The last Ice Age: The trade in natural ice as an agent of modernisation and economic integration in 19th and early 20th century

«Den siste istid» tar utgangspunkt i den internasjonale handelen med naturis på 1800- og tidlig på 1900-tallet. Norge var en stor aktør i dette markedet. Produksjonen og utskipingen sysselsatte i toppårene tusenvis av mennesker langs norskekysten, mest østafjells, og flere hundre skip. Formålet med prosjektet var å sette denne næringen inn i en større geografisk, økonomisk, teknologisk og kulturell sammenheng. Det har belyst de langsiktige virkningene handelen med naturis hadde i tiårene før kjemisk og elektrisk kjøleteknologi tok over på 1900-tallet. Prosjektet knytter på denne måten den lokale norske isproduksjonen til verdensomspennende fenomener og utviklingstrekk. Resultatene er blitt omfattende formidlet både i vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner, foredrag, sosiale medier og andre medier. Formidling underveis, og en løpende kontakt med forsker- og museumskolleger, lokalhistorikere og andre interesserte har vært en integrert del av forskningsstrategien (se https://www.facebook.com/groups/lasticeage og https://marmuseum.no/den-siste-istid)..På den måten har vi fått kontakt med folk som har hatt minner, fotomateriale og arkivopplysninger å dele. Samtidig har vi ved å dele resultater og kilder gjennom prosjektperioden inspirert andre til forskning på samme felt parallelt med og i forlengelsen av prosjektet vårt. Av resultatene forskningen vår har gitt, kan særlig disse fremheves: 1) Betydelige lokale ismarkeder oppstod i storbyene i Nord- og Vest-Europa allerede fra slutten av 1700-tallet, mest knyttet til overklassenes husholdninger og en voksende cafekultur, men også i noen grad til handel med fersk fisk, særlig laks. 2) Fremveksten av den første eksporten av is fra Norge fra 1820-årene hang sammen med forsyningsproblemer i London og andre storbyer etter milde vintre og dårlig lokal isvekst. 3) Drivkraften bak en voksende iseksport fra ca. 1850 var først og fremst moderniseringen av den britiske havfiskeflåten, utbyggingen av et omfattende britiske jernbanenettet og et raskt ekspanderende marked for fersk fisk i London og de mange de voksende industribyene. 4) Senere økte etterspørselen også i andre land, og isbruken ble snart utbredt til flere områder, som meierindustrien, kjøttindustrien, produksjon av undergjæret øl i bryggeriene m.m., også i Norge. 5) Forretningsmodellene og operasjonsmåtene i den norske iseksporten har vært mer komplekse og varierte enn vi var klar over på forhånd. Bruk av telegrafi ble et viktig middel for å holde seg orientert i et svært skiftende marked. 6) De norske fiskeriene var med unntak av makrell-, lakse- og kveitefiskeriene svært trege med å utnytte de markedsmulighetene naturisbruken gav, sammenlignet med Storbritannia og andre store fiskerinasjoner som etter hvert kjøpte mye is fra Norge, til tross for offentlige tiltak for å øke isbruken og ferskfiskeksporten. Dette må bl.a. ses i ses i sammenheng med sent utviklet kapitalistisk havfiske og sen og svak utvikling av jernbanenettet. 7) Betydelige temperatursvingninger fra år til år påvirket ikke bare etterspørselen i utlandet, men også de norske eksportørenes evne til å levere, kostnadene deres og lønnsomheten. Høye priser i utlandet var ikke nødvendigvis ensbetydende med god fortjeneste for eksportørene. Om det var milde vintre i Norge, ble isveksten dårlig ved kysten, og eksportørene måtte høste eller kjøpe is lenger inn i landet, med økte transportkostnader, for å etterkomme etterspørselen og møte sine kontraktfestede forpliktelser overfor utenlandske kunder. Det understreker hvor komplisert og risikopreget næringen var. 8) Forurensing i urbane områder, og både begrunnet og ubegrunnet frykt for smittespredning gjennom bruk av naturis til kjøling, har hatt større betydning i kampen om ismarkedene og fremveksten av kunstisproduksjonen og moderne kjøleteknikk enn vi så for oss i starten. Slik kom løsningen på ett miljøproblem til å skape et nytt: Kuldeproduksjon basert på kull erstattet en mer bærekraftig og uuttømmelig kilde til kuldeenergi - naturisen - først i andre industrier, etter hvert også i fiskeriene.

Prosjektet har vært nyttig og vil ha varig nytteverdi for NMM som prosjekteier og for maritim historie som forskningsfelt i Norge på flere plan. Bl.a. har det: • styrket den vitenskapelige kompetansen i Stiftelsen Norsk Folkemuseum/NMM i samsvar med museets strategiske målsettinger og statlige forskningspolitiske føringer • styrket museet som forskningsinstitusjon også gjennom økt forskningssamarbeid med andre museer og forskningsmiljøer i universitetssektoren, både i inn- og utland • utvidet museets faglige nettverk og gjort det mer synlig både i internasjonale og norske maritimhistoriske miljøer, og i norske historiske og kulturhistoriske forskningsmiljøer mer allment, og på den måten dannet grunnlag for utvikling av samarbeid om nye forskningsprosjekter i fremtiden • gitt museet og samarbeidspartnerne nytt kunnskapsgrunnlag og nye perspektiver for både ny forskning og for formidling (se nedenfor) • kastet lys over sammenhenger mellom teknologiutvikling og klima- og miljøfaktorer som også er aktuelle i vår egen tid og kan bidra til å gjøre museets formidling relevant for nye publikumsgrupper

The investigation of the trade in natural ice will be divided into four discrete, yet closely related, strands, executed by four partly overlapping teams. The findings of the four teams will mesh together to provide a holistic analysis of an extractive and commercial activity that had wide-ranging ramifications for the growth of an array of industries, and the evolution of broad consumption patterns, in Europe and North America. Strand 1: Production will focus on the role of climate and environmental factors in shaping human economic, social and cultural activity, as well as on technological developments, manpower and property relations involved in the production process. The research will mainly be conducted by a team led by Professor Ingo Heidbrink, at Old Dominion University, Norfolk VA, USA, and by a PhD student in the Norwegian Maritime Museum; Strand 2: Transport and Marketing will investigate the 'supply chain' that linked centres of ice production with markets that tended to grow in scale and scope in line with improvements in sea and land transportation. It will be largely undertaken by a post-doc research fellow at the University college of Southeast Norway and the project manager; Strand 3: Consumption Patterns. A PhD student at the University of Hull, supervised by Professor David J. Starkey and Dr Martin Wilcox, will analyse the contribution made by natural ice in the improvement of food supplies, health conditions and standards of living in regions that imported the natural ice, with Britain as case study; Strand 4: Ice and Modernization. The impact of natural ice on societal taste, fashion and aesthetics, and the role of this commodity in driving cultural and technological developments, form the basis of a second PhD project based at Hull and supervised by Professor Starkey and Dr Wilcox. By connecting local history with international history, the outcomes of this research will lend themselves easily to dissemination to the public.