BIONÆR-Bionæringsprogram

Forskingsprosjektet FREEWALK har som mål å bidra til utvikling av betre driftssystem for storfe, og er et samarbeid mellom forskingsmiljø i åtte europeiske land (Sverige, Tyskland, Italia, Nederland, Østerrike, Slovenia, Slovakia og Norge). Prosjektet fokuserer spesielt på byggetekniske løsninger med kompoststrø som gir storfe et mjukt underlag og legger til rette for et bevegelsesmønster som ligner det dyra har ute på beite. Denne typen bygg og underlag kan ha flere fordeler, men der er òg noen utfordringer som er blitt studert nærmere i prosjektet. Vi har sammenlignet driftssystem med kompoststrø for storfe med konvensjonelle løsdriftssystem Metoden som brukes til å sammenligne de to systemene, er multikriterie-analyse. Det første trinnet i denne metoden er å definere kriteriene eller indikatorene som skal brukes i sammenligningen. Vi brukte en ekspertgruppe for å definere hvilke indikatorer som skulle være med. De konkluderte med følgende indikatorer: dyrevelferd, lønnsomhet , mjølkehygiene, nitrogen-effektivitet, håndtering av kyr og forbrukerne sine holdninger. Den relative betydningen til de ulike indikatorene ble bestemt ved å spørre bønder om hvilken prioritet de ville gi hver av de seks indikatorene hvis de skulle byge nytt fjøs for melkeproduksjon. Totalt fikk vi tilbakemeldinger fra 230 bønder jevnt fordelt på de åtte europeiske land som var med i prosjektet. Det var stor variasjon blant bønder med hensyn til den relative prioriteten som ble tildelt indikatorene. Kriteriene som ble gitt høyeste prioritet av bøndene, var dyrevelferd fulgt av melkehygiene. Deretter fulgte enkel håndtering av kyrene og lønnsomhet. Nitrogeneffektivitet og forbrukerne sine holdninger ble rangert som de minst viktige kriteriene. En viktig del av multikriteria-analysen var å bregne hvordan de to ulike fjøssystemene gjør det på de seks ulike indikatorene. Vi har samla inn data fra 20 gardsbruk med kompoststrø og 20 referansebruk med konvensjonelle lausdriftsfjøs i Østerrike, Tyskland, Italia, Slovenia, Sverige og Nederland. Resultatene viser at kompostfjøsene gjorde det bedre på dyrevelferd sammenlignet med løsdriftsfjøs, men det bør bemerkes at begge fjøssystemene hadde sin styrke og svakheter med hensyn til dyrevelferd. Kompostfjøs skårer bedre på komfort rundt hvile, men noen gårder med kompostfjøs hadde betydelige problemer med kuhygiene. Kompostfjøs skårer litt dårligere enn konvensjonelle løsdriftsfjøs med hensyn til melkehygiene. Dette gjaldt for både det somatiske celletallet og renheten til juret. De to fjøssystemene var nokså like med tanke på hvor lett eller vanskelig det er å håndtere kyrne i fjøset. En spørreundersøkelse blant 3693 forbrukere i de sju europeiske landa viser at forbrukerne foretrekker kompostfjøs framfor konvensjonelle løsdriftsfjøs. Forbrukernes mening var det kriteriet hvor de to fjøssytemente skåret mest forskjellig. Kostnadene ved kompostfjøs er noe høyere enn kostandene i tradisjonelle løsdriftsfjøs. I prosjektet er bygningskostandene beregnet å være ca. 30% høyere for et kompostfjøs med hundre melkekyr. Et noe større arealbehov i kompostfjøs bidrar til den høyere kostnaden, men det er store variasjoner avhengig av materialvalg og tekniske løsninger ellers. I tillegg er det store variasjoner i byggekostnader mellom land. Kostnader til strømateriale er enn annen vesentlig kostand i kompostfjøs, og et konvensjonelt løsdriftsfjøs har strøkostander som er ca. 1/3 av kostandene i et kompostfjøs. Kompostfjøs har noe mindre kostnader knyttet til mastitt og halting, men forskjellene her er små sammenlignet med de totale kostnadene. I kompostfjøs er det vanlig å ha kyrne noe lenger, og det medfører noe lavere kostnader til rekrutering. I multi-krierieanalysen er klima- og miljøeffektene av fjøssystemet representert ved kriteriet nitrogeneffektivitet (nitrogen use efficiency). I prosjektet er det laga nitrogen- og fosforregneskap basert på empiriske data fra i alt åtte gårdsbruk - halvparten med kompostfjøs og halvparten med konvensjonelt løsdrift. Denne delen av prosjektet er gjennomført av en forskergruppe ved Universitetet i Wageningen. Resultatene indikerer at nitrogreneffektiviteten er noe høyere i tradisjonelle løsdriftsfjøs, men fordi datagrunnlaget er lite og forskjellene er små kan vi ikke dra sikre konklusjoner om forskjeller mellom fjøssystemene for denne indikatoren.

VIRKNINGER FOR PROSJEKTET SINE DELTAKERE Prosjektet har vært nyttig for prosjektdeltagerne fra NIBIO. Både med tanke på å bli en del av et større internasjonalt nettverk og med tanke på å utvikle kompetanse. Prosjektdeltakerne fra NIBIO har fått økt kompetanse om tverrvitenskapelig forskning, multikriterie-analyse og fjøssystemer. VIRKNINGER FOR MÅLGRUPPER OG BRUKERE Et viktig resultat fra prosjektet er helhetlig vurdering av ulike fjøssystemer. Vurderingen inkluderer kompostfjøs som er et nytt og innovativt fjøssystem. Denne helhetlige vurderingen (gjennomført ved hjelp av multikriterie-analyse) vil være nyttig for flere målgrupper som mjølkeprodsenter, rådgivningstjenesten og politikere. Vi planlegger oppslag i Buskap eller Norsk landbruk basert på vitenskapelig publisering i prosjektet. Videre skal NIBIO skrive et notat som skal brukes i WP7 (ledes av University of Ljubljana) for å lage et policy brief.

Aim of this project is to further develop economic sound free walk cattle farming systems, which improve animal welfare and soil structure, utilize waste products and have public support. As innovative housing systems, the compost bedded pack barn and the cow garden are applied with a completely free walking and lying area and are compared with cubicle barns for reference. The bedded pack barn uses organic waste materials as bedding. It has the potential to elevate the welfare and longevity of animals and improve soil quality. The highly innovative cow garden has an artificial floor of several layers and is self-cleaning while separating manure and urine. Both housing systems are combined with grazing during the summer season. Our approach will deliver an integrated assessment of case farms spread over Europe, using experimental and modelling methods to evaluate systems performance. Housing as part of intensive and extensive farming will be examined in a holistic context, encompassing the whole farm: bedding, artificial floor, animal welfare, health, manure quality, soil structure, CPN-balances, and product quality. Greater insight in the composting process plays a crucial role in the success of the system. Societal appreciation of the Free Walk farming system and products is assessed at regional level. To integrate the results of the various research activities, a systems analysis and economic evaluation will be performed at farm, national and European level. The project consortium includes 8 leading research institutes plus 4 SME stakeholders all over Europe, providing a wide coverage of disciplines. This project targets the three call topics 'improve productivity, resilience and competitiveness', 'reduce waste and enhance environment', and 'improve on-farm practices enhancing consumer acceptability and societal appreciation associated with animal welfare and product quality.