Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Mathematics Education in Indigenous and Migrational contexts: Storylines, Cultures and Strength-based Pedagogies

Alternativ tittel: Matematikkundervisning i urfolks- og migrasjonssammenheng: Berättelser, kulturer og styrkebaserte pedagogikker

Tildelt: kr 11,3 mill.

Gjensidig styrke: Matematikk, språk og kulturer Introduksjon Hva skjer i matematikkundervisningen når elevene har bakgrunn fra forskjellige språk og kulturer? Kan matematikk bidra til likestilling og sosial rettferdighet i skolen? Kan matematikkfaget i seg selv forsterkes av et mangfold av språk og kulturer? Dette forskningsprosjektet undersøker hvordan matematikkundervisningen utfolder seg i et klasserom der mangfold kan hindre, støtte eller utfordre læring. Spesielt ser vi på klasserom med et stort antall forskjellige språk og kulturer, inkludert norsk. Urfolk har gjennom kolonisering opplevd utdanningsutfordringer i generasjoner, og i Norge er fornorskningen et eksempel. Vi ser nå lignende spenninger i klasserom med barn og lærere fra andre minoritetsgrupper. Bakteppet for forskningsprosjektet er at vi lever i en tid med sosial endring og migrasjon. Resultater innen 15.09. 2021 På grunn av pandemien måtte vår «deltakende forskning» (participatory research) i skolene utsettes til høsten 2021. En stor medieanalyse som var ment å finne sted senere i prosjektet, ble som en konsekvens av pandemien og stengte skoler det første vi gjorde. Deretter gikk vi over på det som var mulig gjennom Zoom: intervjuer med skoleledere, lærere og andre aktører i samfunnet. Som et tredje punkt har vi publisert de resultatene vi har fått så langt. Medieanalyse: I et ord-søk på medieartikler som inkluderte alle norske aviser, tidsskrifter, tabloider, etc. fra 2003-2020, identifiserte vi 1896 relevante artikler. Etter gjennomlesning og vurdering ble antallet redusert til 501. (se våre publikasjoner for ytterligere detaljer). I dette fokuserte vi gjennom posisjoneringsteori vår oppmerksomhet mot hvordan a) matematikk og b) minoriserte studenter ble fremstilt og posisjonert, og hvordan disse posisjoneringene var sammenkoblet i og på tvers av artiklene. Historiene vi identifiserte var 'Majoritetsspråket og kulturen er nøklene til å lære og kunne matematikk', 'Matematikk er språk- og kulturnøytralt', 'Minoriserte matematikkstudenter motiveres av takknemlighet', 'Ekstraordinære tiltak er nødvendig for å lære elevene fra minoriserte grupper matematikk', 'Studenter fra minoriserte grupper må gjøre en ekstraordinær innsats for å lære matematikk', 'Matematikkprestasjonene til studenter fra minoriserte grupper er knyttet til kultur og kjønn' og 'Studenter fra minoriserte grupper underpresterer'. Disse resultatene er nå publisert som konferansebidrag (Andersson et al., 2021; Ryan et al., 2021) og er under fagfellevurdering i et høyt rangert tidsskrift (Andersson et al., in review). Intervjuer: For å være forberedt på oppstarten av deltakende forskning etter pandemien, intervjuet vi skoleledere og lærere på fire skoler i Sør -Norge og tre i Finnmark. Vi har også intervjuet ledere og frivillige ved Røde Kors? leksehjelp. Disse frivillige jobber nærmere barnas lokalmiljø og var derfor en god måte for oss å få innblikk i matematikkopplæring utenfor skolene. Alle disse intervjuene transkriberes fortløpende og vil bli analysert høsten 2021, parallelt med skolebesøk. Lesesirkler: I tillegg har vi startet «lesesirkler» i samarbeid med en av skolene som ønsket å være deltagere i forskningsprosjektet. Vi vil på denne måten kunne jobbe tettere med lærerne, der tema i lesesirklene er undervisning og læring av matematikk i flerspråklige klasserom. Disse lesesirklene starter tidlig i oktober 2021 og fortsetter månedlig gjennom hele prosjektet. Dette betyr at den deltakende forskningen utvikler seg godt i partnerskap med gruppene og lokalsamfunnene som skal dra nytte av arbeidet, noe som er sentralt i vårt forskningsprosjekt og gjenspeiler vår holdning til hvordan forskning med minoriserte grupper bør gjennomføres. Advisory boards: Når det gjelder de mer administrative oppgavene, har vi god kommunikasjon med det internasjonale advisory board. Medlemmene i denne gruppen har rike erfaringer med utfordringer tilsvarende de vi møter når vi jobber tett med lærere i områder langt unna våre universiteter. Rådene deres har i løpet av året vært uvurderlige. I tillegg har vi nå også dannet et nasjonalt advisory board med samfunnsaktører, skoleledere og lærere fra nord og sør. Vi etterstrebet å få en mangfoldig gruppe som mulig angående språk, kulturer, arbeidsoppgaver og kjønn. For øyeblikket har vi sju deltakere og venter på at ytterligere to personer tar imot invitasjonen. Det første møtet er planlagt 1. oktober. Masterstudenter: To studenter ved USN har skrevet masteroppgaven innenfor MIM-prosjektet i perioden 2020-21. I perioden 2021-2022 vil i tillegg tre studenter ved USN, og to ved UiT, være en del av prosjektet. Ytterligere publikasjoner: I tillegg til de som er nevnt ovenfor, har vi skrevet et bokkapittel med fokus på urfolks erfaringer og matematisk abstraksjon.

MIM investigates challenges in mathematics education in times of societal changes and movements and promotes education responsive to diversity by first, constituting an arena for immigrant and Sami students’ and teachers’ voices, to be heard and second, through participatory methodologies develop and evaluate strength-based pedagogies, pedagogies building upon individuals’ strengths and assets identified by examining past positive experiences; encouragement of hope and optimism and development of emotional satisfaction - hence moves away from cultural-deficit orientations. MIM addresses how different languages and cultures may challenge or support learning of two groups in Norway who have documented extra challenges in mathematics, namely Indigenous and migrated students, in addition to the high number of all students who report disliking, or hating the subject. These challenges are local but reflect global trends. They significantly affect our children's learning, relationships, identities, and their possibilities for future work life. The main objective is to develop new scientific knowledge about how mathematics education may contribute to equity and social justice - and vice versa. At the heart of the research are students' and teachers' storylines about languages and cultures and how they may hinder, challenge and/or support learning. Through juxtaposing contexts, we will further understand students’ experiences and hence pedagogical possibilities, within Norway and then connect with research from Canada and USA. MIM is to be situated historically and culturally, draws on and further examine work that has shown positive impact on groups marginalized by policies and practices in educational contexts; and will be done, reflexively, in partnership with the peoples and communities who the work is supposed to benefit. MiM has all of these characteristics and will contribute to mathematics education empirically, theoretically, methodologically, and practically.

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren