Regulating smart mobility: Addressing challenges and opportunities in the digital transition of mobility

Ny teknologi kan fullstendig endre eksisterende markedsstrukturer. Over hele verden testes førerløse kjøretøy, apper for multimodale reiser og delemobilitet. Fremtidige brukere kan få tilgang på et sømløst system med ren, effektiv og fleksibel mobilitet. Likevel er det en risiko for at teknologien ikke vil klare å oppnå dette, men snarere gi uønskede effekter. REGSMART har analysert slike muligheter og utfordringer som offentlige myndigheter står ovenfor i den pågående overgangen til smart mobilitet. Slik har prosjektet skapt forståelse av det eksisterende rammeverket og hvordan dette må endres når nye teknologier og tjenester lanseres. Det er gjort dokument- og dataanalyser, intervjuer og workshoper. Prosjektet har brukt scenarioer sammen med perspektiver fra nøkkelaktører og innbyggere for slik å styrke forskningsprosessen ved å tilføre nye perspektiver og fremtidsbilder. Prosjektet svenske og finske partnere har også bidratt til et komparativt element. Prosjektets første vitenskapelige arbeidspakke var en komparativ analyse av relevant lovgivning, regulering og organisering for smart mobilitet i de nordiske landene, med hovedfokus på Norge og Finland. Dette ble sammenholdt med kartlegginger av tilbudet av ulike former for smart mobilitet. En artikkel basert på dette arbeidet, «Nordic Experiences with Smart Mobility: Emerging Services and Regulatory Frameworks» er publisert i Transportation Research Procedia. Som ledd i involveringen av et bredt lag av interessenter, inkludert innbyggere, har prosjektet gjennomført scenarioworkshoper og innbyggerpaneler om fremtidens daglige reiser. To akser sto sentralt: kollektive versus individuelle mobilitetsløsninger samt ulik grad av autonome kjøretøyer. Workshopene måtte gjennomføres digitalt pga korona. Arbeidet munnet ut i Teknologirådet-rapporten «Reisehverdagen i 2030 - scenarioer for bytransport». An arbeidspakke om dataforvaltning skal, på overtid, sluttføre rapporten «Data policies for smart mobility» og et påfølgende vitenskapelig manuskript «Control and access of data in smart mobility» innsendt til Nordic Intellectual Property Law Review. Disse drøfter hvordan GDPR og andre perspektiver for dataregulering, som åndsrett og konkurranselov, vil påvirke utviklingen av smart mobilitet. En egen arbeidspakke har vært fokusert på regulering og smart mobilitet. Arbeidets oppstart sammenfalt med den globale bølgen av delte elsparkesykler, som ble et naturlig case. Delte elsparkesykler representerte helt nye utfordringer for myndigheter på flere nivåer. God regulering - som ivaretar samfunnshensyn og samtidig tilrettelegger for innovasjon og nytte - krever dypere forståelse av markedet: tilbud, etterspørsel, finansiering, kostnadsstruktur, mv.. REGSMART bygget slik kunnskap som grunnlag for beskrivelser av avveiinger og egenskaper ved markedet. Myndighetenes regulering av markedet må baseres på nye verktøy og virkemidler. Dette arbeidet har ledet ut i et kapittel «Micromobility - regulatory challenges and opportunities» i antologien «Shaping smart mobility futures. Governance and policy instruments in times of sustainability transitions» (Sørensen og Paulsson, eds., 2020), og en vitenskapelig artikkel, "Patterns of E-Scooter Use in Combination with Public Transport" i Transport Findings (Fearnley, Johnsson og Berge, 2020). Det dannet også grunnlaget for et bredt anlagt NFR-prosjekt «MikroReg» som samler bransjen og myndigheter på alle nivåer for å finne gode løsninger for fremtidens regulering av delt mikromobilitet. Et avledet resultat er en spesialutgave av det vitenskapelige tidsskriftet Built Environment med tema «Micromobility and urban space» der REGSMARTs prosjektleder har vært gjesteredaktør. En neste arbeidspakke har studert hvordan fylkeskommunale kollektivselskaper ser sin rolle i mobilitetstransisjonen. Det har ledet til paperet «Innovation through collaboration: Advantages and disadvantages of public transport authorities being MaaS providers. The Norwegian case» som skal presenteres på Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap, som pga korona er utsatt til juni 2022, før manuskriptet sendes inn til tidsskrift. Den siste arbeidspakken i REGSMART oppsummerer og ser fremover på spørsmålet om hvordan kollektivtransportmyndighetene kan bli bedre rustet til å navigere i fremtidens brukersentriske transporttilbud. Her er minst to papere på vei ut, til hhv. Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap og den internasjonale konferanseserien Competition and Ownership in Land Passenger Transport (Thredbo; også utsatt pga korona): «Governing smart mobility: what is the optimal level of (de)centralization: Preferences, externalities, and regulatory capacity», og «Multi-level governance and new mobility solutions» Prosjektet gjennomførte en bred sluttkonferanse våren 2021 i samarbeid med prosjektets nettverkspartnere Kollektivtrafikkforeningen og ITS.

Nettverksbygging: Vi har etablert god kontakt for fremtidig samarbeid. Dette har allerede materialisert seg ved at VTT-partnere har bidratt til tidsskrift der prosjektleder var gjesteredaktør, at prosjektleder har bidratt i bokutgivelse hos partner VTI, og samarbeid mellom TØI og brukerpartnerne ITS Norge, Kollektivtrafikkforeningen og Teknologirådet. Faglig utvikling: Alle prosjektmedarbeiderne har fått meritterende vitenskapelige publiseringer gjennom prosjektet Nye prosjekter: Et stort Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (MikroReg - Offentlig regulering for effektiv, sikker og bærekraftig mikromobilitet) er direkte resultat av REGSMART. Samfunnsendringer: Prosjektet har direkte bidratt til regelverk for delt mikromobilitet (elsparkesykler) i flere norske byer, til Statens vegvesens lovforarbeid for små elektriske kjøretøy og til OECD (ITF) sine veiledere for regulering av delt mikromobilitet «Safe Micromobility» (2020) og Micromobility equity and sustainability (2020).

The digital transformation of mobility is happening now - new services are emerging and the EUs General Data Protection Regulation (GDPR) raises new questions regarding sustainable data policies. To ensure outcomes for the benefit of society and avoid negative externalities of technological change, e.g. increased demand for car travels when autonomous vehicles are in operation, it is crucial that public authorities pro-actively plan for the era of Smart mobility. REGSMART aims to make public authorities better equipped to plan for emerging user-centric technologies by addressing opportunities and challenges related to: 1) Sustainable data policies including privacy, data collection, ownership of data, security and ethics, 2) Regulation of the smart mobility market including competition, public service obligations, taxes, certification and licensing, 3) Governance of smart mobility including new roles and strategies for public transport authorities, resource allocation, decision-making, coordination and congruence between business and administration. In order to address social dilemmas and how people are affected by them, we will use established methods for involving citizens and stakeholders. Citizen involvement will complement and challenge the preconceptions of the researchers and maintain a feedback loop between citizens, stakeholders and researchers throughout the project period. The project brings together an interdisciplinary research team from the Institute of Transport Economics, the University of Oslo Department of Private Law, VTT in Finland and VTI in Sweden. The team also includes the Norwegian Board of Technology, that has considerable experience with the RRI-framework and use of participatory and anticipatory methods for assessing technology. The sub-contracted user partners ITS Norway and Public Transport Norway will give access to informants and to established networks, improve the impact of the project and facilitate communication of the results.