HESTEFORSK 'Hösilageintolerans' hos häst? H-15-47-063

I løpet av det siste 10-året har det vært økende oppmerksomhet om en tilstand omtalt som «høyensilasjeintoleranse» hos svenske og norske hester. Tilstanden karakteriseres av ei todelt avføring med én fast fase (boller) og én væskefase. Væskefasen avgis noen ganger sammen med avføringsbollene, noen ganger separat og eventuelt sammen med gass. Væskefasen kan gi problemer med tilskitning og hudirritasjoner rundt anus og på innsida av hestens bakbein. Bakgrunnen for at tilstanden har fått nevnte betegnelse er at det har danna seg ei oppfatning om at årsaken skyldes bruk av innplasta, godt fortørka grovfôr, i.e. høyensilasje. Imidlertid har det fram til nå ikke vært gjennomført systematiske studier der sammenhengen mellom tilstanden og fôringa har vært beskrevet/undersøkt. Det overordna målet med prosjektet har følgelig vært å framskaffe sikrere opplysninger om problemets utbredelse hos hester i Sverige og Norge, avdekke mulige årsaker og eventuelt avvise andre. På bakgrunn av innkomne svar fra en nettbasert spørreundersøkelse er det avdekka at FFV kan ramme alle typer hester, uavhengig av rase, kjønn, alder, farge og til hvilket formål hesten benyttes, og at det ikke er bestemte fôringsrutiner eller oppstallingsmåter som er årsak til FFV. Det anslås at ca 10 % av norsk- og svensk hestepopulasjon har, eller har hatt mer eller mindre uttalt FFV. Samtidig som det kan avvises at høyensilasje i seg sjøl er årsaken, synes det klart at FFV har sammenheng med fôret og/eller individuelle forskjeller hos ulike hester til å fordøye og utnytte næringsstoffene i fôret, eventuelt også forskjeller i eteadferd. En feltstudie med tilsammen 50 parhester (en affektert og en ikke-affektert hest) i like mange staller har avdekka enkelte avvik i den biokjemiske sammensetninga av avføringa hos hester med FFV, både sammenligna med deres ikke-affekterte parhester og med det som anses å være «normalt» sett i forhold til rasjonssammensetninga til hesten. Analyser av den mikrobielle sammensetninga av avføringa vil forhåpentligvis kunne bidra til å forklare disse funnene, men resultatene fra disse analysene foreligger enda ikke. Det ble også påvist høyere innhold av sand i avføringa hos hester med FFV sammenligna med stallkameratene uten FFV. Sand i stortarm er tidligere blitt assosiert med kronisk diarré og sandkolikk hos hester. Ettersom parhestene hadde lik oppstalling og fikk det samme fôret, kan forskjellene ikke skyldes fôret, men snarere variasjoner i hesters adferd og tilbøyelighet til å spise sand. Funnet vil bli fulgt opp i de gjenstående analysene av datamaterialet. Resultatene fra prosjektet har gitt grunnlag for konkrete anbefalinger til hesteeiere om å forsøke å bytte fôrtype eller fôrparti dersom en hest får FFV, sjøl om dette tiltaket på langt nær er noen garanti for at symptomene forsvinner. For å komme nærmere svaret på hva som er den egentlige årsaken til FFV, gir resultatene fra prosjektet grunnlag for å anbefale at nye studier bør omfatte undersøkelser av mikrobiologisk sammensetning og gjæringsmønster i bakre tarmavsnitt hos hestene sett i sammenheng med fôr og fôring.

Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om utbredelsen av og årsaken til fri fekal væske (FFV) hos hester. Det er dokumentert at FFV forekommer hos alle typer hester, og at lyse hester og hester med lav rang ikke er mer disponert for FFV enn andre, slik det har vært spekulasjoner om. Videre er det avdekka at også hester som får vanlig høy, kan ha FFV. Følgelig er høyensilasje på generelt grunnlag ikke årsak til FFV. Det er grunn til å anta at individuelle forskjeller i evnen til å omsette og fordøye fôr er medvirkende årsak til FFV. Følgelig kan det oppnås bedring hos noen hester ved å bytte fra ett fôr til et anna, men ikke hos alle. Videre studier av hvordan hestens tjukktarmsfordøyelse påvirkes av ulike fôrkomponenter er avgjørende for å finne svar på fortsatt ubesvarte spørsmål og for o mulig forebygge fordøyelsesforstyrrelser som FFV og kolikk. Bruk av metoder som på ulike måter beskrive den mikrobielle aktiviteten i tjukktarmen, vil i slike studier være av avgjørende betydning.

I dette prosjektet vil ein finne ut meir om det som tilsynelatande er 'intoleranse' mot høyensilasje hos somme hestar. Intoleransen gir seg uttrykk med diareliknande avføring med to separate fraksjonar - ein fast og ein blaut. Årsaka til denne tilstanden som ikkje er beskrive for hestar som spiser andre fôrmiddel, er ukjent. Det er heller ikkje kjent om hestar som har denne tilstanden er meir utsette for andre og alvorlege tarmforstyrringar enn hestar som ikkje reagerer negativt på høyensilasje. Gjennom en "case-control" studie (30 par) skal ein registrere utfôring, fôrkvalitet og avføringskonsistens hos affekterte og ikkje-affekterte hestar som står i same stall og som blir fôra og stelt likt. Avfôringa skal analyserast for mikrobiell samansetjing ved hjelp av molekylærgenetiske metodar, samt for biokjemisk/kjemisk samansetjing. Träckens mikrobsammansättning undersöks med molekylärgenetiska metoder samt analyseras med avseende på biokemisk/kemisk sammansättning. Fodrets sammansättning analyseras, och utfodring och hälsa kartläggs. På så sätt kan ev avvikelser hos de affekterade hästarna identifieras, vilket ger möjlighet att hitta lösningar på problemet.