SUMFOREST: Decision Making Support for Forest Ecosystem Services in Europe: Value Assessment, Synergy Effects and Trade-offs

I 2017 bevilget det europeiske forskningsprogrammet FP7 ERA-NET SUMFOREST midler til forskningsprosjektet «Decision Making Support for Forest Ecosystem Services in Europe: Value Assessment, Synergy Effects and Trade-offs». Prosjektet besto av ni forskergrupper i åtte land (Belarus, Finland, Norge, Russland, Spania, Sverige, Tyskland, Østerrike). Norges Forskningsråd har finansiert arbeidspakke WP3 i dette prosjektet, og denne oversikten omhandler arbeid utført i WP3. Hovedmålet for WP3 var å analysere og kvantifisere økonomiske og ikke-økonomiske verdier knyttet til økosystem-tjenester fra skog, og der både motstridende og sammenfallende virkninger tas hensyn til. Følgende delmål inngår i WP3: a) Gi en systematisk gjennomgang av eksisterende metoder for verdsetting av økosystem-tjenester fra skog og identifisere hvor økt kunnskap trengs mest; b) analysere hvilke resultat som foreligger i ulike studier av verdsetting av økosystem-tjenester fra skog og hvor komplementære disse tjenestene er, og identifisere hvor økt kunnskap er mest påkrevet; c) vurdere sett i samfunnsmessig perspektiv verdier av miljøgoder i skog i forhold til andre goder; og d) vurdere hvordan de ulike verdiene kan bli tatt hensyn til i et samlet perspektiv som er forståelig og anvendelig for beslutningstakere. WP3 har vært utført av NMBU, og startet våren 2017 finansiert for tre år og med en forskningsinnsats tilsvarende ca. 15 månedsverk per år. Oppnådde resultater I WP 3 er det til nå publisert 8 vitenskapelige artikler. Delmål a og b er dekket av en artikkel under publisering, og der følgende resultat framgår: - De empiriske studiene av økonomisk verdi av økosystemtjenester i skog er relativt få, og er i hovedsak knyttet til vanntilgang, rekreasjon, og binding av karbon i skog. - Anslagene på økonomisk verdi er usikre, og svært områdespesifikke - det er vanskelig å overføre økonomisk verdi funnet i et skogområde til økonomisk verdi i et annet område. - Ofte skiller studiene ikke mellom totalverdi og marginal verdi. Ved vurdering av f.eks. skogbehandling er det marginal verdi som er mest interessant ? t.eks. å få belyst hvor mye den økonomiske verdien av rekreasjon (eller biodiversitet) i en skog øker dersom lauvtreinnslaget øker fra 0% til 20% (eller mer). Delmål c og d har blitt gitt størst oppmerksomhet i WP3. Et spesielt interessant resultat her er beregningene av såkalte karbon-lekkasje (carbon leakage) som oppstår pga. internasjonal handel dersom en region A (f.eks. Norge eller EU) reduserer hogsten for å øke karbonbindingen i skog. Da viser analyser utført i WG3 at hogsten i andre regioner vil øke med 60-80% av hogstreduksjonen i region A. Dette er viktig å ta hensyn til når en vurderer klimaeffekten av tiltak i skog. I en annen artikkel vises hvordan en på eiendomsnivå kan kvantifisere i økonomisk verdi avveiningen mellom biodiversitet, karbonbinding i skog og inntekt fra hogst, og hvordan denne avveiningen avhenger av tømmerpris, prisen på karbon, betydningen en legger på biologisk mangfold, og skogeiers tidspreferanse (dvs. reelle kalkulasjonsrente). I arbeid som ennå ikke er publisert (men vil bli publisert i løpet av 2021/22), vil det samme bli gjort for skogbruket i hele Norge sett i samfunnsøkonomisk perspektiv. Andre publikasjoner utført i WP3 (vedrørende tømmertilbud, betydningen av økt etterspørsel etter skogsvirke til bioenergi og lakse-fôr, beregning av etterspørsels-elastisiteter for trelast, analyser av karbonlekkasje ved internasjonal handel, virkninger av EUs klimapolitikk knyttet til beregning av klimaeffekt i skog på nasjonalt nivå ved bruk av EUs såkalte Forest Reference Levels, og analyse av pålitelighet i internasjonal avvirkningsstatistikk) har gitt viktige forbedringer av data-input i analysemodellene benyttet i WP3, samt bidratt med nye forskningsresultat av interesse mht. framtidig bruk av skogsvirke og skogindustriprodukter i den nye bioøkonomien. De kvantitative analysemodellene som er blitt benyttet og videreutviklet i WP3 (Gaya-J, Norfor, Formit-M, Euforia og EFI-GTM), trekker inn økologi, klima og økonomi i helhetlige analyser, og ligger i den internasjonale forskningsfronten. Dette modellapparatet muliggjør bedre analyser enn tidligere av avveining mellom ulike hensyn i skogforvaltningen, og hvordan skogbruket i Norge kan bli påvirket av endringer i nasjonale og internasjonale rammevilkår og klimahensyn. Slike analyser belyser framtidig sannsynlig ressursutvikling under gitte forutsetninger, og vil være av interesse for strategiske beslutninger både for næringslivet og norsk klimapolitikk vedrørende skog. Resultatene i artiklene publisert i WP3 om EUs Forest Reference Levels og om karbon-lekkasje ved redusert hogst er allerede trukket inn i debatten i EU om hvordan skog skal inkluderes i EUs (og dermed også Norges) klimapolitikk. For nærmere beskrivelse av metodikk og resultat henvises til forskningsartiklene publisert i WG3.

I tillegg til framtidig potensiell nytte har prosjektet vært gunstig for deltakerne og samfunnet forøvrig på flere måter. Forskerne og beslutningsfatterne involvert i prosjektet har måttet arbeide og bidra i tverrfaglige team, og vært med å diskutere og analysere skogbruk (inklusive vern) i et tverrfaglig perspektiv. Dette har medført økt forståelse for hvordan ulike fagdisipliner ser på bærekraftig skogbruk, og økt innsikt i styrke og svakheter i ulike analysemetoder og forutsetninger. De kvantitative analysemodellene som er blitt benyttet og videreutviklet i prosjektet (Gaya-J, Norfor, Formit-M, Euforia og EFI-GTM), trekker inn økologi, klima og økonomi i helhetlige analyser, og ligger i den internasjonale forskningsfronten. Dette modellapparatet muliggjør bedre analyser enn tidligere av avveiningen mellom ulike hensyn i skogforvaltningen, og hvordan skogbruket i Norge kan bli påvirket av endringer i nasjonale og internasjonale skogpolitiske virkemidler og klimahensyn.

This project constitutes one workpackage (WP3) of the large SUMFOREST project POLYFORES, which has the following three main aims: (1) Map ecological impacts including trade-offs and synergies between different FES (Forest Ecosystem Services) of variable forest management scenarios at different spatial and temporal scales; (2) provide a holistic approach of value assessment taking into account different valuations across multiple levels of decision-making and diverse sectoral perspectives contributing to appraisal of trade-offs and synergies between different FES; and (3) support decision-making processes of FES at different (Pan-European and EU, national and sub-national) levels through a transdisciplinary approach involving decision makers in a continuous participatory learning process. The main objectives of WP3 is to assess economic and non-economic values of FES, taking into consideration the trade-offs and synergies between them. This relates to the following sub-objectives: a) To conduct a systematic review of existing value assessment methods and approaches for FES and identify gaps in these methods; b) to assess, in specific case studies, the economic values of marketed and non-marketed FES and their trade-offs; c) to assess societal values of FES from social science perspectives; and d) to assess the possibilities for integrating multiple perspectives of values into a coherent framework that is accessible for decision makers WP3 starts in June 2017 and lasts three years, with a research input corresponding to approximately 15 person-months per year.