Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison

I en tid med internasjonale sammenligninger forventes det at myndigheter lærer av kunnskaper og erfaringer fra andre land. Målet med prosjektet er å undersøke hvordan beslutningstakere bruker internasjonal evidens og ekspertise for å styre reformarbeid i fem nordiske skolesystemer. På denne bakgrunn, reises følgende spørsmål: I hvilken grad og på hvilken måte formes nasjonal utdanningspolitikk av råd og forventninger fra internasjonale organisasjoner? Hvordan anvendes evidens og ekspertise i nasjonalt reformarbeid? Og hvordan bygges sosiale koalisjoner for å stabilisere, endre og fornye skolen? Prosjektet plasserer seg i det komparative forskningsfeltet og legger særlig vekt på politiske prosesser og kunnskapsflyt mellom nasjonale, regionale og internasjonale aktører. Nasjonalt undersøker vi hvordan beslutningstakere og eksperter har lært av erfaringer fra andre land og hvordan de oversetter kunnskapen lokalt. Forestillinger om å låne og å motta internasjonal kunnskap på den ene siden og å re-kontekstualisere kunnskapen på den andre siden, utgjør en tolkningsramme for analysen. Sammen med nordiske partnere har vi utviklet en felles datafil som inkluderer sammenlignbare bibliometriske data. Denne er lagt til grunn for felles analyser som er publisert i boken «Evidence and Expertise in Nordic Education Policy», redigert av Berit Karseth, Kirsten Sivesind og Gita Steiner-Khamsi, utgitt på Palgrave forlag. Analysene bygger på bibliometriske nettverksanalyser, innholdsanalyser av dokumenter og intervjuer med eksperter. I den norske delen av prosjektet har vi gjennomført bibliometriske og semantiske analyser på tvers av reformperioder. Datamaterialet består av et digitalt fulltekstarkiv av alle meldinger og offentlige utredninger, skrevet eller referert av Kunnskapsdepartementet i perioden 1988 – 2018. Vi har undersøkt hyppigheten av tekstlige referanser til internasjonale organisasjoner og storskalaundersøkelser. Analysen viser hvordan dokumentgrupper konstruerer ordassosiasjoner, narrativer og diskurser om Norden. Funn og fortolkninger, publisert i: «The Nordic Education Model in Context», publisert på Routlege forlag, viser at norske utdanningspolitikk har blitt mer internasjonal. Med utgangspunkt i bibliografiske nettverksanalyser og 45 intervjuer, har Chanwoong Baek sammenliknet utredningsarbeid i Norge med tilsvarende praksiser i Sør-Korea og USA. Baek viser at norske og sørkorianske referansepraksiser er mer internasjonalt orientert enn i USA. Norske reformer preges av en sosial-korporativ tradisjon hvor statens beslutningsprosesser formes i et samspill med ulike interessegrupper og aktører. Reform-prosessen i Sør-Korea preges av en statsregulert form for korporatisme, til forskjell fra et langt mer pluralistisk system i USA. Forskjeller mellom Norge og Sør-Korea viser seg i hvilke referansesamfunn som vies størst plass og hvilke funksjoner referansene har i forberedelser av reformer. For Sør-Korea er USA og Finland blant de viktigste referansesamfunnene. De blir brukt for å motivere for en omfattende reform. Finland gis økt oppmerksomhet på grunn av PISA-suksessen. I Norge er referanser til Sverige og Danmark viktigere enn til Finland. Her søker ekspertene etter evidens for begrunne konkrete reformforslag. I tilfeller hvor ekspertene savner norske resultater, velger de å vise til internasjonal kunnskap. En nordisk sammenlikning viser hvordan internasjonale organisasjoner preger samarbeidet mellom eksperter. Saija Volmari har blant annet gjennomført en romlig – temporal lesning av elleve intervjuer med eksperter involvert i Finlands og Norges siste læreplanreformer. Hun finner at eksperter utveksler kunnskap som påvirker innholdet og fokuset uten å fremkommer i et sett av autoriserte referanser. Forfatteren viser hvordan eksperter oversetter policykunnskap som forankres nasjonalt, men som i økende grad påvirkes av internasjonale maktstrukturer. Forfatteren skriver at internasjonale organisasjoner utøver makt i form av å skape sosiale møteplasser. Hvem som inviteres inn i de internasjonale møtene er delvis et spørsmål om geopolitikk og delvis et spørsmål om hvem som regnes for å være «i forkant» av utdanningsreformer. I en annen del av prosjektet fant vi imidlertid at eksperter fra Island, Finland og Norge, opptrer ulikt i internasjonale fora sammenliknet med møteplasser regionalt. I internasjonale fora søker nordiske eksperter sammen for å skape felles strategier, mens i en nordisk sammenheng er hovedpoenget å finne nasjonale løsninger på felles problemer.

-

In an era of international comparison, policy makers are expected to learn from experiences elsewhere and review "best practices." This project seeks to examine how policy makers use evidence and expertise when setting reform agendas, developing new or modified policy options, or issuing reforms for basic education. The research questions therefore are: how do they draw on regional and/or international knowledge in agenda setting or policy formulation; what counts for them as evidence and expertise, and how do they stabilize and change national school reform by building policy coalitions and learning from best practices? The study is designed as an integrated project and as a joint collaboration by researchers from one US and five Nordic universities. Four bodies of research have informed this study: first, the role of networks within the shift from government to governance; second, the study of "traveling reform," "diffusion" versus "reception" studies; third, the increased reliance on externalization for political coalition-building; and fourth, the use of evidence to reform and improve education. The study applies bibliographical, text-based network analysis to examine policy documents to compare the reception and translations of international, regional, and national policy knowledge and shifts in Norway (from 1988-2020) as well as in the four other Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, and Sweden). The outcome of our study will enable both policy researchers and policy experts to understand changes in the use of policy tools, notably the use of systematic reviews, evaluations, sector analyses, and OECD- and IEA-type international large-scale assessments (PISA, TIMSS, PIRLS, etc.). The study will also contribute to foundational policy research on the nexus between local, national, and global policy actors and transnational policy shifts, such as the interpretation and translation of "accountability", "choice," "competency-based curriculum," and "equity."