BIONÆR-Bionæringsprogram

Det har i løpet av prosjektperioden både blitt gjennomført feltforsøk og tatt prøver av tørråte rundt omkring i landet. I felt med potetsorter med ulike resistensgener har sykdomsutvikling blitt registrert, og hvilke sorter som blir angrepet kan si noe om utviklingen av tørråte- soppen og nedbryting av resistens hos ulike potetsorter. Hvilke sorter som blir angrepet forteller oss noe om egenskapene til soppen som angriper. De samme forsøkene har blitt gjort i alle land som er involvert i prosjektet. Det har også blitt tatt prøver for DNA- analyser av tørråte gjennom prosjektperioden. Analysene gir svar på om soppen som er funnet tilhører en spesiell gruppe (genotype), som igjen kan si noe om hvilke egenskaper man kan forvente (for eksempel aggressivitet eller resistens mot fungicider). De molekylære analysene av de norske isolatene blir gjort i Frankrike, og alle resultater blir samlet i en database sammen med resultater fra andre europeiske land (Euroblight). Analyse av isolatene som har blitt samlet inn gjennom prosjektet har vist at det er større variasjon enn det som tidligere er påvist i Norge. Det viktigste resultatet fra disse undersøkelsene er at en ny genotype kjent fra Danmark (kalt EU_41_A2) har spredd seg til Norge, og er funnet alle tre siste årene. Denne genotypen har ikke vist noen spesiell resistens mot kjemiske midler, men den har vist seg å være veldig aggressiv. Alle landene som er med i prosjektet samlet inn ca 40 isolater hvert år i 2016 og 2017 og disse har blitt brukt i forskjellige typer forsøk for å kartlegge egenskaper og om mulig knytte disse mot genetiske markører. Norge, sammen med Estland, har testet alle isolatene (ca 200-250 per år) for resistens mot 4 utvalgte fungicider, mens det i andre land har blitt gjort tester for blant annet aggressivitet, virulens og andre egenskaper. Våre resultater har vist relativt høy grad av resistens mot enkelte fungicider, og det er stor variasjon mellom de ulike landene isolatene kommer fra. Alle isolatene som har blitt samlet inn i prosjektet lagres hos NIBIO på Ås og har blitt distribuert til andre prosjektpartnere når de trengs i forsøk. Data fra analyser av isolatene (molekylære og andre egenskaper) skal samles i en felles database. I en annen del av prosjektet jobbes det med modeller for varsling av angrep av tørråte. Et system for testing av kvalitet på klimadata har blitt utviklet og implementert i Matlab. Fem ulike europeiske modeller og en referansemodell for varsling av tørråteangrep har blitt programmert inn i samme system, og modellene er testet på værdata fra seks Europeiske land, 2 steder i hvert land. Nærstad- modellen som er utviklet og brukt i Norge er en av modellene som blir testet. Statistiske analyser på disse resultatene fra modellkjøring er utført, for å påvise eventuelle effekter av tid (tidlig sent i sesongen), region, år og modell på estimert risiko for tørråte. Arbeidet med å teste modellene med treffsikkerhet opp mot observert sykdom i ulike land for å evaluere modellene er også under arbeid, men har trukket ut i tid grunnet vanskeligheter med datainnsamling fra de ulike landene. Vitenskapelig artikkel er under arbeid og planlagt innsendt i 2019.

Den viktigaste oppdaginga frå dette prosjektet for potetdyrkinga i Noreg er den nye genotypen av tørråte kalla EU_41_A2. Denne genotypen er meir aggressiv og skiller seg klart frå det me har funne i Noreg tidlegare. Prosjektet har vore viktig for forskingsmiljøet ved at det har blitt knytt nye kontaktar, både innan potetforsking, men også innan andre emne som til dømes modellering.

Late blight, caused by Phytophthora infestans, remains the major threat to potato crops in Europe, and a main reason for pesticide use. Despite the release of resistant cultivars and the implementation of modern DSS operated from web platforms or mobile apps, integrated management of late blight still relies heavily on many fungicide applications (up to 25 per season in some regions). The need is thus obvious to develop strategies that take full advantage of alternative options for more sustainable crop protection and better fungicide stewardship. To be sustainable and adopted, such strategies must be tailored to the variability of P. infestans populations and their rapid evolution - the IPM 2.0 concept. This in turn supposes that pathogen populations be monitored for both genotypes and phenotypes, including virulence, aggressiveness and fungicide sensitivity. IPMBlight 2.0 aims at validating the IPM 2.0 concept, with potato late blight as a case study. To this end, it will analyze genotypic (WP1) and phenotypic (WP2) variation in reference collections of the pathogen sampled from sexual and clonal populations collected in partner countries, and develop new DSS models while adjusting existing ones to offer risk assessment based on both epidemiological, weather-driven infection likelihood and pathogen phenotypes (WP3). The new DSS modules will therefore be able to best inform tactical choices (?should I spray now??) and strategic decisions (?can I trust this resistant cultivar? how can I adjust my spraying schedule accordingly?) for improved late blight control. The project builds on the monitoring activities carried out within EuroBlight, and complements them by providing critical, but currently unavailable phenotypic data. EuroBlight is a large collaborative network of scientists, breeders, agrochemical industries, DSS developers and extension specialists dedicated to improved blight Control.