KreTek: Kreativ teknologi og samskaping på ungdomstrinnet

De nye læreplanene LK20 gav nye utfordringer for lærere ved at programmering kom inn i flere fag i skolen. Læreplanens visjon er også at grunnopplæringen skal bidra til innovasjon og skaperglede, i tråd med hvordan «21st century skills» er sentralt i læreplanutvikling internasjonalt. Innovasjonsprosjektet KreTek (2019-2022) har bidratt til å støtte lærere i arbeidet med å realisere læreplanens intensjoner ved systematisk og praksisnær utvikling av undervisning som kombinerer programmering med utvikling av elevenes kreativitet og læring i matematikk og naturfag. Prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim Kommune og NTNU, og har inkludert både didaktiske og teknologiske fagmiljøer ved NTNU. Fra kommunen har fire pilotskoler deltatt med to lærere fra hver skole. Prosjektet er ledet fra Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknolog ved NTNU, i samarbeid med en koordinator fra kommunen. Arbeidet i KreTek har hatt tre hovedkomponenter: (i) Utvikling, utprøving og formidling av innovative undervisningsdesign for ungdomstrinnet, hvor elevenes kreativitet kombineres med programmering og dybdelæring i fag, (ii) utvikling av en modell for elevvurdering som hensyntar kreativitet og (iii) utvikling av samarbeidsstrukturer mellom skolene. Prosjektet har hatt Design-Based Research som metodisk ramme. Det vil si at klasseromsnær utvikling kombineres med forskning i flere sykler hvor lærere og forskere samarbeider. På grunn av nedstengningen som følge av pandemien, kombinert med at de utviklede undervisningsprosjektene ble relativt omfattende, har vi ikke kunnet gjennomføre like mange sykler med utprøving som planlagt. Prosjektet har likevel resultert i en rekke undervisningsdesign og ressurser for lærere som er åpent tilgjengelig fra nettsiden til Skolelaboratoriet: https://www.ntnu.no/skolelab/kretek/ressurser. Disse er systematisk utprøvd i pilotskolene i prosjektet, og grundige lærerveiledninger følger ressursene. Utprøvingen i skolene er fulgt av forskere i prosjektet, som har samlet data gjennom elevers bruk av hodekamera, intervjuer med elever og lærere og observasjon i klasserommene. Analyser av materialet har ført til modifikasjoner og forbedringer av ressursene før publisering. I arbeidet med hvordan elevers kreativitet kan inngå i elevvurdering har forskere og pilotlærere i samarbeid utarbeidet en modell for elevvurdering som innbefatter elevenes kreativitet. Modellen er basert på litteraturstudier kombinert med innspill fra pilotlærerne for å sikre god forankring i praksisfeltet. Med et blikk på læreplanene har vi tatt utgangspunkt i elevers arbeid med utforsking, som er et begrep som opptrer i mange ulike kompetansemål. Modellen har to komponenter: vurderingskriterier og metoder for å få innblikk i elevenes kreative prosesser. For vurderingskriterier er et viktig resultat at disse må gjøres helt spesifikke for hvert undervisningsprosjekt for å kunne fungere i læreren arbeid med elevene. Det ble derfor utarbeidet prosjektspesifikke kriterier som lærere har tilgang på sammen med de publiserte ressursene. Videre er metodene for vurdering basert på elevenes prosess snarere enn det ferdige produktet. Dette prinsippet støttes av både faglitteratur og lærernes klasseromserfaringer. For å få innblikk i elevenes prosesser på systematiske måter har vi utviklet prøvd ut en rekke ulike metoder for "innblikk", dvs måter elevene får dokumentere sin kreative prosess på. Gjennom intervjuer med lærerne ble det identifisert et spenningsfelt mellom metoder som gir kvalitativt gode innblikk, og metoder som er effektive med hensyn på tidsbruk. Det siste er viktig for at modellen skal ha verdi i en travel lærerhverdag med mange elever, så vi konkluderer med å anbefale å kombinere ulike metoder på systematisk måte for å oppnå så pålitelig vurdering som mulig. Et viktig resultat av KreTek er hva vi har oppnådd når det gjelder samarbeidsstrukturer. Det kontinuerlige samarbeidet mellom pilotlærere fra fire skoler har gitt en betydelig og pågående kompetanseutvikling for disse lærerne. Kontinuiteten og avsatt tid, kombinert med arbeid på tvers av skoler, har gjort at lærergruppa har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap. Spredning av kompetansen og utviklede ressurser til andre lærere lokalt har foregått ved et samarbeid mellom to og to skoler, med pilotlærerne som viktige nøkkelpersoner. Denne "KreTek-modellen" for kompetanseutvikling synes å være både bærekraftig, effektiv og konstruktiv med tanke på at skoler også lærer av hverandre. Regionalt, nasjonalt og internasjonalt har både ressursene fra KreTek, forskningsresultater og erfaringer med prosjektmetodikken blitt formidlet gjennom konferanser, tidsskriftpublikasjoner, seminarer, webinarer og kurs for lærere. Pilotlærerne i prosjektet har også bidratt i presentasjon av resultater og erfaringer fra prosjektet på vitenskapelige konferanser og seminarer, noe som støtter opp om deres lærerprofesjonalitet.

