BIONÆR-Bionæringsprogram

Tradisjonell halthetsundersøkelse baserer seg i stor grad på veterinærens subjektive vurdering av om hesten viser asymmetriske bevegelser, og det er spesielt utfordrende å undersøke hester som beveger seg i høy fart. Subjektiv halthetsvurdering kan komplementeres med objektive, sensor-baserte systemer som med stor grad av nøyaktighet måler hestens bevegelsesasymmetri. Tidligere studier har vist at de aller fleste ridehester i trening beveger seg asymmetrisk. Det mangler derimot kunnskap om den biologiske og kliniske relevansen av målt bevegelsesasymmetri. Utfordringen er å kunne skille mellom et asymmetrisk bevegelsesmønster på grunn av en biologisk, individuell variasjon hos hesten og et asymmetrisk bevegelsesmønster på grunn av smerte (halthet) hos hesten. I tillegg er den mulige årsakssammenhengen mellom graden av målt bevegelsesasymmetri og utviklingen av klinisk halthet uklar. Ytterligere kunnskap om denne sammenhengen kan forhåpentligvis føre til tidligere oppdagelse av klinisk halthet, noe som vil øke hestevelferden. Formålet med denne prospektive longitudinelle studien, var å undersøke forekomst og størrelse av bevegelsesasymmetri ved hjelp av et objektiv analysesystem, hos en gruppe unge varmblodstravere, fra disse hestene startet sin treningskarriere som åringer, frem til slutten av 3-års sesongen. Varmblodstravere ble rekruttert til studien som åringer, rett etter at de var satt i trening. Studieperioden var to år, fram til slutten av treårssesongen. Bevegelsesasymmetri ble målt ved hjelp av et «inertial measurement unit» (IMU) system, der sensorer festes direkte på bestemte anatomiske punkter på hesten. Innsamlet data behandles av spesialutviklet programvare som regner ut hvor symmetrisk hesten beveger seg. Hestene ble målt i trav ved mønstring for hånd og under kjøring. Data ble samlet inn fra 13 ulike treningsstaller i Norge og Sverige omtrent hver tredje måned, og studien omfattet 114 åringer. I løpet av de første månedene hestene var i trening hadde en stor andel (94%) av åringene asymmetriverdier som oversteg de terskelverdiene som er i klinisk bruk. De fleste hestene hadde mild asymmetri. Flertallet av disse svært unge hestene er noe ukoordinerte og «viltre», noe som gjør at det blir stor variasjon i dataen som samles inn (verdiene som måles spriker mer enn ønskelig). Sammenligning av asymmetridata fra mønstring for hånd med data fra kjøring på travbanen viste ingen endring i asymmetri på gruppenivå, men den individuelle variasjonen var derimot stor. Enkelte hester hadde ett asymmetrimønster når de ble travet for hånd, og et annet mønster når de ble kjørt på banen. Dette illustrerer hvor viktig det er å vurdere travhester under kjøring i tillegg til for hånd ved kliniske halthetsundersøkelser. Gjennom hele den toårige studieperioden ble det observert betydelig bevegelsesasymmetri hos hestene. De fleste hestene viste mild til moderat bevegelsesasymmetri, og en mindre andel hester hadde moderat til kraftig asymmetri. Det var tegn til en viss økning i graden av bakbensasymmetri over tid på gruppenivå, men disse resultatene må tolkes med forsiktighet fordi et stort antall hester forlot studien før det var gått to år, mange på grunn av halthet som forsinket eller forhindret videre trening. Bruk av terapeutiske leddbehandlinger var den hyppigst forekommende ortopediske veterinærbehandlingen, vanligst forekommende hos treårige travere. Blant hestene som deltok under hele studieperioden var det kun et fåtall som ikke ble behandlet i ett eller flere ledd. Til tross for dette fullførte > 70% av hestene godkjente prøveløp før slutten av treårssesongen. Av hestene i studien deltok 64% i ordinære løp i samme periode. Dette er en høyere prosentandel enn det nasjonale gjennomsnittet for denne aldersgruppen; en årsak til dette kan være at det kun ble rekruttert hester fra profesjonelle trenere.

Resultater fra studien viser at bevegelsesasymmetri er svært vanlig forekommende hos unge varmblodstravere, allerde fra de settes i trening som åringer, og i økende omfang til de er på slutten av sin 3-års sesong. Dette er potensielt svært viktig med tanke på dyrevelferden i travsporten, som har som et grunnpremiss at hester som stiller til start skal være friske og uhalte. Det neste viktige steget i denne forskningen er dermed å gå grundigere inn på årsaksfaktorer rundt bevegelsesasymmetri i en slik type hestepopulasjon. Datagrunnlaget fra denne studien er således den første byggesteinen i et større arbeide angående dyrevelferd i travsporten.

Many horses in training show motion asymmetries, but it is not known if these are due to pain caused by training; or due to individual biological variations. The aim of this project is to initiate three cohort studies where changes in motion symmetry will be monitored over time in riding horses and trotters. The prevalence and degree of motion asymmetry will be studied in young horses before and after training is initiated and in adult riding horses competing on advanced level. The project will give us important information on when asymmetries arise and how they develop over time. If horses have mild motion asymmetries that do not change over time, with different types of training, this could indicate natural persistent asymmetries. The proposed study is also highly useful for future studies where detailed information on training and management may lead to identification of risk factors for development of orthopedic lesions and improve interpretation of clinical use of motion symmetry.