Can cooperative Russian and Western Arctic policies survive the current crisis in Russian-Western relations?

Hovedmålet med prosjektet var å undersøke om spenningen i forholdet mellom Russland og dets vestlige partnere forårsaket av Russlands handlinger i Ukraina i 2014 kunne få negative konsekvenser for samarbeidet mellom Russland og de vestlige partnerne i Arktis. Prosjektteamet har gjennomført flere studier med fokus på ulike innenlandske og internasjonale sider av russisk politikk mot Arktis. Hypotesen som ble testet i prosjektet var at Russlands politikk i Arktis og tilnærming til samarbeid med andre arktiske stater var en funksjon av Russlands politiske valg på innenlandsfronten, samt Russlands respons på andre aktørers valg i forhold til Arktis. Prosjektteamet fokuserte på studiet av russiske politiske prosesser i forhold til Arktis og resultatet er flere artikler om disse spørsmålene. Prosjektet undersøkte også hvordan samspillet mellom Russland og andre arktiske aktører har formet alle aktørers politiske valg og deres forståelser og tilnærminger til samarbeid i Arktis. Hovedkonklusjonene fra prosjektet er som følger: ? Russisk arktisk politikk bør forstås som et resultat av samspill mellom ulike formelle og uformelle nettverk med aktører med ulike arktiske interesser. Den arktiske politikken bør tolkes innenfor det bredere rammeverket som beskriver spesifikke trekk ved det russiske politiske miljøet. På grunn av en synlig sentralisering av politiske prosesser i Russland er de viktigste beslutningene i forhold til Arktis tatt i Moskva og deretter implementert i de arktiske områdene. Nivået på utenlandske aktørers engasjement i arktisk politikk i Russland er en funksjon av Russlands prioriteringer i utenriks- og sikkerhetspolitikk, men det er også tilfeller hvor utenlandske aktører har fått lov til å spille en mer sentral rolle i den russiske delen av Arktis av pragmatiske grunner, for eksempel når utenlandsk finansiering og kompetanse var nødvendig for utvikling av arktiske ressurser, som for eksempel Jamal LNG. ? Russlands samarbeid med andre aktører i Arktis har blitt negativt påvirket av Russlands handlinger mot Ukraina i 2014 og på grunn av økt spenning i forholdet til Vesten. Russland blir stadig oftere sett som en sikkerhetsutfordring, også i den arktiske sammenhengen. Andre arktiske stater satser på forskjellige tiltak for å redusere Russlands-relaterte risiko, også i Arktis. Dette gjør igjen Russland mer mistenksom og får landet til å iverksette andre tiltak for å motvirke det russiske beslutningstagere tolker som økende usikkerhet. Dette har utløst en negativ sikkerhetsdilemma-dynamikk i regionen. Håpet om at samarbeidet i Arktis kunne bli "skjermet" fra negative utviklingstrekk i forholdet mellom Russland og Vesten har ikke blitt innfridd. Krisen 2014 har resultert i mangel på gjensidig tillit i forholdet mellom Russland og dets vestlige partnere i Arktis. Gjenoppbyggingen av denne tilliten og retur til "samarbeid som vanlig" mellom Russland og Vesten i Arktis vil ta tid og vil være en funksjon av utviklingen i forholdet mellom Russland og Vesten på andre arenaer. Ved å produsere ny kunnskap om russisk arktisk politikk og konsekvensene av krisen 2014, har dette prosjektet gitt en bedre forståelse av prioriteringer i Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk generelt og i denne spesifikke geografiske og institusjonelle sammenhengen. I tillegg undersøkte prosjektet rollen og samspillet mellom nasjonale og internasjonale faktorer i formulering og implementering av russisk arktisk politikk. Selv om prosjektet har fokusert på russisk arktisk politikk, gir det også en bedre forståelse av Russlands prioriteringer og handlinger innen utenriks- og sikkerhetspolitikk mer generelt. Denne økte forståelsen av det som driver russiske utenriks- og sikkerhetspolitikk kan forbedre vår evne til å minske risikoen for en utilsiktet og farlig konflikt i forholdet mellom Russland og Vesten. De viktigste resultatene av prosjektet er publikasjoner forfattet av medlemmer av prosjektgruppen, samt seminarer og konferanser der prosjektets funn ble presentert. Hovedresultatet av prosjektet er en bedre forståelse av det russiske politiske miljøet og prioriteringene i russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i Arktis og generelt, noe som er viktig i den bredere politisk sammenheng. CANARCT-prosjektet har bidratt til å styrke samarbeidet mellom norske og russiske ekspertmiljøer, og prosjektgruppen planlegger å utvikle nye fellesprosjekter for å fortsette dette viktige og fruktbare forskningssamarbeidet om temaer av felles interesse.

Project achieved its primary and secondary objectives by conducting planned research and activities, making results of the research available through publishing and presentation of preliminary and final findings at the planned seminars and conferences. The main project outcome is a better understanding of drivers of Russian policy in the Arctic and the role of interactions in the Arctic policy of Russia and other Arctic states. Russian Arctic governance should be understood as a result of interaction of various formal and informal networks involving actors with various Arctic stakes and interests. Russia's cooperation with other actors in the Arctic has been negatively influenced by Russia's actions towards Ukraine in 2014. Russia is increasingly viewed as a security challenge, also in the Arctic context. The main conclusion is that Arctic cooperation could not be sheltered from negative impacts Russia's actions in 2014 have had on relations between Russia and the West.

Is Russia's Arctic policy developing in a more confrontational direction? Or will it remain conducive to constructive cooperation with other states in the region, thus preserving the Arctic as a distinct policy field? We hypothesize three potential and distinct modes of policy-making that may result in different Russian approaches to the Arctic: a "realist mode" centred on security and distribution of power, an "institutionalist mode" centred on preserving cooperation within established institutional regimes, and a "diplomatic management mode" also centred on security interests, but characterized by cautious adjustment of courses of action within different policy and geographical areas. This project traces the changing weight of these modes in the Russian debate on the Arctic, as well as how these modes condition Russian policies in and on the region. Our analytical point of departure is that Russian Arctic policy must be understood as a product of a dynamic "two-level game" between domestic and international factors. On the one hand, official policies are shaped by domestic actors and institutions that protect and project various views and interests, and are therefore subject to negotiation on the domestic arena. On the other hand, a state's security policies and relations are not formulated in isolation from the policies of other states. If the Arctic comes to be viewed also by Western Arctic powers as primarily an arena for state-contestation and security, that will play into and shape Russian policies. In line with these assumptions, the project will complement the study of how Russian Arctic policy is produced with supplementary case studies of the Arctic policies of two of Russia's Western Arctic partners, Norway and the USA. With its double focus, the project offers an original approach to the formulation and implementation of Russian Arctic policy, with new insights into the kind of interaction to expect in the Arctic in the years to come.