De mest konkrete virkningene av KreTek er at det er blitt utarbeidet en rekke gjennomarbeidede ressurser digitalt tilgjengelig for alle lærere. Ressursene støtter opp om en vellykket realisering av Fagfornyelsen ved at de møter utfordringene med hvordan programmering kan utgjøre en konstruktiv del av realfagene på ungdomstrinnet med rom for elevenes kreativitet. Observasjon i klasserommet og intervjuer med elever viser at undervisningsdesignene har lykkes i å motivere elevene og at de har positive opplevelser av å selv få være skapende i faglige sammenhenger ved bruk av teknologi. Alle ressurser er systematisk prøvd ut i pilotskolene, og at pilotlærerne har vært drivende i utviklingsprosessen og dokumentasjonen har ført til at ressursene treffer læreres behov og tar hensyn til muligheter og begrensninger i skolen. Noen av de utviklede ressursene hjelper lærere over terskelen med å mestre programmering, mens andre presenterer omfattende undervisningsprosjekter med veiledning. Formidling av ressursene og erfaringer er gjort lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom kurs og workshops, konferanser og tidsskrifter. Noen produkter av prosjektet er også formidlet internasjonalt. Totalt har vi hatt ca 400 lærerdeltagelser (anslagsvis ca 300 individuelle lærere). En utfordring er at en del av undervisningsdesignene vi har utviklet er tidkrevende å gjennomføre, fordrer tverrfaglighet og til dels krever mye av lærerne. I våre forskningspublikasjoner har vi utdypet dette og argumentert for hva man kan oppnå og hva slags støtte lærere behøver. En effekt av KreTek er dermed at vi bidrar i den internasjonale debatten om hva som er god utdanning. I arbeidet med elevvurdering har vi også utviklet og prøvd ut en modell som innbefatter elevers kreativitet. Modellen innebærer både utforming av kriterier og metoder for å få innblikk i elevenes kreative prosesser. Dette har potensiale for å bidra til en rikere vurderingspraksis i skolene. Samarbeidet mellom NTNU, Trondheim kommune og pilotlærerne har vært konstruktivt og gitt erfaring med nye arbeidsformer for kompetanseutvikling og spredning. Gruppen av pilotlærere har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap som i sin tur har støttet samarbeid mellom skoler i lokal kompetanseutvikling. Gjennom analyser av gruppeintervjuer har vi konkludert med at prosjektmetodikken fra KreTek bidrar vesentlig til profesjonalisering av lærere. Disse resultatene er viktige for hvordan vi både i kommunen og ved universitetet vil videreutvikle samarbeid og kompetanseutviklingstiltak for lærere. Skoleledernes involvering og samarbeid på tvers av skolene ble i prosjektet planlagt og gjennomført med tanke på mulig videreføring uten ekstern finansiering. Dette ser ut til å utvikle seg til en bærekraftig praksis med potensiale for spredning til andre skoler. Slik relasjonsbygging på tvers av skoler kan være sentral drivkraft for videre samarbeid i lærende fellesskap. Til dette har vi høstet verdifulle erfaringer i KreTek.

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som digitaliseres og preges av ny teknologi. Skolen bør ruste elevene til å bli kreative skapere av teknologi og ikke bare til å bli kompetente brukere. Den pågående Fagfornyelsen av grunnopplæringen peker i denne retningen ved å vektlegge dybdelæring og mer praktisk arbeid for elevene, og programmering kommer inn i flere fag. Dette skaper også utfordringer for skoler og lærere i å realisere et nytt innhold i læreplanene. Prosjektet KreTek møter disse utfordringene ved å utvikle forskningsbaserte undervisningsdesign som kombinerer dybdelæring i fag med kreativitet og utvikling av digital teknologi gjennom programmering. For å sikre at innovasjonen er levedyktig over tid, inkluderer den utvikling av en modell for vurderingspraksis som hensyntar elevenes kreativitet og innovative kompetanser, og etablering av samarbeidsstrukturer mellom skoler og lærere gjennom digitale arenaer og nettverk. Prosjektet gjennomføres med Design-Based Research (DBR) som metodisk ramme. DBR kjennetegnes av at utvikling i praksisfeltet kombineres med forskning i flere sykler og med systematiske analyser slik at resultater får gyldighet utenfor konteksten hvor utviklingen foregår. Prosjektet vil således bidra til videreutvikling av realfags- og teknologididaktikk som forskningsfelt internasjonalt. Det gjennomføres utvikling og utprøving i 4 piloskoler. Utviklingen gjøres i samarbeid mellom lærere fra pilotskolene, forskere i realfagsdidaktikk og eksperter fra teknologimiljøene ved NTNU. Øvrige samarbeidsrelasjoner er Vitensenteret i Trondheim, NAROM og en nordisk ekspertgruppe. Utviklingen har resultert i undervisningsressurser og lærerveiledninger tilgjengelig fra https://www.ntnu.no/skolelab/kretek. Spredning til skoler nasjonalt gjøres også gjennom formidling på kurs og temadager, samt konferanser for lærere og lærerutdannere nasjonalt og internasjonalt.