The Geopolitics and Geoeconomics of Maritime Spatial Disputes in the Arctic (GEOSEAS)

Det siste tiårets teknologiske utvikling og staters tiltakende interesse i utnyttelse av havet har ført til at vi trenger å bedre forstå konflikter og konflikthåndtering til sjøs. Ingen steder er dette mer tydelig enn i Arktis. Eksempler der inkluderer overlappende kontinentalsokkelkrav, opprettelsen av verneområder, det rettslige fundamentet for arktiske shippingruter og fordelingen av grenseoverskridende fiskebestander. Dette prosjektet har rettet søkelys mot nettopp disputter til havs i Arktis. Det underliggende premisset som prosjektet var tuftet på er at for å forstå geopolitiske utfordringer i et Arktis i endring, må vi forstå dynamikken i nye disputter som angår hav og relaterte marine ressurser. Derfor spurte vi: Hva avgjør fremveksten og utviklingen av tvister om marine ressurser og maritime grenser i Arktis? Hvilke faktorer fører til endringer i denne dynamikken? Hva kan dette fortelle oss om konflikthåndtering og løsning mer generelt til havs? Vi delte prosjektet i tre arbeidspakker som samsvarer med jurisdiksjonelle områder i kyststatens havrom: eksklusive økonomiske soner, kontinentalsokler og internasjonalt farvann. Ved å kombinere ulike grener av sosiale studier - internasjonale relasjoner, folkerett, politisk geografi og konfliktstudier – har vi brukt ulike tilnærminger for å forklare de geopolitiske og geoøkonomiske dimensjonene av maritime disputter mellom arktiske stater. For det første, i studie av den eksklusive økonomiske sonen, har vi undersøkt praksis rundt maritime grenser i Arktis. Vi har sett på hvor mange som er i tvist og hvor mange som er avgjort mellom arktiske land. Her er et interessant funn at Arktis faktisk er en «outlier» i forhold til resten av verden: det er enighet om flere grenser i Arktis enn andre steder på kloden. For det andre, ved å se på kontinentalsokkelene i Arktis, har vi undersøkt prosessene vedrørende utvidede kontinentalsokkelkravene fra Canada, Danmark og Russland. Videre har sokkelproblematikk knyttet til Svalbard blitt studert. Her er det tydelig både spenninger og uenigheter knyttet til Svalbard og Polhavet, men disse håndteres gjennom folkeretten, og – på tross av sikkerhetspolitiske spenninger – vil neppe skape store konflikter mellom land i Arktis. Avslutningsvis, med hensyn på det åpne hav i Arktis, har økende geopolitisk spenning ikke forhindret styrking av arktiske samarbeidsordninger for forvaltning av fiskeri i lommer på åpent hav og de tilstøtende eksklusive økonomiske sonene. Vi har sammenlignet den nye fiskeriavtalen for det sentrale arktiske hav (CAOFA), som har vært i kraft siden juni 2021, med de mangeårige ordningene i Barentshavet, Norskehavet og Beringhavet. Dette er alle viktige punkter og poeng for å forstå den større geopolitiske og geoøkonomiske dynamikken i nord. For eksempel har viktige trekk ved den norsk-russiske forvaltningen av delte fiskebestander i Barentshavet blitt formet av øst-vest-konflikten under den kalde krigen. At deler av ordningen håndterer geopoliske spenninger og uenigheter bidrar til resiliens, altså evnen til å motstå påkjenninger av ulike slag. Det siste trinnet i prosjektet var å syntetisere funnene på tvers av de tre arbeidspakkene og undersøke hva de nevnte politiske dynamikkene betyr for både arktisk geopolitikk (dvs. konfliktpotensial) og maritime tvister generelt over hele kloden. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med det økte behovet for informasjon i etterkant av Russland invadering av Ukraina i 2022, og vurderinger av konsekvenser for Arktis og nordområdene. Prosjektet har dermed ikke bare vært orientert mot disputter til havs, men har også i stor grad studert det overordnete geopolitiske bildet i Arktis, og utviklingstrekk knyttet til Kina, EU, Russland, andre stater, og ikke minst den norske nordområdepolitikken og Norges rolle mellom stormaktene i nord. Spesielt vil vi trekke frem boken «Norway’s Arctic Policy: Geopolitics, Security and Identity in the High North» redigert av prosjektleder Andreas Østhagen og utgitt av Edward Elgar i 2023 ved prosjektslutt (ISBN 978-103-5306-62-6). Denne publiseringen er det endelige «sluttproduktet» i GEOSEAS-prosjektet. Selv om fokuset er snevret inn mot Norge, handler boken om geopolitikk og geoøkonomi i Arktis med hensyn på både militære, politiske og økonomiske forhold. Samlet sett har GEOSEAS prosjektet etter 3.5 år med forskning, publisering og utadrettet virksomhet levert det som ble lovet i søknaden i 2019. Vi har levert over 30 fagfellevurderte (poenggivende) akademiske bidrag, i tillegg en omfattende utadrettet virksomhet som inkluderer over hundre foredrag og mediebidrag, og et tosifret antall seminar og workshop. Dette prosjektet har dermed også vært et markant bidrag til den norske og den internasjonale nordområdedebatten.

