WINDPLAN: Public participation in wind power: challenges and opportunities

Energi er blitt et stadig viktigere politisk anliggende de siste årene. Forståelser av energiens samfunnsbetydning og samfunnsoppdrag har endret seg over tid både nasjonalt og internasjonalt. I flere ti år ble energi posisjonert som den viktigste nøkkelen for å oppnå klimaomstilling og bærekraftig utvikling. Samtidig har Norge opplevd store kontroverser mellom fornybar energiutbygging og påvirkning av natur og miljø, og prosesser og rammebetingelser for vindkraft har vært utsatt for omfattende kritikk. Fra 2019 til 2022 har det ikke vært behandlet vindkraftkonsesjoner i Norge. Forskningsarbeidet i WINDPLAN har analysert nasjonal politikk og lokalsamfunnsmessige erfaringer med vindkraft utbyggingsprosesser. Vår forskning viser at lokale myndigheter og politikere har opplevd å være i et presset politisk rom i vindkraft prosesser. For det første, har de opplevd en usikkerhet knyttet til deres formelle beslutningsmyndighet om vindkraft på kommunes areal. For det andre har de opplevd et utbyggingspress fra utbyggere, grunneiere og til tider fra nasjonale energimyndigheter. For det tredje har det skapt store konflikter mellom ulike aktører i lokal samfunnet som har påvirket det politiske rommet i lokalsamfunnet. Vår forskning viser at kommunale aktører og innbyggere i særlig grad har adressert en relativ urettferdighet knyttet til fordeling av byrder og goder, og prosessens legitimitet og tillit til myndigheter. I tillegg stiller mange spørsmål ved behovet for mer fornybar energi i Norge. Samtidig viser intervju med aktører i flere kommuner at vindkraft også knyttes til ideer om muligheter for distriktsutvikling og understøtte tjenesteyting, arbeidsplasser og andre næringsaktiviteter, særlig med bedre rammebetingelser for fordeling kraft og økonomisk inntjening. De siste tre år har det vært gjort et omfattende politisk arbeid for å endre både prosessuelle og fordelingsmessige rammebetingelser for vindkraft. Det har vært en innstramning i konsesjons betingelser og det er innført en produksjonsskatt, og en grunnrente skatt er på høring. Samtidig er spørsmålet om vindkraft aktualisert som følge av nye utviklinger i energisituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt ser man en voksende energikrise først og fremst grunnet fornyet konflikt mellom Russland og Europa. Nasjonalt vokser det frem et økende energibehov knyttet til elektrifisering av transport og ny kraftkrevende industri knyttet til eks. hydrogen og batterier. Den overordnede samfunnskonteksten i 2022 er dermed betydelig annerledes enn situasjonen i 2019. Fra å være primært være et klimapolitisk argument, er vindkraft i 2022 i stor grad også et sikkerhetspolitisk – og et virkemiddel for å sikre norsk konkurranse kraft og arbeidsplasser.

-

If wind power development is thought to contribute to climate emission reduction and energy transitions, there is a need to understand why renewable energy ideals meet local opposition, and if alternative policy frameworks and more democratic planning practices could improve policy legitimacy - and as such social acceptability of wind power development. Wind power development is highly conflictual and Norway is lagging behind other countries. Existing and increasingly hierarchical governance responses have not been able to answer these challenges. On the contrary international research indicates that increased hierarchical steering may themselves have been part of the conflict. The dilemma thereby appears as a contradiction between high governmental support for renewable energy and local opposition and rejection of proposed projects. Despite the scale of the problem, there is a lack of in-depth knowledge on public acceptance and opinions of wind power in current Norwegian social research. The aim of WINDPLAN is to broaden our understanding of current wind power development conflicts in Norway. The study critically explores current wind power development in Norway between policies, planning rationalities and local community understandings, and analyzes how existing arenas for public participation are framed, filled, opened and closed in national policy discourses and in actual case studies of wind power planning. To understand the dynamics of social acceptability, the project learns from policy development in EU, UK and DK as well as case studies in Denmark and Scotland where different policy trajectories and experimental approaches to wind power development have developed high social acceptability. The findings form basis for a collaborative research dialogue workshop with policy-makers developers, local officials and citizens from DK, Scotland and Norway exploring new potential conceptual models for public participation in Norwegian wind power development.