FINANSMARK-Finansmarkedet

Vi mennesker har ikke alltid den nødvendige kunnskap til å gjøre gode valg for oss selv, og må derfor ofte stole på eksperters råd for å treffe bedre beslutninger. Dette er særlig fremtredende innen finansiell beslutningstaking. Finansrådgiveren utgjør bindeleddet mellom små investorer med begrenset kunnskap og komplekse finansmarkeder, og de spiller en viktig rolle for millioner av mennesker som plasserer sine formuer i ulike investeringsprodukter. Mange investorer anser finansrådgiveren som den viktigste kilden til informasjon, og finansrådgiveren tjener ofte som den reelle beslutningstakeren bak investeringer i aktivt forvaltede fond. Det er derfor krevende når finansrådgivere og deres klienter har motstridende interesser. Det som er bra for rådgiveren kan være dårlig for klienten og omvendt. Forskning har også vist at finansrådgivere kan bli fristet til å gi råd som er basert på egeninteresse i stedet for klientens beste. Imidlertid gir rådgivere antagelig også gode råd, til tross for insentiver til å gjøre noe annet. I dette forskningsprosjektet bruker vi kontrollerte eksperimenter for å undersøke under hvilke forhold rådgiverne oppfører seg rettferdig, og gir gode råd, og under hvilke forhold de handler egoistisk og tilbyr råd som er ugunstige for sine klienter. Vi varierer både risikoen i prospektene som rådgiverne gir råd om, og ansvaret som rådgiverne har for valget deres klienter gjør. Vi undersøker også i hvilken grad klientene faktisk vil følge rådgiverens råd. Spesielt utforsker vi betydningen av robotisering. Et økende antall finansielle tjenesteleverandører bruker robo-rådgivere; online plattformer som gir råd via komplekse datamaskiner. Et viktig spørsmål er således om klienter stoler på robotbasert rådgivning. Vi undersøker eksperimentelt hvordan klienter responderer på informasjon om at rådgiveren er en algoritme som er programmert for å gi ulike typer råd. Vi har nå kjørt flere eksperimenter. De viser at folk er villige til å påta seg en kostnad for å unngå å gi dårlige råd. Deltakere er i mindre grad villige til å ta valg som tjener dem selv best hvis de er i en rådgivningssituasjon. Vi finner også at det er mer (moralsk) krevende å gi dårlige råd hvis klient selv må ta det endelige valget, enn hvis rådgiver mer eller mindre instruere klienten. Vi har også, i samarbeid med to masterstudenter, studert i hvilken grad klienter stoler på råd, spesielt hvis de kommer fra roboter. I et standard tillitspill har folk en tendens til å stole mer på råd fra algoritmer ('roboter'), enn råd fra mennesker. Men når man gjør rådgivningssituasjonen mer realistisk, dvs lager en situasjon som minner mer om faktisk finansrådgivning, stoler man like mye på mennesker som på algoritmer. Vi har også gjennomført workshop i adferdsøkonomi ved UiS (juni 2018 og 2019) hvor deler av resultatene ble presentet. Her deltok europeiske toppforskere på feltet og presenterte prosjektrelatert forskning.

Financial advisors are tempted to give advice that are based on self-interest rather than the interests of their clients. However, advisors (presumably) also give good advise, despite incentives to do otherwise. In this research project we will investigate, by the use of controlled experiments, under which conditions advisors behave fairly, offering good advice, and under which conditions they act selfishly, offering advice that are harmful to their clients. We will also investigate under which condition clients actually follow the advisors' advice. In order to investigate this, we will run large-scale online experiments - as well as lab experiments - studying advisors' behavior under conflicting interests. We use dictator games as baselines where the advisor dictates an allocation between herself and the client. We then transform the game to situations where the dictator/advisor gives a real advice to the client on what choice the client should make. That is: The advisor can choose between advising prospect A or prospect B, where prospect A gives higher fee to the advisor than prospect B, while prospect B gives higher return to the client than prospect A. The transformation from a dictator game to an advisor game can then have two distinguishable effects. On the one hand, it might induce higher moral costs. Making an unfair advice may feel worse than dictating an unfair allocation, leading to more fair allocations in the advice treatments. On the other hand, the transformation can create a moral wiggle room. Since it is only an advice, the advisor may feel less obligated to induce a fair allocation. The project will give new insights into how one can induce financial advisors to give good advice, despite incentives to otherwise. This is highly relevant for policy makers, like the financial supervisory authority, who seek answers to the questions we pose.