The Socioeconomics of Islamist Radicalization in the West (SOCIR)

Fører fattigdom til terrorisme? Forskere har lenge antatt at det ikke gjør det, fordi studier av militante islamister i Midtøsten viser at disse ofte kommer fra middelklassen. I vesten, derimot, kommer jihadister ofte fra lavere sosiale lag, noe som antyder at økonomiens betydning for radikalisering avhenger av kontekst, og at relativ fattigdom kanskje har betydning likevel, i hvert fall i vesten. SOCIR er det første forskningsprosjektet til å gå i dybden på de sosioøkonomiske aspektene ved islamistisk radikalisering i Europa og USA. Målet er å produsere ny kunnskap om vestlige jihadisters økonomiske bakgrunn, for således å øke vår forståelse av årsakene til radikalisering og hjelpe myndigheter til å forebygge ekstremisme. Økonomi kan påvirke atferd på ulike måter, så vi utforsker tre forskjellige hypoteser om sammenhengen mellom deprivasjon og radikalisering. Den første bygger på konseptet mulighetskostnad og tilsier at fattigere personer er mer tilbøyelige til å bli terrorister fordi de har mindre å tape. Den andre hypotesen handler om relativ deprivasjon og sier at personer som opplever å gjøre det dårligere enn kvalifikasjonene deres skulle tilsi er mer sårbare for radikalisering. Den tredje tar utgangspunkt i ideen om horisontal ulikhet og sier at økonomisk marginalisering av muslimer som gruppe bidrar til radikalisering, selv om de som radikaliseres ikke selv nødvendigvis har økonomiske problemer. Vi skal teste disse hypotesene med en kombinasjon av statistiske analyser, kvalitative analyser og intervjuer. Den empiriske kjernen i prosjektet er et datasett utviklet ved Brandeis University som inneholder bakgrunnsinformasjon om ca. 7000 personer som har vært involvert i militant islamistisk virksomhet i Vesten mellom 1990 og 2020. SOCIR er et femårig prosjekt (2020-2025) som involverer forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), London School of Economics and Political Science (LSE) og Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

It is widely assumed among terrorism experts that poverty is not a cause of jihadi violence. However, new theory and evidence suggest that the poverty-terrorism link may operate differently in rich and poor countries, and that economic deprivation may affect radicalization more in wealthy societies. This project will test several hypotheses about the link between economic deprivation and Islamist extremism in the West. In its first of three components, the project will combine, standardize and extend a number of existing data sets with biographical information about Islamist radicals based in Western countries. The result will be a uniquely large and comprehensive database with anonymized biographical information. In its second component, the project will merge this data with demographic and other survey data from jihadist's countries of origin to statistically test three sets of hypotheses: 1. Opportunity costs: poorer individuals with "less to lose" are more likely to engage in high-cost militancy 2. Relative deprivation: individuals facing social mobility closure are more likely to become radicalized 3. Horizontal inequality: frustration with the collective deprivation of Muslim peers motivates radicalization processes. We will run a wide range of individual-level and country level statistical models to assess the above hypotheses. In its third component, the project will undertake in-depth qualitative research on a subset of jihadi biographies to flesh out social and psychological nuances of the causal mechanisms linking socio-economic status to radicalization. The project's outcomes will include standard-setting, high-profile publications on the economic roots of jihadi radicalism in the West; a publicly available online platform with standardized biographical data on thousands of Islamist radicals; and actionable policy knowledge that will allow more targeted interventions to address the socio-economic roots of jihadism among Western Muslim communities.