Høykapasitets produksjonslinje for makrellfilet, et bidrag til Pelagisk løft

Hvert år mottar norske fiskemottak over 300 000 tonn makrell. Hvert år sender de nesten like mye makrell, sortert og fryst, rett ut av landet. Hadde 25 % av denne fisken blitt videreforedlet, kunne vi laget bærekraftig, sporbar, helsefremmede og god omega-3 til alle i Norge i ett år. Ved å verdsette ferskt pelagisk råstoff, samt øke foredlingen, kan industrien i Norge utvikle et større produkt- og verdiskapingspotensial. Produksjon av høyverdige produkter, som omega-3 og proteiner, vil gi verdien av restråstoffet et betydelig løft. I prosessen for å utvinne marin olje, dannes det også limvann (vannløselige proteiner) og grakse (uløselige proteiner og fett). Den siste fraksjonen vil det være mest naturlig å videreforedle til fiskefór. Siden 2015 har industrien, støttet av FHF og forskere, arbeidet målrettet med utvikling av kunnskap og teknologi for å øke bearbeiding av makrell i Norge, gjennom satsingen ?Pelagisk løft ? økt bearbeiding av makrell?. For å få til dette kreves det en høy grad av automatisering av prosessen, og teknologi for å produsere filet av høy kvalitet. FHF finansierte et prosjekt hvor Pelagia bygget opp en pilotlinje for filetproduksjon ved sitt anlegg i Selje. Denne har blitt videreutviklet i forbindelse med et IPN-prosjekt finansiert av forskningsrådet, Høykapasitets produksjonslinje for makrellfilet, et bidrag til Pelagisk løft. Å bygge opp en ny prosesslinje krever at det tas hensyn til mye samtidig. Man har et ønskemål om kapasitet og må se til at alle deler av linjen når opp til dette. Høy kvalitet og god holdbarhet er viktig for å kunne selge fisken, men det kan være like viktig med emballasjens utseende og størrelse. Selv om man ønsker en mest mulig automatisert linje (for å holde kostnadene nede) så er det en del folk som jobber langs linjen og de må ha best mulig forutsetninger for å gjøre en god jobb. Prosesslinjen består nå av kjøletanker hvor fisken kjøles i saltlake under sesong (ca 50 dager per år) og tines når det ikke er sesong (ca 150 dager per år). At fisken tines muliggjør produksjon hele året, hvilket er viktig både for inntjening og for å garantere arbeidsplasser. Etter kjøling/tining fileteres og trimmes makrellen, slik at den får det utseende som kundene i Japan ønsker. Deretter skallfryses de i en båndfryser før de dypfryses inne i en spiralfryser. Siste delen av prosessen består av grader, sortering og emballering, før de går inn på fryselager. I dag er kapasiteten på 95 fisk/min, som er i nærheten av målet på 120 fisk/min (2 tonn filet/time). Temperaturmålinger som har blitt utført av SINTEF viser at all fisken fryses til minimum -20 °C og at temperaturen på fisken langs linjen sjelden er høyere enn -2.7 °C. Dette bidrar til god kvalitet og lengre holdbarhet. Utviklingen av denne prosesslinjen fortsetter og for å nå målet om å filetere minimum 25 % av makrellen innen 2025 må både kapasiteten på linjen, samt at antall linjer (ca 10 lignende prosesslinjer), opp. Dette vil bidra til flere arbeidsplasser og økt inntekt, samt redusert transport, økt utnyttelse av restråstoffet og forhåpentligvis enda bedre kvalitet på sluttproduktet.

Det er estimert et behov for minst 10 store produksjonslinjer for filetering av makrell i Norge for å nå målet om å filetere 25% av den landete makrellen. Uten resultatene fra dette prosjektet ville det ikke vært mulig å prosjektere en en effektiv fabrikk. Feilene som har blitt avdekket og rettet opp i dette prosjektet øker sannsynligheten for å lykkes med en fremtidig fabrikk for filetering av makrell.

Kun 1,2 % av 400.000 tonn makrell, som representerer 4,1 milliarder kroner, ble eksportert som filet fra Norge i 2014. Ved å øke andelene filet kan norske produsenter øke verdiskapingen vesentlig. Norsk pelagisk næring gjennom satsningen "Pelagisk løft, i regi av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, har mål om å filetere minimum 25 % i Norge. Dette er beregnet til å gi et ekstra bidrag på om lag 2 milliarder. Restråstoffet representerer 10 % reduksjon i transportvolum, som er positivt for klimaregnskapet. Restråstoffets gode kvalitet og gunstige fettsyresammensetning er verdifullt og gir store produktmuligheter. Utfordringen med å filetere større andel makrell er manglende teknologi som gjør dette lønnsomt i Norge. Problemstillingene er; *å kjøle fersk makrell fra + 3 °C til -3 °C/tine fryst makrell fra -28 °C til -3 °C med kapasitet 45 tonn per dag *effektivt innmatingssystem til og teknologi for filetering som har nødvendig kapasitet *fryseteknologi med kapasitet på 2000 kg filet i timen *Pakketeknologi for emballasje til konsument, Retail, HoReCa og industri som gir stabile lagringsforhold for makrellfileten Aktiviteter nødvendige for å kartlegge harskingsprosesser i filetert fryst makrell og utvikle metode for nødvendig lagringsstabilitet, utnytte tilgangen på større mengder restråstoff, øke tilgangen for norskfiletert makrell i eksisterende og nye markeder gjennom markedsprosjekter samt definere kvalitetsstandarder for makrellfilet som sikrer norsk makrell som en merkevare. Pelagia AS, Norges største selskap for produksjon av pelagiske produkter, skal ta en ledende rolle gjennom dette prosjektet ved å utvikle løsninger for temperering av fersk/fryst rund makrell og å utvikle effektiv teknologi for frysing og pakking av filet, i tillegg til å ha en aktiv rolle i andre prosjekter som å bygge en pilotlinje for makrellfilet som skal installeres i løpet av 2016 og vil være tilgjengelig for næringen for uttesting av nye produktkonsepter