FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Prosjekt School-In er en innovasjon i offentlig sektor for utvikling av inkluderende læringsmiljø. Prosjektet svarer på en felles utfordring for kommunene og skoleforskningen, nemlig at tiltak og reformer virker forskjellig i ulike skoler på ulike steder (OECD, 2015). Forskningen bygger på prosjektet Lærende regioner, som viser at skolekultur utvikles gjennom skolens relasjon til lokalmiljøets forventninger og at dette gir ulike muligheter for inkludering (Midtsundstad & Langfeldt, 2020). Fem kommuner initierte samarbeidet med Universitetet i Agder som har foregått i 7 skoler. Forskerteamet og skolenes personale har sammen jobbet med å kartlegge skolenes forutsetninger for inkludering, samt gjennomføre innovasjonen i et semester i hver skole. Målsettingen for prosjektet har vært å utvikle forskningsbasert kunnskap om lokale forventningers betydning for skolekulturen og hvordan den kan endres. Vi finner at skoler har ulike lokale forutsetninger for å utvikle sitt inkluderende fellesskap der alle elever møtes med like forventninger og muligheter for utvikling og læring. Her oppsummeres fem hovedfunn: Hovedfunn 1: Forventningene personalet oppfatter fra lokalmiljøet, påvirker forventningene til hverandre i kollegiet og til elevene. Slik dannes skolens forventningsstrukturer som grunnlag for skolekulturen (Midtsundstad & Langfeldt, 2020; Dalehefte & Midtsundstad, In prep). Oppfatter personalet at forventningene er lave, senker de forventningene til seg selv, hverandre og elevene. Det er sammenheng mellom hvordan personalet oppfatter lokale forventninger og elevsynet de har. Lærere som kjenner foreldre og lokalmiljø godt, har et mer positivt elevsyn og tar mer ansvar for elevenes læring. Innovasjonsskoler som opplever mindre tydelige forventninger fra foreldre og lokalmiljø tar mindre ansvar for at elevenes kjennskap til skolens forventninger og kompenserer ikke som andre skoler (Dalehefte & Midtsundstad, In prep). Hovedfunn 2: Skolens forventningsstrukturer kan endres ved å knytte an til lokalmiljøet og skape støtte for skolens arbeid (se funn 3,4 og 5). Å utvikle skolen videre som inkluderende fellesskap, handler om å ta utgangspunkt i elevenes lokale oppvekstmiljø, og bruke det for å styrke det elevene har felles. Lærerne kan bruke referanser til lokalmiljøet i sin undervisning. Positiv omtale og tilknytning til lokalmiljøet har betydning for hvordan personalet tar ansvar for elevenes læring og deres elevsyn. Hovedfunn 3: Skoler har ulike lokale forutsetninger for inkludering. Hvordan det lokale fellesskapet rundt skolen fungerer, påvirker skolen. Holdninger til utdanning og mangfold utvikles i tråd med hvilke muligheter voksne og barn har til å omgås på tvers av grupperinger og organisasjoner (Horrigmo & Midtsundstad, 2020). Skolen trenger støttende lokalmiljø for å utvikle seg til inkluderende fellesskap. Hovedfunn 4: Fellesskapet i lokalmiljøet er synlig i elevrelasjonene på skolen. Grupperinger i elevfellesskapet kan være åpne og lukkede på samme måte som en ser igjen i lokalmiljøet. Ulike fritidsaktiviteter kan samle eller splitte fellesskapet på skolen. Elever med få felles referanser til lokalmiljø og fritidsaktiviteter, er mindre fokusert når de er sammen, forstyrrer hverandre og er generelt mer urolige sammen. I motsetning til elever som har mange felles referanser til lokalmiljø og fritidsaktiviteter som er mer fokusert og løsningsorienterte (Horrigmo & Midtsundstad, 2020). Lærere som er bevisste på dette imøtekomme elevene faglig og sosialt i samlede klasser, i stedet for å bryte opp