New tools and systems for holistic documentation, analysis and learning in vocational training

I fag- og yrkesopplæring legges det stadig større vekt på praksisnær opplæring både i skoler og bedrifter. I skolene gjennom praktiske oppgaver lik bedriftenes eller som simulering og bruk av bransjerettede nettressurser. Store deler av opplæringen skjer dessuten i bedrift både i yrkesfaglig fordypning (YFF) og gjennom læretida. Praksisnærhet samt vektlegging av tverrfaglige tema og dybdelæring forsterkes gjennom Fagfornyelsen. Elever og lærlinger lærer ikke det samme og heller ikke på samme måte selv om de følger den samme læreplanen. Skoler og opplæringskontor har innført digitale dokumentasjonssystemer for å kunne følge opp elever og lærlinger. Den overordnede ideen med HELDAL-prosjektet var å rette søkelyset mot variasjon i læringsformer mellom fag og på ulike arenaer og å etablere en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og læringssystemer. Prosjektets delmål var a) å utvikle nye læringsarenaer som understøtter lærlingers fagkompetanse, basisferdigheter og evne til å lære å lære, b) at lærere og instruktører bruker systemene som grunnlag for endring av opplæringsstrategier, og c) at nye dokumentasjonssystemer bidrar til økt samarbeid og samordning mellom aktørene i fagopplæringen. Prosjektet ble gjennomført 2019-2023 som et innovasjonsarbeid med forskermedvirkning i Rogaland og Vestfold-Telemark fylkeskommuner. OsloMet har hatt prosjektledelse og forskningsansvar, blant annet gjennom å presentere og videreutvikle designkriterier for innovasjonen og å kople innovasjonsarbeidet til internasjonale prototyper og diskurser. Innovasjonsarbeidet med involvering av elever, lærere, skoleledere, lærlinger, lærlingeansvarlige og opplæringskontorer kom for alvor i gang høsten 2020. I perioden fram til våren 2023 ble det avholdt en rekke ekspertverksteder (fysiske møter, men mest nettbaserte) i de tre yrkesfaglige utdanningsprogrammene som omfattes av prosjektet: Helse- og oppvekstfag, Elektro- og datateknologi, Teknologi og industrifag. Basert på inspirasjoner fra ekspertverkstedene har lærere og opplæringskontor prøvd ut nye løsninger og pedagogiske opplegg. Erfaringer ble presentert og diskutert i nye ekspertverksteder og bidro som inspirasjon til etablering av en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og læringssystemer. Det ble også avholdt nettbaserte møter med tre av de største leverandørene av digitale dokumentasjonssystemer for bedriftsdelen av opplæringen, blant annet med diskusjoner om deres tenking rundt metodiske valg og løsninger for bruk av systemene. Videre innhentet vi leverandørenes planer om tilpassing til føringer med Kunnskapsløftet 2020. Parallelt med innovasjonsarbeidet i ekspertverkstedene, har forskere ved OsloMet gjennomført designbasert forskning. Data fra ekspertverkstedene og studier av enkeltlæreres og opplæringskontorers praksiser ble samlet inn, analysert og presentert på nye ekspertverksteder og i fylkenes fagfora. Analysene ble strukturert i tråd med HELDALs designkriterier organisert etter tre hovedområder: (1) Teknologiske løsninger, (2) Pedagogiske/metodiske valg og (3) Faglig innhold og utvikling av yrkeskompetanse. For resultater av innovasjons- og forskningsprosjektet viser vi til sluttrapporten fra prosjektet. Hovedpunktene gjentas her: 1) læringsarenaene i skole og bedrift er knyttet tettere sammen, blant annet gjennom utvidet samarbeid mellom aktørene i fag- og yrkesopplæring. Samarbeidet har styrket kvaliteten i opplæringen med aktiv bruk av dokumentasjon. 2) større oppmerksomhet på overgangene mellom Vg1, Vg2 og Vg3 gjennom at lærere utarbeider pedagogiske opplegg som letter overgangene for elevene og bidrar til at elevenes dokumentasjoner etterspørres og bygges videre på under neste trinn i opplæringen 3) flere opplegg som understøtter elevers og lærlingers personlige motivasjon og utvikling av helhetlig kompetanse og yrkesidentitet på tvers av læringsarenaer, trinn og fag. 4) dokumentasjonssystemer som innlemmer digitale ressurser som f.eks. multimedia, simuleringsverktøy og sosiale medier – og som styrker koplingen mellom skole og bedrift i opplæringen. 5) lærere, opplæringskontor og skoleeier har bedre forutsetninger for å utarbeide kravspesifikasjoner til digitale dokumentasjonssystemer for yrkesfagene. 6) de to fylkeskommunene (Rogaland og Vestfold/Telemark) funnet løsninger som gir lærlinger fortsatt O 365 lisens, men mangler fortsatt teknologiske løsninger som gir elever muligheter til å ta med seg viktig (og riktig) dokumentasjon i overgangen mellom skole og lære. 7) viktige forutsetninger for bruk av læringsanalyse i fag- og yrkesopplæringen er identifisert – hittil et felt uten nasjonal og internasjonal forskning. 8) et rammeverk for yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er utformet på grunnlag av en studie av internasjonal forskning og analyse av kompetansekrav til lærere i en digitalisert opplæring. Dette arbeidet var en del av PhD prosjektet PRODYRK som var knyttet til HELDAL.

