraftlinjer

Bakgrunn: Vindfall, snøbrekk og snøbøyde trær som faller på luftledninger er et hovedproblem i distribusjonen av strøm i Norge. Trefall på linjenettet fører til strømbrudd og påfører nettselskapene store kostnader til reparasjoner og økonomisk straff. Problemet er ventet å øke fordi vi har klimaendringer og en økende mengde skog langs luftlinjene. Problemet kan reduseres ved å stelle skogen slik at mengden trefall blir mindre, ved å kartlegge risikoområdene, og ved å raskt kartlegge trefall og dermed raskt kunne rydde dem vekk. Mål: Målet med prosjektet har vært å utvikle og iverksette tiltak for å redusere omfanget av trefall på linjenettet, gjennom å utvikle en ny skogbehandling langs kraftlinjer, utvikle risikomodeller for trefall på kraftlinjer, utvikle et opplegg for tettere samarbeid med skogeier, og klarlegge egnede metoder for rask kartlegging av trefall etter storm og snøvær. Kompetanseutvikling: Prosjektet har gjennomført en kompetanseutvikling i nettselskapene på temaet skogbehandling og stabilitet mot vind og snø. Dette har vært gjort gjennom befaringer og praktiske øvelser i felt, foredrag og møter, etablering av et nytt kurs for linjeryddere, samt publikasjoner med grunnleggende teori. Kurset er opprettet ved Skogkurs på Biri, og en rekke personer som arbeider med skogbehandling langs kraftlinjer har allerede vært gjennom kurset. Av publikasjonene fra prosjektet er det særlig en rapport om teorigrunnlaget for det skogfaglige og en sluttrapport for prosjektet, som har bidratt til kompetanseutvikling. Skjøtselsbelte: Vi har i prosjektet utviklet en metode for behandling av ungskog, det vil si etablering av skjøtselsbelte. Det er viktig å tenke langsiktig i skogbehandlingen, og ved å etablere et skjøtselsbelte når skogen er ung så kan skogen i mange tilfeller deretter stå uten flere skjøtselstiltak helt fram til skogen er gammel, dvs de neste 50-150 årene. Beltet bør ha en bredde på omkring 20 m ut fra linja med noe variasjon ut fra skogforhold og linjetype. Tretetthet bør være på 80-100 trær/dekar. I skjøtselsbeltet bør man tilstrebe å ha en homogen skog, dvs jevnt fordelte trær av samme treslag med omtrent samme høyde. Avtale bør inngås med skogeier basert på økonomiske kalkyler for noe redusert skogproduksjon. Helikopter: Helikopter kan brukes til topping og kvisting av trær langs kraftlinjer. Dette er metoder som kan få økt anvendelse i årene som kommer. Det er høy prestasjon målt i antall m linjestrekning som kan behandles per time, og det gir rask adkomst til strekninger langt fra veg. Ved helikoptertopping kapper man av den øvre 1/3-del av den grønne krona. Dette utgjør kun en liten del av treet, men gir likevel en ca 90% reduksjon i sannsynligheten for vindfall. Det at en såpass liten reduksjon av trekrona har en så stor effekt, skyldes at sterk vind er sjelden. Vindmomentet på treet reduseres fordi vindfanget reduseres, vektarmen i momentet reduseres og vindstyrken avtar nedover mot bakken. Enkelt forklart kan vi si at en viss reduksjon i vindmoment fører til en tilsvarer økning i kritisk vindstyrke, men sannsynligheten for å få en vind som overskrider kritisk vindstyrke reduseres betydelig. Topping av trær kan føre til noe råte og til multiple topper, men tapet på skogeiers hånd blir lite. Ved helikopterkvisting trimmes skogkanten inn mot luftledningen, og tyngdepunktet i trekrona flyttes vekk fra linja. I tillegg til å sikre at avstandskravet mellom vegetasjon og ledning innfris, så vil dette redusere sannsynlighet for vindfall og toppbrekk inn på ledning. Kartlegging og overvåking av skog langs linjene: Overvåking av snauhogst tett inntil kraftlinjene er viktig for å unngå gjenstående inn mot kraftgate. Slik overvåking kan gjøres ved hjelp av satellittdata, posisjoneringsdata fra hogstmaskin, og med egne fly-, helikopter- eller dronebaserte registreringer. Når det gjelder satellittdata har vi i dag en operasjonell tjeneste, Global Forest Watch, og det ventes at flere nye, satellittbaserte tjenester vil utvikles i de neste årene. Når det gjelder rask kartlegging av trefall etter storm og kraftig snøfall så skjer det en rask endring i teknologi. Særlig gjelder det droner og satellitter, og nye metoder vil trolig utvikles i årene som kommer. Per i dag ser inspeksjon og fotografering fra helikopter ut til å være mest velegnet i mange tilfeller. Det er økende mengde geografiske data som er tilgjengelig for å vurdere hvilke linjestrekninger som har høy sannsynlighet for trefall, og da tenker vi dels gitt den skogen som er der i dag, og dels hvor stor sannsynlighet vi har på stedet som utgangspunkt for tiltak i ungskogen. Både skogdata, jordbunnsdata, topografiske data og meteorologiske data finnes som tilgjengelige GIS data, og dette er data som brukes til å estimere sannsynlighet for trefall. Avanserte laserdata, basert på flybåren skanning, kan bruks til å bestemme trærs posisjon, høyde, samt trekronas størrelse og eventuell skeivhet. Snø- og vindskader, klimatiske forhold:

Kompetanseoppbygging i nettsektoren Ulike metoder er utviklet for skogbehandling langs kraftlinjer Avtalemaler er laget for avtaler med skogbrukets aktører Kurs i skogbehandling langs kraftlinjer er etablert og i gang

Den overordnede idéen er at omfanget av trefall på kraftlinjene kan redseres betydelig og kostnadseffektivt. Dette er basert på tre forhold: 1) Trærnes evne til å motstå belastning fra vind og snø kan i stor grad økes gjennom endringer i skogbehandlingen. 2) Risikoen for trefall varierer med topografi, jordbunnsforhold og vindklima, og graden av endring i skogbehandlingen bør derfor varieres langs en kraftlinje slik at man legger kostnadene særlig der risikoen er størst. 3) En hurtigere opprydding av trefall etter storm og kraftig snøfall er mulig ved å kombinere risikomodeller og ny teknologi innen fjernmåling. Bakgrunnen for denne søknaden er at trefall på linjene er et stort og økende problem i distribusjonen av elektrisk kraft i Norge, og problemet ventes å øke framover i tid. Vi anser potensialet for å redusere problemet som betydelig, gjennom ny skogbehandling, sonering av tiltakene ved hjelp av risikomodellering, samt raskere kartlegging av trefall etter storm og snøvær.