Identification of measures to achive a more optimalized sewer network considering the challenge of I/I of non sewer water

Det er antatt at fremmedvann skaper store utfordringer for mange kommuner. Fremmedvann er vann som finner veien inn i avløpsrør, som er ment bare skulle transportere bort kloakk. Fremmedvann kan være drikkevann fra lekkasjer på vannledningsnettet, grunnvann eller overvann. Fremmedvann fører til pumping av unødvendig mye vann, kortslutning i overbelastende systemer (overløp) og på den måte også forringelse av vannkvalitet i resipienter. I tillegg fører fremmedvann til at unødvendig mye vann må renses på avløpsrenseanleggene. Fremmedvannet finner veien inn i et dårlig fungerende avløpssystem gjennom utette ledninger, utette kummer og gjennom feilkoblinger, det vil si kobling av overvannsrør inn på kloakknettet. Hvor stort problemet med inn og utlekking er varierer fra kommune til kommune. Det er derfor interessant å undersøke hvor stor utfordring dette er for Asker kommune og andre sammenliknbare kommuner. Det er også interessant å se på hvordan utviklingen av fremmedvann har vært i norske kommuner de siste årene. Oppgavens første del vil belyse i hvilke grad inn- og utlekking er en utfordring for et utvalg av Norske kommuner og for andre relevante Europeiske land. For å kunne jobbe effektivt med reduksjon av fremmedvann er det vesentlig å kunne dokumentere hvilke kilder som gir de størst bidragene. Fremmedvann er i mange områder styrt av nedbør, men det er antatt at det også er andre kilder som bidrar sterkt. For å differensiere ulike kilder kan det for eksempel gjøres en multivariansanalyse. En slik analyse vil kunne hjelpe til å finne mønstre og sammenhenger som er vanskelig å se dersom en bare tar hensyn til påvirkningsfaktorene enkeltvis. Det er i prosjektets andre del planlagt å gjennomføre multivariansanalyse for ulike kommuner i Norge med målsetting om å undersøke i hvilke grad sånne analyser er egnet for å finne sammenhenger når det gjelder fremmedvann og ulike påvirkningsfaktorer. Oppgaves tredje del vil se på hvilke konsekvenser fremmedvann gir. Konsekvensene skal belyses ut fra et økonomisk perspektiv. Hvorvidt det vil lønne seg å legge ned store ressurser i å skulle løse fremmedvannsutfordringene vil avhenge av hvor store konsekvensene av fremmedvannet er. For å belyse denne problemstillingen gjøres det en kost/nytte- analyse av ulike tiltak som kan løse eksisterende utfordringer. Denne delen av oppgaven vil legge vekt på å utvikle en enkel metodikk for å kunne vurdere hvorvidt tiltak er økonomisk lønnsomt eller ikke. Fremmedvann er motstykket til vannlekkasjer fra vannledningsnettet. Begge deler er symptomer på at ledningsnettet er utett. Vann lekker ut fra vannledningsnettet og inn i avløpsnettet. Det er av Norsk Vann utviklet metodikk for å finne et «optimalt» nivå når det gjelder lekkasjer fra vannledningsnettet. Dette punktet finnes i skjæringspunktet mellom den nytten en får av tiltak og den kostnaden tiltakene har. Metodikken som er utviklet for vannledningsnett har sannsynligvis en overføringsverdi til avløpsnettet. Delprosjektet tar mål av seg å finne en metodikk for å finne det «optimale» fremmedvannsnivået. Oppgaven tar også mål av seg å kunne si noe om i hvilke grad de tiltakene som brukes mot fremmedvann i dag gir god nok effekt. Hvilke målinger gjøres normalt før og etter tiltak? Og er eksisterende metoder for å dokumentere effekt gode nok? Til hjelp i denne delen av oppgaven etableres det et testområde i Asker kommune. Testområdet vil bestå av et omfattende måleprogram som skal brukes til blant annet å dokumentere effekt av ulike tiltak. Tiltakene skal dessuten gjøres i etapper, slik at en forhåpentligvis vil se hvilke tiltak som har best effekt på de parameterne det måles på. Dette siste delprosjektet skal sammenstille og teste ut metodikk som har blitt utviklet gjennom de tidligere fasene i prosjektet. Oppsummert kan en si at målet med oppgaven er å si noe om: 1. I hvilke grad fremmedvann er en utfordring både for Asker kommune og andre byer i Norge og resten av Europa, og hvordan utviklingen har vært de siste 10 årene 2. Undersøke hvilke påvirkningsfaktorer som er relevante for fremmedvann og utvikle metodikk for å kunne dokumentere dette 3. Dokumentere økonomiske konsekvenser av fremmedvann med mål om å utvikle et verktøy for å ta riktige beslutninger om tiltak mot fremmedvann 4. Finne metode for å dokumentere effekt av tiltak samt si noe om hvilke tiltak som er de mest effektive

Økt kunnskap om fremmenvanns påvirkning på avløpssystemet. Resultatene vil også være et godt grunnlag for videre forskning rundt temaet.

Tiltakene mot innlekking og utlekking kan være mange: tetting av ledningsnett, fjerning av feilkoblinger, nedleggelse av overløp, separering av spillvann/overvann, fjerning av bekkeløp som kommer inn på kloakksystemet, oppdimensjonering av ledningsnett og installasjoner. Metodene for å dokumentere effektene av tiltakene kan være å måle vannføring, kalibrere inn avløpsmodeller, måle overløpsdrift og måle vannkvalitet i resipienter. Oppgaven tar mål av seg å si noe om hvor store utfordringer innlekking/utlekking skaper for et utvalg av norske kommuner, hvilke tiltak som har størst kost- nytte- verdi og hvilke parametere som bør være styrende for hvor tiltakene skal settes inn. Dette vil gi en bedre ressursutnyttelse for kommunen.