Råtekontroll og restlevetidsvurdering av trestolper

På grunnlag av nettselskapenes driftserfaringer, som viser at ca. 70% av vrakede trestolper i kraftnettet fortsatt kan ha full funksjonsevne i mange år, at dette gir unødvendige nettkostnader i størrelsesorden 3 milliarder per år, at nettselskapene og entreprenørene mangler pålitelige måleteknikker, kunnskap og verktøy for å tolke innsamlede tilstandsdata, så har nettselskaper, konsulenter og entreprenører i dette prosjektet fått utviklet et analyseverktøy for beregning av reststyrke og sannsynlig restlevetid. Analyseverktøyet beregner lastpåkjenning, reststyrke og restlevetid langs hele stolpenes lengde for mastearrangementer som er oftest brukt. Lastpåkjenning kan bli visualisert i graf relativt en maksimal deterministisk akseptert lastpåkjenning eller relativt en profil av fiberstyrke langs hele stolpen. Det er utviklet en matematisk aldringsmodell som er implementert. Utførte normerte småskalatester viser at bøyeholdfasthet, også kalt fiberstyrke, i ytre bærende deler av trestolpene, varierer betydelig med fuktighet. Fiberstyrkens avhengighet av fuktighet er implementert i analyseverktøyet. Fuktighet i ytre lag er enkelt å måle ved tilstandskontroll. Gjennom laboratorietester er det funnet en sammenheng mellom lydbølgehastighet og tetthet i trestolpen. Dette vil kunne forenkle tilstandskontrollen vesentlig. Det er allerede tatt initiativ av annen aktør for å utvikle innovativ løsning for effektiv og pålitelig tilstandskontroll av trestolper på grunnlag av resultater fra prosjektet.

Næringslivspartnerne i prosjektet har fått tilgang til verktøy som vil gjøre dem i stand til å gjøre bedre tilstandsvurdering og restlevetid av trestolper i kraftnettet. Effekten vil være mindre vraking av fortsatt funksjonsdyktige stolper uten at det går på bekostning av sikkerhet for personell og omgivelser. Dermed lavere vedlikeholds- og kapitalkostnader. Tre av partnerne yter tjeneste på tilstandskontroll av kraftledninger for mange nettselskap. Verktøyet vil også bli inkludert i den eksisterende Tilstandskontrollhåndbok-kraftledning (Energi Norge). Effekten vil da kunne øke vesentlig. Prosjektet har også resultater som kan forbedre tilstandskontrollen ytterligere på sikt. Måling av fukt og fiberstyrke med kjent teknologi kan tenkes integrert i et apparat som avdekker svekkede områder i trestolpen. Og det forventes at prosjektets identifisering av sammenhengen mellom lydbølgehastighet og treets tetthet kan forbedre tilstandskontrollen ytterligere.

På grunnlag av nettselskapenes driftserfaringer, som viser at ca. 70% av vrakede trestolper i kraftnettet fortsatt kan ha full funksjonsevne i mange år, at dette gir unødvendige nettkostnader i størrelsesorden 3 milliarder per år, at nettselskapene og entreprenørene mangler pålitelige måleteknikker, kunnskap og verktøy for å tolke innsamlede tilstandsdata, så vil nettselskaper, konsulenter og entreprenører i dette prosjektet gå sammen om utvikling av analyseverktøy for beregning av reststyrke og sannsynlig restlevetid. Det er også en ambisjon om å utvikle et nytt instrument for tilstandskontroll av råteforekomster og trefiberstyrke. Utfordringen er å utarbeide et analyseverktøy for beregning av råteangrepne tremasters reststyrke og sannsynlige restlevetid med stor grad av kompleksistet gjennom ulike mastekonstruksjoner, ulike og til dels ukjente miljøpåkjenninger som påvirker trestolpenes nedbrytningshastighet forskjellig. Videre er det en stor utfordring å utvikle ny måleteknikk egnet for kompaktering i et pålitelig instrument for "scanning" av råtelommer og måling av fiberstyrke. Resultatene vil kunne anvendes med moderate inngrep i nettselskapenes og tjenesteleverandørenes aktuelle verdikjeder. For deltakere i prosjektet vil de kunne begynne å høste gjennom anvendelse resultater i løpet av prosjektperioden. Etter at FoU-aktiviteten er avsluttet er planen at den endelige levetidsmodellen tilgjengelig gjøres for implementering i eksisterende kommersielle linjeberegningsprogram og vedlikeholds styringssystemer. Kunnskapsformidling vil gjennomføres løpende gjennom kurs og temadager i tillegg til vitenskapelige artikler.