Aktuell forskning på språklæring og utdanning for flerspråklighet har påvist betydningen av at elever som lærer et nytt språk, trekker på de språkene de allerede kan. Elevene er bedre rustet til å gjøre dette når de har en høy grad av det som kalles "metaspråklig bevissthet" (MSB), det vil si at de kan bruke sine kunnskaper om språk generelt, som et redskap for å forstå det de prøver å lære. Selv om forskere er enige i at metaspråklig bevissthet er viktig, har fenomenet hittil ikke vært gjenstand for utstrakt forskning og er ikke i tilstrekkelig grad forstått. Dette er særlig tilfellet for MSB i tidlig formell språklæring (språklæring i grunnskolen), både i Norge og internasjonalt.
På bakgrunn av dette undersøker MetaLearn-prosjektet unge språklærere sin MSB, hvordan den utvikler seg og hvordan man kan fremme en slik utvikling i klasserommet. For Norge vil MetaLearn dermed møte et akutt behov for å fremme flerspråklighet hos alle elevene - både elever med norsk som førstespråk og elever med minoritetsbakgrunn. Dette kan hjelpe skoler og lærere med å styrke alle elevenes muligheter til å utnytte sitt fulle språklige potensial og gi dem en solid basis for å utvikle seg som flerspråklige borgere.
I 2020/2021, har forskningsprosjektet utviklet en test for å måle MSB i norsk sammenheng. Denne "MetaLearn-testen" ble først prøvd ut, eller pre-testet, på 350 elever fra norske barneskoler. Målet med pre-testingen var å konstruere to testsett med lik vanskelighetsgrad og samme nivå av diskriminering, noe som er nødvendig for at man skal kunne sammenligne ulike klassetrinn og utvikling over tid.
Fra 2021 til 2023 har MetaLearn fulgt utviklingen til 175 elever på fem ulike skoler, fra starten av tredje trinn og frem til slutten av fjerde trinn. Alle elevene har gjennomført MetaLearn-testen, i tillegg til standardiserte tester for norsk og engelsk, logisk tenkning, og leseflyt i norsk. I tillegg har MetaLearn samlet inn relevant bakgrunnsinformasjon fra foreldrene, slik som deltakernes språk hjemme. I 2021/2022 ble første og andre runde av datainnsamlingen gjennomført ogåren 2023 fullførte prosjektet en tredje, og siste, runde. Data fra de tre administrasjonene av MetaLearn-testen bekreftet at testen fungerte etter hensikten og at de to parallelle testene var lik i vanskelighetsgrad og kan brukes til å spore utvikling over tid. Testresultatene viste et bredt spekter av resultater for tredjeklassingers MLA og dens underdimensjoner, noe som betyr at noen elever allerede var svært metaspråklig bevisste, mens andre viste lite tegn på MLA. Det var også forskjeller i hvor godt tredjeklassingene presterte i de ulike underdimensjonene av MLA. I tillegg fant vi at tredjeklassingene som presterte bedre på MetaLearn MLA-testen generelt, presterte bedre på tester som målte deres engelskferdigheter. På den andre siden fant vi at MLAen til tredjeklassingene og deres grad av flerspråklighet (utenom skole-engelsk) ikke var relatert. Videre viste testresultatene at elevene utviklet MLAen sin og dens underdimensjoner betydelig i løpet av de to skoleårene, samtidig som vi så flere ulike utviklingsforløp.
MetaLearn undersøker også lærernes tanker og meninger om MSB samtidig som prosjektet ser på hvordan MSB kan fremmes i undervisning. Elevenes norsk- og engelsklærere sine tanker og meninger om MSB har blitt undersøkt gjennom et spørreskjema utviklet av MetaLearn, samt to intervjuer og klasseromsobservasjoner. Det første intervjuet fulgte en intervjuguide utviklet av prosjektet. Deretter observerte prosjektet noen undervisningstimer før et oppfølgingsintervju ble gjennomført. Dette siste intervjuet var tilpasset til de individuelle lærerne basert på svarene fra det første intervjuet og klasseromsobservasjonene.
I tillegg til å følge utviklingen av metaspråklig bevissthet, gjennomførte prosjektet også et undervisningsopplegg der elevene jobbet med oversettelsesoppgaver. Når elevene blir invitert til å sammenligne språk, kan oversettelse bidra til å styrke metaspråklig refleksjon. Vi ser på oversettelse som en kommunikativ handling, der elevene fungerer som formidlere som overfører innholdet i teksten til en annen person(er) som ikke forstår det opprinnelige budskapet. Slik legger oppgavene opp til en sammenligning mellom språk som er kontekstualisert og hvor det legges vekt på kommunikasjon. Oppgavene ble på tre skoler, der elevene samarbeidet om oversettelse gjennom ett semester. Arbeidet deres ble tatt opp på lyd, og både de ferdige oversettelsene og gruppesamtalene gir verdifull innsikt i elevenes metaspråklige tenkning. De første funnene tyder på at oversettelsesoppgaver har et klart potensial for å fremme metaspråklig bevissthet, og dette vil vi undersøke nærmere i videre analyser. Til slutt er oppgavene og erfaringene fra denne delen av prosjektet samlet i en praktisk håndbok for lærere, slik at det blir enkelt å prøve ut lignende metoder i egne klasserom.
The state of the art in language acquisition research and education for plurilingualism suggests that it is important for pupils to draw on the languages they already know when they are learning a foreign language. This strategy is facilitated when pupils have what is called metalinguistic awareness (MLA), which means that they can make use of metalinguistic knowledge in specific instances, i.e. knowledge about language in general, rather than about a language in particular. MLA has been identified as an important element in fostering plurilingualism. Despite its apparent importance we still know little about MLA and especially about how it develops in instructed language-learning, in Norway and internationally. MetaLearn's overarching objective is therefore to map, for the early stages of formal education, (a) how metalinguistic awareness develops in its interdependency with a set of contextual, individual, and language-related variables, and (b) whether and how learners' MLA can be promoted in the classroom. MetaLearn thereby contributes substantially to the advancement of research on MLA, internationally and nationally. For Norway, MetaLearn also provides an urgently needed background for promoting plurilingualism in all pupils, whether children with Norwegian as their home language or children with a minority language background, which can help schools and teachers to empower all pupils to exploit the full potential of their language competence.
