Forprosjekt Smart HUB & Spoke for linje-shipping

Deep-sea og feeder transport i et linjeshipping-system er sammenkoblet i en form for HUB & Spoke nettverk, hvilket er ganske vanlig innen transport (f.eks. bruk av HUB-flyplasser i lufttransport). Det er viktig med god samhandling mellom deep-sea og feeder trafikken for å oppnå et effektivt transportsystem, da evnen til samhandling påvirker viktige faktorer som: - Kapasitetsutnyttelse av skipene - Fuel-forbruk som resultat av hastighetsvalg - Terminal- og omlastnings-kostnader - Ledetiden for kundens produkt - Utslipp til luft og vann i ulike områder Det foregår åpenbart mye samhandling i design og operasjon av nettverkene i dag, men samhandlingen preges av å være ad hoc og reaktiv. Det gjøres beslutninger som optimaliserer det ene nettverket, uten kontroll på konsekvensene for andre nettverk. Dette kan føre til sub-optimalisering av totalen. Noen eksempler på viktige beslutninger som prosjektet vil adressere er listet under: - Hvor mange havner skal deep-sea skipene anløpe i de ulike regionene? - Hvilke havner skal være HUBer med omlastning til feeder? - Hvilke data bør flyte til hvilken tid mellom de operasjonelle planleggerne i deep-sea rederi, feeder rederi og terminal? - Hvor i totalsystemet bør robusthet bygges inn for å håndtere avvik fra ruteplan? - Kan man utnytte omlastning mellom forskjellige deep-sea ruter for å redusere total seilingsaktivitet? Oppsummert ønsker man å etablere et hovedprosjekt som skal utvikle metoder og software-verktøy som sikrer bedre samhandling og beslutninger for det totale transportsystemet, og i gjennom dette sørge for bedre lønnsomhet og miljøvennlighet.

Deep-sea og feeder transport i et linjeshipping-system er sammenkoblet i en form for HUB & Spoke nettverk, hvilket er ganske vanlig innen transport (f.eks. bruk av HUB-flyplasser i lufttransport). Det er viktig med god samhandling mellom deep-sea og feeder trafikken for å oppnå et effektivt transportsystem, da evnen til samhandling påvirker viktige faktorer som: - Kapasitetsutnyttelse av skipene - Fuel-forbruk som resultat av hastighetsvalg - Terminal- og omlastnings-kostnader - Ledetiden for kundens produkt - Utslipp til luft og vann i ulike områder Det foregår åpenbart mye samhandling i design og operasjon av nettverkene i dag, men samhandlingen preges av å være ad hoc og reaktiv. Det gjøres beslutninger som optimaliserer det ene nettverket, uten kontroll på konsekvensene for andre nettverk. Dette kan føre til sub-optimalisering av totalen. Noen eksempler på viktige beslutninger som prosjektet vil adressere er listet under: - Hvor mange havner skal deep-sea skipene anløpe i de ulike regionene? - Hvilke havner skal være HUBer med omlastning til feeder? - Hvilke data bør flyte til hvilken tid mellom de operasjonelle planleggerne i deep-sea rederi, feeder rederi og terminal? - Hvor i totalsystemet bør robusthet bygges inn for å håndtere avvik fra ruteplan? - Kan man utnytte omlastning mellom forskjellige deep-sea ruter for å redusere total seilingsaktivitet? Oppsummert ønsker man å etablere et hovedprosjekt som skal utvikle metoder og software-verktøy som sikrer bedre samhandling og beslutninger for det totale transportsystemet, og i gjennom dette sørge for bedre lønnsomhet og miljøvennlighet.