Fagrettede ekspertverksteder sto sentralt i HELDAL-prosjektet. Her møttes lærere, avdelingsledere, opplæringskontor, bedrifter, de to fylkeskommunene, forskere, systemutviklere, elever og lærlinger for å diskutere bruken av digitale dokumentasjonssystemer og erfaringer med lokale utprøvinger av nye løsninger. Prosessen førte til økt samarbeid, forbedrede praksiser og større oppmerksomhet både hos lærere, opplæringskontor og skoleeier/fylkeskommune om hvordan elevers og lærlingers bruk av digitale dokumentasjonssystemer kan bidra til å 1) knytte læringsarenaene i skole og bedrift tettere sammen på hvert utdanningstrinn (programfag, fellesfag og yrkesfaglig fordypning i skoledelen). Dette krever løsninger som gir fellesfaglærere og veiledere i bedrift tilgang til elevenes dokumentasjon av yrkesfaglig kompetanse fra ulike arenaer. Lærere har fått tilgang til opplæringskontorenes dokumentasjonssystemer. Det utvidede samarbeidet har styrket kvaliteten i opplæringen med aktiv bruk av elevers og lærlingers dokumentasjon. 2) lette overgangene mellom Vg1, Vg2 og Vg3 og øke andelen som fullfører. Lærerne utarbeider pedagogiske opplegg som bistår elevene i å (a) forberede seg på neste trinn i utdanningen, (b) reflektere over læringsprosesser og (c) ta vare på dokumentasjon av egen kompetanse. Lærere på Vg2 og opplæringskontor (Vg3) etterspør slik dokumentasjon som redskap for elevenes og lærlingenes videre læring og karriereutvikling. 3) understøtte elevers og lærlingers personlige motivasjon og utvikling av helhetlig kompetanse og yrkesidentitet på tvers av læringsarenaer, trinn og fag. Denne målsettingen ble i liten grad ivaretatt av systemer bygget opp for å dokumentere oppnådde kompetansemål i læreplanene. Problemstillingen er aktualisert av overgangen til et mer fleksibelt system i fag- og yrkesopplæringen (Fullføringsreform og ny Opplæringslov). 4) integrere dokumentasjonssystemene med digitale ressurser som styrker kobling mellom skole og bedriftsdelen, f.eks. simuleringsverktøy og sosiale medier. Opplegg som kan ivareta personvernhensyn i slike systemer ble diskutert og prøvd ut i begrenset omfang. 5) utarbeide bedre kravspesifikasjoner til digitale dokumentasjonssystemer for yrkesfagene. Gjennom HELDAL-prosjektet har både digital-pedagoger i skolene, IT-avdelinger i fylkene og utviklere av systemer som brukes i bedriftsopplæringen blitt utfordret. Fylkeskommunene har ansvar for alle trinn i yrkesopplæringen (også Vg3 i bedrift) med et helhetlig løp fram til fag/svenneprøve, men mangel på Office 365 lisenser for lærlinger har vanskeliggjort en slik flyt. Som en del av HELDAL-prosjektet har de to fylkeskommunene (Rogaland og Vestfold/Telemark) funnet løsninger som gir lærlinger fortsatt O 365 lisens. HELDAL har på grunnlag av en studie av internasjonal forskning og analyse av kompetansekrav til lærere i en digitalisert opplæring utformet et rammeverk for yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse.

Digitale dokumentasjons- og læringssystemer har fått stor utbredelse i fag- og yrkesopplæringen de siste årene, men det ser ut til at dokumentasjonssiden og institusjonelle behov for oversikt og kontroll har dominert og at læringsprosesser og tilrettelegging for læring på tvers av læringsarenaer har kommet i bakgrunnen. Praksisnær opplæring stiller spesielle krav til dokumentasjon av kompetanse samtidig som det utfordrer elever og lærlinger til å bruke basisferdigheter, reflektere over egen praksis og evne til å lære å lære. Den overordnede ideen med prosjektet er å rette søkelyset mot variasjon i læringsformer mellom fag og på ulike arenaer og å etablere en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og læringssystemer. Prosjektet forankres i fire delprosjekter som knytter an til ulike ordninger i fag- og yrkesopplæringen: 1) bedriftsopplæring som en del av skoleopplæringen (yrkesfaglig fordypning), 2) koplinger mellom yrkes- og studiekompetanse, 3) overgang fra å være elev i skole til å være lærling i bedrift, og 4) Fagfornyelsen med implementering av reviderte læreplaner. Prosjektet gjennomføres som et innovasjonsarbeid med forskermedvirkning og følger noen av prinsippene for pedagogisk designforskning og bruk av ekspertverksteder. Forskerne vil levere designkriterier for innovasjonen, kopling til internasjonale prototyper og diskurser, opplegg for å studere effekter av innovasjonen samt understøtte en oppskalering og institusjonalisering. Ved å kople prosessene til erfaringer fra tidligere prosjekter med digital dokumentasjon, til pågående endringsprosesser og eksisterende fagnettverk, vil svakheter ved lokale og kortvarige forsøk med forbedringer minskes. Gjennom prosjektet forventer vi å se bruk av utvidede og styrkede læringsomgivelser, bedre og nye former for samordning av tjenester (oppfølging av elever og lærlinger), utvikling av mer relevant og oppdatert kompetanse for et framtidig arbeidsliv støttet av nye/justerte teknologiløsninger.