Behavioural approaches to optimise antibiotic stewardship in hospitals

Antibiotikastyringsprogram er et viktig redskap for å forebygge antibiotikaresistens og å redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Det finnes tilstrekkelig bevis for at en rekke intervensjoner virker i henhold til intensjonen, som er å styre og å redusere unødvendig antibiotikabruk på en forsvarlig måte uten at dødeligheten øker. Utfordringen består i å endre helsearbeideres atferd, og vi mangler kunnskap om i hvor stor grad teoretiske og empiriske rammeverk innen atferdsvitenskap har blitt anvendt i implementeringen av antibiotikastyringsprogram for å endre helsearbeideres atferd. Denne arbeidsgruppen, bestående av eksperter innen implementeringsvitenskap og atferdsvitenskap, vil adressere følgende tema: 1. Per idag, hvilke tilnærminger til atferdsendring kan anbefales for å optimalisere effekten av anitbiotikastyringsprogram i sykehus? 2.Hvordan bør antibiotikastyringsprogram utformes for å optimalisere implementeringen på tvers av landegrensene? 3.Hvilke forskningsområder bør prioriteres for å kunne optimalisere en effektiv implementering av antibiotikastyringsprogram verden over? Arbeidsgruppen vår nylig avsluttet den, til dags dato, mest omfattende systematiske litteraturgjennomgangen av tilsammen 221 intervenjonsstudier av tiltak for å forbedre antibiotikaforskrivning. Arbeidsgruppen har utført ytterligere analyser av de innsamlede dataene for å kunne komme med anbefalinger om hvilke tilnærminger innen atferdsendring er de mest effektive strategiene med tanke på å optimalisere styringsprogram i sykehus. Vi har avsluttet ytterligere en systematisk oppsummering som tar for seg hemmere og fremmere for implementering av antibiotikastyringsprogram i 11 sykehus rundt om i verden, med tanke på å kunne si litt mer om hvilke utfordringer man sannsynlig vil støte på i forbindelse med oppstart og implementering av slike programmer. Arbeidsgruppen har også ferdigstilt en strukturert konsensus prosess der vi identifiserte og ble enige om hvilke forskningsområder som bør prioriteres med tanke på å kunne nyttiggjøre seg av ulike tilnærminger til atferdsendring for å optimalisere implementeringen av antibiotikastyringsprogram verden over. De prioriterte forskningsområdene er: 1. Å gjøre grundige evalueringer av ulike antibiotikastyringsprogram 2. Å beskrive pasientens rolle i antibiotikastyringsprogram i sykehus 3. Å identifisere hemmere og fremmere for implementering av antibiotikastyringsprogram og god klinisk praksis i sykehus 4. Å spesifisere nødvendige aktører og hvilke tiltak som bør gjøres i kliniske team og styringsprogram 5. Å etablere hvilke aktiviteter som gjøres i dagens styringsprogram 6. Å evaluere hvilken rolle og innvirkning myndighetene og politisk kontekst har på styringsprogram 7. Å identifisere et sett med gode utfallsparametre og indikatorer for å evaluere effekten av antibiotikastyringsintervensjoner 8. Å etablere en kunnskapsbase for hva som bør anses som god praksis i forhold til antibiotikastyringsprogram 9. Å definere hva et antibiotikastyringsprogram er og hvordan det bør utvikles 10. Å sammenstille all tilgjengelig kunnskap med tanke på å bedre planlegge fremtidig forskning og antibiotikastyringsprogram Vi vil sammenstille og disseminere alle aktivitene over blant annet i fagfellevurderte tidsskrift, som ?white papers? og ved å inkorporere arbeidsgruppens funn i en Massive Online Open Course (MOOC) for helsearbeidere som jobber med antibiotikastyring.

Antibiotic resistance is a major public health threat. The core of the problem is; 1) overuse/ inappropriate use of antibiotics in both primary and secondary care, driving development of resistance, 2) rapid spread of resistant bacteria, locally through insufficient infection control and public health, and worldwide through travel, and 3) scarce development of new antibiotic agents. Infections caused by multidrug-resistant bacteria are associated with high mortality, prolonged hospital stay, and increased costs. The increased costs arise partially from the need to use more expensive antibiotic therapy, but the longer hospital stay and expenses related to screening, surveillance, containment, and eradication of drug-resistant organisms account for the majority of the excess costs. Antibiotic stewardship programmes in hospitals aim to ensure correct and effective antibiotic treatment of patients with infections and minimise collateral damage from antibiotic use. Furthermore, a robust antibiotic stewardship programme is seen as a key component to reduce healthcare associated infections (HCAI) and improve patient safety. Antibiotic stewardship requires clinicians to change their infection control behaviours. The extent to which current antibiotic stewardship programs have incorporated insights and approaches from behavioural science is uncertain. There is therefore an urgent need to bring together key stakeholders in the design and delivery of stewardship programmes and research experts in improvement and social sciences to develop more impactful antibiotic stewardship programmes.