Innovativ teknologi for ugrasbekjempelse

I prosjektet inngår utvikling og verifisering av to nye redskapstyper som skal bekjempe rotugras. Målet med disse to er å redusere behovet for bruken av kjemiske plantevernmidler, samtidig som disse redskapene vil gjøre jobben uten kraftig jordarbeiding og dermed gi minimal erosjon. Den ene er en vertikalskjærer som skal dele opp ugrasrøtter vertikalt (for kontroll av ugras med grunt rotsystem), den andre er en horisontalskjærer (Rotskjærer) som skal skjære av røttene horisontalt (for dypt voksende arter) samtidig som jordoverflaten er lite forstyrret. Vertikalskjæreren ble brukt for kontroll av kveke i eng med kløver og gras. Forsøkene er gjennomført i Sverige og viser reduksjon av kvekestengler samtidig som andelen raigras i enga økte. Dette forsøket var i en nyetablert eng. Lignende forsøk ble anlagt på ulike jordarter (lett/stivjord). Resultatene fra disse forsøkene i eldre eng med stort innslag av kveke er enda ikke statistisk ferdigbehandlet. Rotskjæreren har i tre år blitt brukt i et forsøk med høstbrakking i sterkt hellende terreng og sammenliknet med skålharv og urørt halmstubb. Det var ikke forskjell på jordtapet eller fosfortapet fra arealet kjørt med rotskjærer sammenlignet med det som var urørt, og det var vesentlig mindre enn der det var brukt skålharv. Dette resultatet er meget interessant, og en kan anta at rotskjæreren blir tillatt brukt om høsten også på erosjonsutsatte områder. Rotskjæring om våren ned til 20 ? 25 cm har redusert mengden åkertistel vesentlig der det ikke pløyes eller pløyes grunt om våren, mens der det pløyes til 25 cm om våren har ikke rotskjæring noen effekt. Når det gjelder andre rotugras arter har ikke skjæring gitt noen klar effekt, men djup pløying har redusert mengden. Avlinga er størst der det er pløyd til 25 cm. Der det ikke er pløyd øker avlinga med skjæredybde. I et forsøk som hadde gått over flere år med pløyd kontra ikkepløyd, var det mindre rotugras og større avling på leddene hvor det var pløyd. De siste to årene ble halvparten av leddene rotskjært om høsten til 10 ? 15 cm og halvparten av de upløyde leddene ble rotskjært om våren. Det ble mest ugras der det ikke var skjært og der det var skjært om høsten og pløyd om våren, det samme gjaldt for kveke. Skjæring om høsten reduserte åkerdylla. Avlinga ble størst der det var pløyd og minst der det ikke var rotskjært eller pløyd. Både vertikalskjæreren og Rotskjæreren var med i treårig forsøk i Norge med høstbrakking sammenliknet med flere redskaper som ga intensiv jordarbeiding: Fres, skålharv stubbharv og kombinasjon av disse. Det ble ikke signifikant forskjell i rotugrasmengde etter skålharv, stubbkultivator og Rotskjærer. Et tilsvarende forsøk ble kjørt i Sverige i to år, men der var bare rotskjæreren, skålharv og stubbkultivator med. Når det gjelder kveke, var resultatet i Sverige og Norge avvikende. I Norge var det noe mindre kveke etter rotskjæreren enn skålharv og stubbkultivator, i Sverige var det motsatt. Noe av årsaken kan være at i Sverige tillot været at de kjørte to ganger om høsten, mens i Norge ble det for bløtt og sent til å kjøre to ganger. I Sverige ble det mindre åkertistel der det ble rotskjært enn de andre to redskapene og vesentlig mindre enn der det ikke var gjort noe. Vertikalskjæreren kombinert med Rotskjæreren eller stubbkultivator ga reduksjon av rotugraset, mens vertikalskæreren alene var dårligere. Det var problemer med å få vertikalskjæreren dypt nok. I et forsøk med skjæring til 25 cm og pløying til 25 eller 15 cm ble det noe varierende resultat for bekjempelse av forskjellige ugrasarter. Der det var pløyd dypt hadde rotskjæringa liten effekt. Grunn pløying resulterte i mer åkertistel sammenlignet med djup pløying. Et ettårig forsøk hvor feltet lå brakk etter rotskjæring, viste at oppspiring av åkertistel var minst når det ble skjært i midten av mai. Rotskjæreren er kjørt på større areal hos bønder i Norge og Sverige, og de har avdekket konstruksjonsmessige svakheter som må endres på en salgsmodell. Forsøkene har vist at rotskjæreren er interessant i økologisk landbruk og konvensjonelt landbruk til bekjempelse av rotugras. Ved høstbrakking etterlater den ei overflate som er lite utsatt for erosjon og effekten av høstbehandlinga mot rotugras er i de fleste tilfeller like bra som redskaper som baserer seg på intensiv jordbehandling. Redskapet er derfor meget interessant for arealer som er utsatt for erosjon. Det er derfor faglig grunnlag for å videreutvikle redskapet til en salgsmodell. Problemet med at vertikalskjæreren ikke gikk djupt nok i tørr jord selv med stor ekstrabelastning, gjør at dette produktet blir stilt i bero. ?

