Tilbake til søkeresultatene

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Sami traditional livelihoods, competing land uses, competing legal sources (SaCC)

Alternativ tittel: Tradisjonelle samiske næringer , konkurrerende arealbruk , rettskilder i konflikt

Tildelt: kr 4,0 mill.

Prosjektet har produsert og er i ferd med å produsere flere artikler som kommer inn på spørsmål om det rettslige rammeverket. I et av arbeidene analyseres hvordan det norske rettslige rammeverket for mineralutvinning er bygget opp og hvordan det forholder seg til reindriftens rettigheter, behov og interesser. Analysen inneholder en sammenligning med Canadisk rett som har lang erfaring med mineralutvinning og gjennomføring av urfolks rettigheter, med formålet å innhente inspirasjon til hvordan et balansert rettslig rammeverk kan utformes i Norge, men også i andre skandinaviske land, og da spesielt i Sverige som er en sterk gruvenasjon i Europa. Det Canadiske rettssystemet er imidlertid komplekst da det er føderalt, noe som bl.a. innebærer at forholdet mellom staten, urfolk og mineralnæringen reguleres på forskjellige måter i ulike deler av landet. I samarbeid med Canadiske forskere har dog prosjektet kunnet identifisere viktige forskjeller i bl.a. spørsmål om urfolks innflytelse i beslutninger i British Columbia, der urfolks landrettigheter liksom i Norge og Sverige hviler på langvarig bruk (og ikke avtaler). Ulike studier i prosjektet kommer også inn på hvordan samiske land- og naturressursrettigheter oppfattes innenfor de skandinaviske rettsordningene. Ett av studiene viser at de skandinaviske rettsordningene har gjennomgått en relativt stor forandring de siste desenniene, der makt til å skape rett i stadig større utstrekning har blitt forflyttet fra de folkevalgte lovgivende forsamlingene til juridiske institusjoner, så vel nasjonale som internasjonale. Forandringen innebærer at rettigheter og framfor alt de internasjonale menneskerettighetene har fått større plass og gjennomslag i de nasjonale rettsordningene. Studien konstaterer imidlertid at sameretten, inklusive spørsmål om samers land- og naturressursrettigheter, er ett av få rettsområder som i mangt og mye synes å være uberørt av den forandringsprosessen. Studien har kommet frem til at en årsak til dette kan være at de samiske rettighetene oppfattes og behandles som sui generis rettigheter, og ikke som eiendoms- og bruksrettigheter. En annen studie innenfor det samme temaet belyser at statene ser på samiske land- og naturressursrettigheter som rettigheter som tilkommer det samiske folk, og ikke samiske lokalsamfunn. Resultatet av et sånt syn er at samiske land- og ressursrettigheter blir å anse som politiske rettigheter. Gjennomgående søker statene dessuten aksept for sitt syn hos sametingene, noe de også gjerne får. Dette er f.eks. Finnmarksloven i Norge, konsultasjonsordningene i Norge og Sverige samt Nordisk samekonvensjon som berører de to landene samt Finland nyere eksempler på. Statenes syn kan muligens anses å samsvare med tanken bak samisk selvbestemmelsesrett, men samtidig finnes det, argumenterer studien for, påtagelige risikoer forenet med dette. Det er på det rene at urfolk innehar rett til selvbestemmelse, men det forekommer påtagelig usikkerhet og meningsforskjeller når det gjelder rettens nærmere innhold. De nordiske statenes oppfatning er at selvbestemmelsesretten, når den utøves av urfolk, ikke innebærer noe mer enn en rett til konsultasjon. Det innebærer i sin tur at statenes forpliktelser i forhold til samiske land- og naturressursrettigheter reduseres til ikke mer enn å se til at diskusjoner gjennomføres før landområder og naturressurser tas i bruk. Dette utgjør en skarp kontrast til det sterke vern som urfolks lokalsamfunns land- og naturressursrettigheter faktisk omfatter ifølge studien. Prosjektet har også analysert den dommen som Sveriges Högsta domstol avsa i januar 2020 (NJA 2020 s. 3) i tvisten mellom den svenske stat og Girjas sameby, om hvilken av de to partene som har rett til jakt og fiske i det omtvistede området. Dommen er av relevans for prosjektet da den behandler spørsmål som knytter seg til forholdet mellom samiske land- og naturressursrettigheter og konkurrerende bruk, som mineralnæringen. Dommen slår bl.a. fast at folkerettens vern av urfolk og minoriteter har betydning innenfor svensk rett, ikke minst gjennom samiske sedvaner. Prosjektet har produsert en studie om rettssubjektene for reindriftsretten etter norsk og svensk rett. Den belyser bl.a. at siidaen nyter rettslig anerkjennelse i Norge, men ikke i Sverige. Prosjektet har også etablert samarbeid med rettsforskere i Canada som har sin spesialisering innenfor Indigenous law. I Canada får urfolks egne rettslige tradisjoner en stadig større rettslig anerkjennelse av det Canadiske rettssystemet. På bakgrunn av dette samarbeidet, har prosjektet produsert en studie om samisk rett som kommer inn på spørsmål om hva samisk rett er og hvilken betydning en rettslig anerkjennelse av samisk rett kan ha, f.eks. i utbyggingssaker. Ytterligere en studie i prosjektet kommer inn på lignende spørsmål, mens en fjerde studie vil undersøke hvilke sedvaner og rettsoppfatninger som aktualiseres i f.eks. utbyggingssaker.

The research project will identify what regulatory framework instructs the relationship between Sami (and other indigenous) traditional livelihoods such as reindeer herding and industrial activities, as well as, insofar research shows that the current normative order is not conducive to promoting respect for the Sami culture and society and sustainable development, or to industrial activities that can be carried out in co-existence with traditional livelihoods, propose how the present regulatory framework should be amended to meet such ends. The research project will do so through a research approach that combines a 'conventional' legal method (rättsdogmatisk metode), both when it comes to identifying domestic and international law, with comparative studies as well as with what can be best described as a legal social method (rättssociologisk metode, see further project description) that serves the purpose of identifying Sami customs and customary norms. The results of the research project will be presented in around ten peer-reviewed articles in the most prominent legal reviews, and at a conference (and a conference report) that brings together academics, Sami reindeer herders, representatives of industry, politicians and officials. The project team might also identify additional channels for dissemination as appropriate depending of the outcome of the research, in particular as far as the de lege ferenda conclusions are concerned.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

P-SAMISK-Program for samisk forskning