The outcome of this project has been a deeper understanding of how conflicting interests arising because of greater exploitation of marine resources and maritime space are handled, managed and potentially resolved. Beyond research, GEOSEAS has also had a direct impact on Norway's foreign policy, in the context of the Norwegian Government's increasing engagement with ocean issues through national and international efforts. More specifically we have contributed to research that enable: I. Improved management policies concerned with marine resources, ranging from transboundary fish stocks to sedentary resources. II. Development of a new branch of 'Arctic studies' through the establishment of an Arctic Ocean network focused on bridging the gaps between international relations, international law and political geography. III. Input to the Norwegian Government's work in the UN high-level panel on sustainable ocean economy and the newly established Centre for the Ocean and the Arctic. In terms of academic publications, we produced: • 21 journal articles Level 1 • 1 journal article Level 2 • 5 book chapters Level 1 • 10 book chapters Level 2 • 1 book Level 2 • 1 edited book Level 2 During the project period, we organised 19 seminars of various sizes and formats. In total, during the project period, we have also registered 83 media contributions and 75 lectures. Overall, after 3.5 years of research, publication and dissemination, the GEOSEAS project has delivered what was promised in the application in 2019. This project has been a significant contribution to the Norwegian and international Arctic debate.

To understand geopolitical challenges in a changing Arctic, we need to understand the dynamics of emerging spatial disputes over maritime space and related marine resources. The past decade's rapid technological changes and the growing preoccupation of states with maritime space are prompting a rethink of how we view conflicts and dispute management at sea. Nowhere is this more evident than in the Arctic. Examples include overlapping continental-shelf claims, marine protected areas, the status of Arctic sea lanes, and the spatial distribution of transboundary fish stocks as well as sedentary species. However, research on maritime disputes tends to be case-oriented and is rarely seen in relation to the wider (literature on) inter-state conflicts, international law and political geography. Moreover, maritime disputes have often been dismissed as peripheral in the conflict literature or treated on a par with disputes on land. What determines the emergence and evolution of disputes over marine resources and maritime space in the Arctic? What factors prompt changes in these dynamics? What can this tell us about conflict management and resolution more generally in the maritime domain? We examine disputes within several jurisdictional areas of coastal-state ocean space: exclusive economic zones, continental shelves and the high sea. Combining various branches of social studies - international relations, international law, political geography and conflict studies - we take a new approach to explaining the geopolitical and geoeconomic dimensions of emerging maritime disputes among Arctic states. Hypothesising that the concept of geoeconomics - 'the geostrategic use of economic power' - is well-suited to explain the dynamics of disputes related to ocean-space, resources, and economic interests in the Arctic, we will test its relevance not only for the Arctic, but also for other maritime domains experiencing rapid environmental, economic and political change.