Prosjektdeltagerne har tilegnet seg ny kunnskap omkring mekanisk bekjempelse av utvalgte rotugras. Samspillet mellom jord, plante, teknikk og tidspunkt er i denne sammenheng essensielt. Videre er det gjennom dette arbeidet kommet fram til et funksjonsdyktig redskap som det er faglig grunnlag for å kommersialisere. For Kverneland vil resultatene av prosjektet gi et godt grunnlag for å kunne ta stilling til evt. når og hvordan kommersialisering av produktet kan være aktuelt. Effekten av prosjektet for framtidige kunder vil være at det medfører en mulighet til å kunne holde utvalgte rotugras i sjakk samtidig som man i stor grad tilfredsstiller de politiske føringer som er gjeldende per i dag knyttet til for eksempel krav om integrert ugrasbekjempelse, begrensning av erosjon mm. Resultatene av prosjektet har vakt interesse også internasjonalt og flere forskningsmiljøer har tatt kontakt for å se på muligheten for å jobbe videre med grunnlaget som er lagt i dette prosjektet.

Trenden i jordbruket i Europa er at et økende areal blir dyrket uten pløying. Dette er ønsket fra myndighetene fordi redusert jordarbeiding reduserer uønsket avrenning av næringsstoffer til vassdrag og hav (erosjon). Redusert jordarbeiding gir reduserte kostnader, og det kan være en drivkraft. Imidlertid fører redusert jordarbeiding til større forekomst av rotugras, og dette har ført til økt bruk av kjemiske plantevernmidler mot ugras, noe myndighetene ikke ønsker. Andre redskaper som kan redusere bruken av kjemiske midler finnes, men disse gir kraftig bearbeiding av jorda som igjen kan øke erosjonen. Ideen, innovasjonen det søkes om ligger i det å konstruere redskaper som kan bekjempe rotugras uten pløying, men som ikke gir kraftig bearbeiding av jorda. Kverneland har ideen til to nye redskaper som kan oppfylle disse kravene, men før de kan lanseres på markedet må det kunne dokumenteres vitenskapelig at de virkelig oppfyller målet. Redskapene kan få et stort potensiale innen økologisk dyrking. Innovasjonen ligger i skjæringspunktet redskaper, jord og biologi. Kverneland innehar kompetanse når det gjelder å konstruere redskaper og vi kan mye om jord, men mangler kompetanse på biologi. Vi har heller ikke kompetanse når det gjelder vitenskapelige feltforsøk, som må til for å kunne dokumentere effekten. NIBIO, NMBU og SLU har kompetanse på de områdene vi mangler, og vi ønsker at de gjennomfører disse forsøkene. Vi har allerede utnyttet deres kompetanse i utformingen av ideen. Forsøkene skal avdekke hvordan og når på året redskapene skal brukes. Det søkes om et forsøk over 3,5 år for i størst mulig grad fange opp årsvariasjoner. Vi ser på lansering av redskaper som representerer et helt nytt konsept uten dokumentasjon på virkning som dødfødt. Imidlertid er det en økonomisk risiko dersom vi må legge ned store midler i et prosjekt, hvis resultat vi ikke vet svaret på. Det er en teoretisk risiko at plogsalget går ned dersom omlegging til redusert jordarbeiding fortsetter