fellesskapene ved å etablere små grupper og tiltak utenfor klasserommet (Sæbø & Midtsundstad, 2018). Hovedfunn 5: Skolens profesjonsfellesskap kan styrkes gjennom medbestemmelse, arbeidsmåter og faglige diskusjoner og utprøvinger i praksis. Prosjektet har utviklet en Organisasjonsdidaktikk, som beskriver hvordan kollegiet kan lære sammen og styrke skolens kollektive kapasitet. Et viktig funn er at å dele inn personalet på tvers av trinn, team og fag, fungerer best for å diskutere skoleutvikling. Stegene i Organisasjonsdidaktikken er: Kartlegging, Personalets valg av satsingsområde, Faglig innspill, Dialogcafe og Refleksjonssirkel, utvikling og utprøving av tiltak med tilbakemelding, Kartlegging. Kartleggingen legitimerer arbeidet og viser effekten av egen innsats (Midtsundstad, Dalehefte, Hillen, Horrigmo, Ingebrigtsvold Sæbø, In prep; Hillen, 2020; Hillen, in prep., Ingebrigtsvold Sæbø, in prep.). Felles forventninger og beslutninger skapes ved å bruke tid på felles refleksjon og drøftinger av faglige og sosiale spørsmål. Det letter arbeidsbyrden å få felles forståelse for skolens kultur, elevrolle og lærerrolle og dermed kunne utnytte muligheter og håndtere utfordringer (Sæbø & Midtsundstad, in prep). Forskningsresultatene skal nå kommersialiseres gjennom et samarbeid med Innoventus Sør og UiA.

*De fire deltagerkommunene har forpliktet seg til å realisere forskningsfunnene fra prosjekt School-In i sine opptil 70 skoler. En nettside med presentasjoner og arbeidsmåter er utviklet for å støtte implementeringsarbeidet. *Resultatene fra School-In knyttes nå tett opp mot arbeidet med utviklingen av inkluderende kommuner i et samarbeid med PP-tjenesten og skolenes lokale oppvekstmiljø. *På fylkesnivå har Universitetet i Agder i samarbeid med kommunene tatt i bruk arbeidsmåtene som er utviklet i prosjektet i ordningen Desentraliserte kompetanseheving (Meld. St. 21 (2016-2017). *Innoventus Sør har etter vurdering gitt tilsagn til å samarbeide med UiA, om å utvikle forskningsfunnene til et nasjonalt tilgjengelig digitalt program. Data innsamlet i det digitale programmet vil gi svar på uavklarte spørsmål knyttet til hvordan inkluderende fellesskap etableres (Meld. St. 6. (2019-2020)), og gi grunnlag for politikkutforming nasjonalt, regionalt og i den enkelte kommune.

School-In er et innovasjonsprosjekt som har til hensikt å finne svar på en felles utfordring for kommunene og skoleforskningen; at tiltak og reformer virker forskjellig i ulike skoler på ulike steder (OECD, 2015). School-In bruker funn fra prosjektet Lærende regioner (Norges Forskningsråd), som viser at skolekultur utvikles gjennom skolens relasjon til lokalmiljøets forventninger (Langfeldt, 2015). Skolekultur blir sett på som en av de viktigste faktorene når man skal heve skolens kvalitet (Schoen & Teddlie, 2008), men internasjonal forskning sier lite om hvordan den utvikles lokalt på grunnlag av forventninger. Forskning viser at lærere senker forventninger til ulike grupper elever og at forventningsstrukturer er innebygget i skoleorganisasjonen (Diamond, et.al., 2004). Skolen differensierer på denne måten sitt ansvar for elevenes læring og skaper hindringer for inkludering. School-In vil finne ut hvordan den enkelte skoles forventningsstrukturer utvikles og hvordan de kan endres for å fremme inkludering. Forventningsstrukturer som begrep beskriver et system av forventninger på forskjellig nivå, i og utenfor skolen som har betydning for skolekulturen. School-In utvikler metoder og arbeidsmåter slik at forventninger kan endres og gi synergieffekter i skoleorganisasjonen og i lokalmiljøet.