HESTEFORSK: Stable Cultures in Cyberspace. The purpose of the project is to analyse stable cultures in cyberspace in Norway and Sweden.

Under senere år har diskusjonen om menneske-dyr relasjonen fått økt fokus. I dette prosjektet ser vi nærmere på hvordan spørsmål rundt hest og hestens velferd diskuteres i ulike medieformer med et spesielt fokus på kommunikasjonen i sosiale medier. Forskere, elite ryttere, hobby ryttere, foreldre, turist ryttere, influencers gjør sin stemme hørt i ulike former av sosiale medier. Hensikten med studien er å tolke, analysere og forstå det digitale rommet der diskusjonen og debatten skjer. Fokus er de ulike rytternes kommunikasjon på sosiale medier og studien fokuserer både på Norge og Sverige og på en komparasjon mellom landene. Prosjektgruppen har gjennomført digitale spørreundersøkelser i Norge og Sverige, gjennomført flere intervjustudier i begge landene og gjort netnografiske analyser av de største heste-kultur Influenserne i Norge og Sverige. Undersøkelsen er basert på svar fra 1650 ryttere i forskjellige aldre og med ulik erfaring. I et nøtteskall kan vi oppsummere resultatene med at de ulike rytterne, som mange andre i Sverige og Norge, er faste brukere av sosiale medieplattformer. Facebook er plattformen folk flest bruker. Når det gjelder hvordan de ser etter informasjon om hester og ridning, oppgir en større andel at de bruker Internett mer generelt enn sosiale medieplattformer for denne informasjonen. Men det er viktig å huske at et flertall av respondentene fremdeles oppgir at de bruker plattformene for informasjon om hest og ridning, og at det er sannsynlig at respondentene undervurderer bruken av dem. Andelen som bruker sosiale medier, varierer også avhengig av hvilken type informasjon det søkes om. Når det gjelder trening, er det generelt en større andel som bruker plattformene for sosiale medier enn når det gjelder skader og sykdommer. Samtidig problematiserer de bruken ved å si at de ikke synes det er helt enkelt å avgjøre om informasjonen som vises på plattformene er riktig. På spørsmål om hvorfor de bruker disse plattformene, svarer rytterne at informasjonen er lett tilgjengelig. De liker også å delta i forskjellige opplevelser og ta del av ulike "stemmer". Dette er interessant hvis man vil bygge en digital plattform for hestekunnskap. Bare å legge ut forskningsbaserte råd er kanskje ikke nok. Det er sannsynlig vis en bedre strategi å problematisere rådene og å ikke bare presentere ting som er "riktige". Kanskje er det også muligheten til å kunne diskutere med andre, noe som tiltrekker seg mere interesse enn bare det å konsumere? Har du spørsmål rundt prosjektet - ta kontakt med aage.radmann@nih.no

Prosjektet har bidratt til en større forståelse av hvordan kunnskapsformidling skjer på sosiale medier. Gjennom dialog med ulike aktører innenfor hestenæringen og utdanningsinstitusjoner som tilbyr heste-utdanninger har forskningsresultatene gjorts tilgjengelige og anvendbare, både for næringen og for utdanningsinstitusjonene. Prosjektmedarbeiderne har gjennomført work shops og forelesninger for ulike grupper elever og studenter i Norge og Sverige. Prosjektet har økt det tverrfaglige samarbeidet mellom Norge og Sverige samt bidratt til en å skape ett større internasjonalt samfunnsvitenskapelig og humanistisk heste-forsknings nettverk.

In recent years, questions about horse-keeping and the welfare of horses have been debated in social media. Voices of researchers, elite and leisure riders are heard and different ideas about horse-keeping meet, clash and are discussed in cyberspace. Questions concerning the horses’ head-neck position, how hard a noseband shall be tightened, the heat control of horses and their need for quilts, the position of bits in the mouth of a horse, horses’ dental care and various methods to cure horses’ diseases are discussed on internet. The debates in social media do not stop there. They affect and are integrated in horses’ and peoples’ everyday lives and norms and standards for horse-keeping are formed and legitimised in this interaction. Social media can be a great resource for horse-enthusiasts. Yet, it is also likely that social media contain incorrect information that may cause riders to doubt and, in worst case, abstain from scientific advice or proven experience. It is important that those who are involved with horses attain knowledge based on research and proven experience – there is a risk that advices given in social media are ineffective or even dangerous for horses and riders. For the welfare of horses, it is imperative to bridge the gap between research and practice. In order to succeed, it is crucial to investigate how norms for horse-keeping and the welfare of horses are produced, consumed and given value on Internet. In this project these norms are conceptualized as stable culture and the purpose of the project is to analyse stable cultures in cyberspace in Sweden and Norway.