Transport, inequality and political opposition (TRIPOP)

I TRIPOP studerer vi transportpolitikk, sosial ulikhet og politisk deltakelse i norske byområder. Prosjektet handler blant annet om hvordan ulike grupper rammes av bompenger og rushtidsavgift, hvordan de tilpasser seg, og om fordelingsvirkninger av transportpolitikk kan forklare innbyggernes holdninger, valgdeltakelse og partioppslutning. Mange av forskningsaktivitetene tar utgangspunkt i et omfattende datasett utlånt fra SSB som inneholder bileierskap kombinert med en rekke kjennetegn ved husholdningene, inkludert valgoppslutning og eiendomstransaksjoner. Vi har nå tilgang til oppdaterte data til og med 2021, noe som gir nye muligheter for å studere utviklingen. En annen sentral datakilde er data for bompengenivå, både geografisk og over tid. Vi har laget et komplett datasett med historiske bompengetakster til og med 2021. Dataene er dokumentert i en TØI-rapport som beskriver utviklingen i bompenger og er offentlig tilgjengelige i arkivet DataverseNO. Dataene viser at omfanget av bompenger har økt og at stadig flere har bompenger på arbeidsreisen sin. Vi har også gjennomført spørreundersøkelser om reiseatferd og holdninger knyttet til endringene i bomringen i Oslo i 2019. Vi har kodet disse dataene geografisk slik at det er mulig å skille mellom de som potensielt tjener og taper på det nye systemet. Vi er også i gang med en artikkel om effekter av bompenger på valgoppslutning og partioppslutning. Doktorgradsstipendiat Erik B. Lunke har publisert to artikler i prosjektet. I den første ser han på sosiale forskjeller i transporttilbud på arbeidsreiser i Oslo-regionen. Resultatene viser en klart positiv samvariasjon mellom sosioøkonomisk status og kollektivtilgjengelighet på arbeidsreisen. Den andre artikkelen handler om valg av bosted blant førstegangsforeldre. Lunke finner at disse bytter bort kollektivtilgjengelighet for mer plass, men at dette i mindre grad gjelder familier med innvandrerbakgrunn. Elisabeth T. Isaksen og Bjørn G. Johansen har studert effektene av rushtidsavgift i Bergen på trafikk, luftkvalitet og bilhold. Studien er tilgjengelig i working paper-serien til Grantham-instituttet ved London School of Economics. Resultatene viser at rushtidsavgiften har ført til mindre trafikk, lavere konsentrasjon av NO2 og høyere elbilandel blant de som krysser bomringen på vei til jobb. I en annen artikkel har vi sett på effekten av bompenger og kollektivfelt på arbeidsreisen for husholdninger i hele Norge i perioden 2015-2017. Resultatene tyder på at elbilfordelene har forsterket klimaeffekten av disse virkemidlene, men at de også har bidratt til noe økt bilhold. Funnene er formidlet i en kronikk i Aftenposten. Vi har også undersøkt effekten av delvis innføring av bompenger for elbiler i bomringen i Oslo i 2019 på bilhold og valg av bil. Også her bruker vi data for arbeidsreisen. Resultatene viser at jo mer en ble påvirket av denne endringen, jo mindre var sjansen for å skaffe seg elbil, noe som isolert sett bidrar til økte klimagassutslipp. Elbilholdet har likevel økt også etter denne endringen. Vi håper at prosjektet vil bidra til et bedre faktagrunnlag for transportpolitikk i byområder, og også til en mer opplyst offentlig debatt om disse viktige spørsmålene. Funnene vil også være relevante for politikkutforming på andre områder knyttet til det grønne skiftet. Hjemmesider: https://www.toi.no/tripop/

Policies that raise the cost of car travel in urban areas are controversial and are often claimed to have negative distributional effects. In this project, we will (1) explore the relationship between travel demand and inequality, (2) estimate the distributional effects or congestion charging and other urban transport policies and (3) investigate whether such effects can explain opposition against policies and lower political legitimacy. This is relevant also for understanding opposition towards other environmental policies. Evidence on distributional effects of transport policies are often based on ex-ante simulations. Our project will contribute to the literature by estimating the effects ex-post based on observed behavior, using individual-level data based on administrative registries, the transport network, national travel surveys, traffic counts, toll payments, air quality data and before/after surveys conducted as part of the projects. We will build on the transportation literature as well as the theoretical framework from the Scandinavian welfare and level of living research, combining the disciplines economics, human geography, sociology and political science. The project consists of the following work packages: Spatial inequality in access to and demand for transport services (WP1), Travel behavior and adaption to policy changes (WP2), Environmental effects (WP3), Redistributive effects of transport policies (WP4), Political support for and opposition towards transport policies (WP5) and Policy implications (WP6). The project will be carried in co-operation between the Institute of Transport Economics and the Frisch Centre with contributions from scientific experts in the field, and also in close co-operation with stakeholders from the public sector and NGOs. The project includes one PhD and will contribute to competence building among other young researchers.