HESTEFORSK Selektiv behandling mot Strongylus vulgaris - risikoer og muligheter H1547-097

Utvikling av resistens mot anthelmintika er en trussel mot hesters helse og velferd. Derfor er det viktig for hestenæringen å bruke bærekraftig praksis for parasittkontroll for å minske den negative helsepåvirkningen av parasittinfeksjoner. For å bremse utviklingen av resistens har restriktiv bruk av anthelmintika blitt satt i verk for å bevare effekten av disse medikamentene. Gjeldende anbefalinger for behandling inkluderer målretta selektiv behandling av hester som skiller ut høye mengder parasittegg. I de senere år er det observert en økning i forekomsten av parasittrelaterte skader og undersøkelser indikerer en økning i forekomsten av Strongylus vulgaris (blodorm), den mest patogene mage-tarmparasitten hos hest. Målet med dette svensk-norske samarbeidsprosjektet har vært å undersøke om selektiv behandling kan ha sammenheng med økningen i forekomst av S. vulgaris. Vi ønsket også se på sammenheng mellom S. vulgaris infeksjon og parasittrelatert skader. Effekt av beitehygieniske tiltak som et mulig grep for å redusere parasittbyrden og behov for parasittbehandling ble også undersøkt. Innsamling av prøver og spørreskjemadata for den norske delen av prevalensstudiet pågikk i 2017-2018. Hesteeiere ble invitert til å delta via direkte e-post og via gjentatte annonseringer på Veterinærinstituttets Facebookside, samt websidene til ulike hesterase-organisasjoner. Hestehold med mer enn 5 hester og ingen behandling mot innvollsparasitter siste 6 månedene før prøveuttak, ble inkludert. Det ble samlet inn prøver fra 56 hestehold og 435 hester, disse kom fra alle deler av Norge og fra ulike typer hestehold. Undersøkelser av avføring viste forekomst av mage-tarm parasitter i alle besetningene, med eggtall mellom 0 og 3921 egg per gram feces. På individnivå skilte 63,4% av hestene ut parasittegg, S. vulgaris egg ble funnet i 27,3% av besetningene og hos 3,5% av de individuelle hestene. Det ble funnet lav korrelasjon mellom eggtall og forekomst av parasitter (larver) i feceskulturer. På grunn av dette gjennomføres nå en molekylær analyse av parasittegg fra fecesprøvene. Bendelmark, A. perfoliata, ble påvist i 14 av 56 besetninger, med en besetningsprevalens på 25% og en individprevalens på 6,7%. Denne parasitten regnes vanligvis som lite patogen, men det er økende bevis for at kraftige infeksjoner har sammenheng med tarmblokkering og kolikk. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at makrocykliske lactoner ble brukt til behandling i 84,7% av norske hestehold. Hyppig bruk av disse kan forklare den relativt lave forekomsten av S. vulgaris i Norge sammenlignet med Sverige, hvor 61% av hestehold og 28% av de individuelle hester var positive for S. vulgaris. Dette indikerer en tredobling i forekomst siden 1999. Klare konklusjoner angående situasjonen i Norge kan i midlertid ikke trekkes før resultatene av de molekylære undersøkelsene er tilgjengelige i januar 2020. Sammenheng mellom S. vulgaris infeksjon og sykdom ble undersøkt i den andre delen av studiet. Dessverre førte gjentatte utbrudd av Salmonella ved Hesteklinikken ved NMBU til at studiet i Norge ikke kunne fullføres, fordi vi bare fikk inn prøver fra 69 hester. I Sverige ble 137 kliniske tilfeller og 137 kontroller uten symptomer undersøkt. Ingen assossiasjoner ble funnet mellom kolikk og påvist S. vulgaris via blodprøve, eggtelling eller larvekultur. Blant hestene som gjennomgikk bukkirurgi og/eller ble avlivet, ble parasittskader funnet hos 3 hester med S. vulgaris assosiert alvorlig skade i kolon. Disse 3 tilfellene skilte ikke ut strongylidetype egg i avføringen, men testet positivt for S. vulgaris på blodprøve. Peritonitt kunne linkes til påvisning av S. vulgaris i blodet. Den tredje delen av studiet undersøkte om regelmessig fjerning av møkk reduserer antallet strongylider i beite. Dette ble utført i Sverige og viste at antallet parasitter var betydelig lavere i prøver samlet inn fra beiter hvor avføring ble fjernet ofte. Fjerning av møkk fra beite kan dermed være et nyttig alternativ/supplement til parasittbehandling mot innvollsparasitter. Hestehold som kun baserte parasittbehandling på resultat av eggtelling hadde 2,9 x økt risiko for S. vulgaris infeksjon sammenliknet med hestehold, som baserte seg på resultater av eggtelling og larvekultur og hestehold som behandlet jevnlig (1-4 x år) uten forutgående parasittundersøkelser. Det ble ikke funnet sammenheng mellom forekomst av S. vulgaris og nivået av eggutskillelse, men høy forekomst (25%) av S. vulgaris hos hester som skilte ut mindre enn 150 EPG. Hester med lave eggtall som ikke behandles, kan være en viktig kilde til S. vulgaris infeksjoner, og kan være en viktig årsak til den økte forekomsten av S. vulgaris i Sverige. Fjerning av møkk reduserte effektivt antall parasitter i beite og kan være et nyttig tiltak for å redusere smittepresset i beiter. Tilstedeværelse av S. vulgaris bør overvåkes kontinuerlig og må tas nøye med i betraktningen når frekvensen av parasittbehandlinger reduseres.

We report increased prevalence of S. vulgaris in Swedish horses, with a potentially negative impact on equine health. In contrast, our preliminary results suggest a much lower prevalence of S.vulgaris in Norway, probably linked to frequent deworming without previous coproscopic analysis. Yet, routine anthelmintic treatments several times per year is no solution since that would likely accelerate the spread of multidrug resistance. Instead, we recommend selective anthelmintic treatment and S. vulgaris diagnostic testing in the spring. Additionally, collection of faeces from the grazing areas twice weekly should be practiced. Primo 2020, we will invite stakeholders to a roundtable discussion at SLU aiming at reaching consensus and formulate common recommendations. The ambition is to provide veterinary surgeons and horse owners in Scandinavia with up to date information on worm control practices that will prevent clinical disease while minimising selection pressure for resistance.

Resistensutveckling mot avmaskningsmedel är ett hot mot hästars hälsa. I likhet med antibiotika är det nödvändigt att vara restriktiv med avmaskningsmedel för att kunna bevara effekten. Selektiv avmaskning rekommenderas därför sedan ungefär tio år men klinikveterinärer och patologer har observerat en ökning av parasitrelaterade skador under de senaste åren. Data från SVA indikerar samtidigt en ökad förekomst av stor blodmask. Syftet med det här norsk-svenska projektet är dels att utveckla diagnostiken av hästens stora och små blodmaskar och dels undersöka om selektiv avmaskning kan kopplas till en ökad parasitförekomst och parasitrelaterade skador. För första gången i Skandinavien kommer vi även att mäta effekten av beteshygieniska åtgärder som komplement till selektiv avmaskning. Det är avgörande för framtiden att man inom hästnäringen tillämpar långsiktigt hållbara rutiner för parasitkontroll utan att det samtidigt leder till ökade parasitskador.