Beslutningsmodell for risikotaking i og uttak av midler fra SPU

Prosjektet tar for seg problemstillinger som oppstår i en økonomi med ekstraordinære inntekter fra høsting av ikke-fornybare ressurser. Dette innebærer dels utfordringer med hensyn til økonomisk stabilitet (såkalt hollandsk syke) under høstingsperioden og dels en rekke utfordringer i sammenheng med statlig forvaltning av de midlertidige inntektene, som typisk akkumuleres i et fond, i Norge Statens Pensjonsfond Utland. Forvaltningen av slike fond reiser utfordringer med å avveie ulike målsettinger mot hverandre, som høy avkastning, bevaring av fondet for framtidige generasjoner og jevnlig bruk av fondsmidler til finansiering av en betydelig del av statens utgifter. Utfordringene med hensyn til forvaltning dreier seg dels om generell risikotaking, men dels også om mer spesifikke temaer som investering i oljeselskaper, som driver ressurshøsting i andre land, og dels om utelukkelse av aksjer av etiske hensyn. En generell utfordring utgjøres av at alle slike beslutninger henger sammen og derfor bør tas i sammenheng og ikke hver for seg slik praksis har blitt i Norge. Med utgangspunkt i forskningslitteraturen for finansiell økonomi, makroøkonomi og offentlig økonomi tar prosjektet sikte på å utforske ulike modeller som kan belyse de nevnte problemstillingene. Teoretisk presenteres forsøk på nye formuleringer av politiske beslutningstakeres preferanser med hensyn til avveining av de ulike målsettingene. Slike modeller kan hjelpe beslutningstakerne til klarere å se de logiske konsekvensene av uttalte intensjoner. Empirisk har prosjektet undersøkt virkningene av fondets investeringer i oljeaksjer og av eksklusjon av selskaper av etiske hensyn. Endelig er prosjektets kanskje mest sentrale bidrag en simuleringsstudie som utforsker de sannsynlige langsiktige konsekvensene av dagens regler for risikotaking og bruk av fondsmidler (den såkalte Handlingsregelen), sett i lys av det mønster som finanspolitikken har fulgt i nyere tid. Et spesielt bidrag fra dette arbeidet er analyser av komplikasjoner som oppstår i forbindelse med at fondet investeres i utlandet i utenlandsk valuta, mens bruken av fondsmidler vedtas i norske kroner ut fra fondets kroneverdi.

Handlingsregelen for bruk av penger fra oljefondet i statsbudsjettet er ikke bærekraftig. Når oljeinntektene slutter, vil bruk etter regelen ubønnhørlig føre til at fondet til slutt tømmes. Fordi fondet er investert i utenlandsk valuta, mens bruk over statsbudsjettet baseres på norske kroner, vil handlingsregelen ikke en gang bevare den matematiske forventningen av fondsverdien. Kombinasjonen av glatting og aktiv finanspolitikk innebærer en høy sannsynlighet for at fondet tømmes innen 40 år etter at oljeinntektene stanser. Om disse problemene skal unngås, må årlige uttak settes betydelig lavere enn handlingsregelens formulering om forventet realavkastning.

Prosjektet vil videreføre arbeid presentert av Mork-utvalget, Thøgersen-utvalget og et arbeidsnotat av Lindset og Mork (L&M). Mens utvalgsrapportene gir verbale resonnementer og L&M er begrenset til algebraisk analyse i lukket form, vil prosjektet søke å bygge en fullstendig, simultan numerisk modell av statens beslutninger om både investeringsstrategi for SPU og bruk av oljepenger, sett i sammenheng med alle statens inntekter og utgifter, konjunkturutvikling i inn- og utland, og betydningen av usikkerhet i aksje-, valuta- og oljemarkedet. Prosjektet vil ta utgangspunkt i etablert finansiell porteføljeteori, litteraturen om dynamiske hensyn i finanspolitikken, og det lille som fins av litteratur om statlige investeringsfond. Modellen vil bestå av en objektfunksjon som samtidig kan beskrive (i) statens vilje til å bære risiko, (ii) ønsker og behov for stabilitet i offentlige tjenester og skatte- og avgiftssatser og (iii) problemene ved brå endringer i offentlige tjenester eller skatte- og avgiftssatser etter negativ utvikling i finansmarkedene. Modellens beskrankninger vil bestå av forventninger og usikkerhet i aksje- og obligasjonsmarkedene, valutamarkedet, statens framtidige oljeinntekter og norske og internasjonale konjunkturer. Modellen kan gi innsikt i (i) sannsyligheten for en "perfect storm" av samtidig negative utfall i ulike markeder og hvordan denne avhenger av ulike parameter, (ii) viktigheten av å ta beslutninger om investeringsstrategi og oljepengebruk samtidig fordi de avhenger av hverandre, (iii) muligheten for at statens risikoevene kan variere, for eksempel i takt med konjunkturene, og (iv) hvordan forholdet mellom SPU og statsbudsjettet vil variere over tid etter som petroleumsinntektene ette hvert vil avta. Fordi problemstillingene er komplekse, kan ikke slike svar gis i form av enkle formler. Numerisk analyse blir derfor en integrert del av prosjektet som helhet.