Demonstrasjon av Hydrophilic Probe

"The Hydrophilic Probe" er et nytt verktøy for oljeindustrien som vil kunne føre til langt mer effektiv og miljøvennlig avgrensing av nye funn. Når et nytt funn - olje eller gass - blir gjort er det ofte vanskelig å vite størrelsen. Er funnet stort nok til å bygges ut? Dersom en ikke finner olje/vann-kontakten vil en ikke kunne vite størrelsen på funnet og flere brønner må bores for å avgrense det. Det er både tidkrevende, kostbart og en belastning på miljøet å bore avgrensningsbrønner. "The Hydrophilic Probe" måler trykket i den tynne vann-filmen på bergartsoverflatene inne i oljereservoaret. Dette trykket kan brukes til å beregne den vertikale avstanden til olje/vann kontakten samme dag som målingen er foretatt. Målinger av denne typen har aldri tidligere vært tilgjengelig for oljeindustrien. En av grunnene til at nesten alle letebrønner er vertikale er ønsket om å finne den viktige olje/vann kontakten. I fremtiden kan vi se for oss at det kan bli vanligere å bore lange horisontale letebrønner for så å beregne avstanden ned til olje/vann kontaktene med "The Hydrophilic Probe" der en er i tvil. Samme type målinger kan benyttes til å overvåke hvor vannet nærmer seg for felt i drift. Det kan gi en pekepinn for hvor fremtidige produksjonsbrønner bør plasseres. (Et nytt selskap - HYDROTELL AS - ble etablert i september 2020 for å utvikle denne typen av overvåkningsteknologi for felt i utbyggings- og driftsfasen.) "The Hydrophilic Probe" teknologien har potensiale i seg til å gjøre oljeindustrien mer effektiv, mer lønnsom og mer miljøvennlig. Prosjektet har tatt omtrent ett år lenger å gjennomføre enn opprinnelig planlagt. Den kritisk viktige probe-tuppen er produsert i flere ulike varianter og en robust løsning er identifisert. Kvalitets-sikringstester er etablert for å kontrollere at oljen holdes ute selv ved mer enn 10 bars overtrykk på oljen mens vann enkelt kan passere gjennom. Verktøyets tekniske løsninger ellers har blitt grundig revidert noe som har ført til at flere forenklinger og forbedringer har blitt introdusert. Testing av komponenter og moduler til HLT verktøyet skjedd omtrent som planlagt i 2021, men ble noe forsinktet på grunn av forsinkede komponentleveranser. En Ullrigg-demonstrasjon av verktøyet ble gjennomført på en vellykket måte i august 2022. Onshore testingen ble godkjent som gjennomført i januar 2023 etter en serie med tester i et spesialbygd testkammer hos Aarbakke Innovation (Bryne). Offshore demonstrasjon vil skje i samarbeid med Equinor i løpet av 2023. Kommersiell tjeneste forventes tilgjengelig i 2024.

Den nye HLT teknologien muliggjør raskere, rimeligere og mer miljøvennlig volumberegning av olje og gass volumer i undergrunnen. Landtesting av prototypeverktøyet er gjennomført. Testing i felt gjenstår før den kommersielle tjenesten kan tilbys. Equinor og Wintershall Dea bidrar til gjennomføring av felttesting.

Prosjektet skal demonstrere en ny målemetode som gjør det mulig å bestemme størrelsen på et funn fra selve funnbrønnen selv når den viktige hydrokarbon/vannkontakten («gulvet» i reservoaret) ikke blir gjennomboret. Metoden består av et nytt nedihullsverktøy for måltaking, samt utvikling av en simulator som skal gi beslutningsstøtte til operatør før, under og etter selve måltakingen. Metoden vil kunne kutte behovet for boring av avgrensningsbrønner og sidesteg som bores for å finne vannkontakten med 80-90%. Og svarene vil kunne presenteres samme dag. Prosjektet representerer således store økonomiske og miljøbesparelser, der operatørenes egne kalkulasjoner viser at for for hvert sidesteg/avgrensningsbrønn en borer sparer en miljøet med: Sidesteg: 1442 tonn CO2, 18 tonn NOx og 150 tonn borekaks. Avgrensningsbrønn: 3329 tonn CO2, 42 tonn NOx, 12-2000 tonn Borekaks og 900 tonn kjemikalier. Utslipp knyttet til helikoptertransport, supply- og standby skip er ikke medberegnet. Gitt 2015-nivå for leting på norsk sokkel, vil det akkumulert utgjøre i underkant av 50.000 tonn CO2 årlig. Utover besparelser i kapitalkostnad med kortere tid fra funn til felt, vil en kutte kostnadene for hvert sidesteg spart med 80%, mens besparelsen for hver avgrensningsbrønn som ikke bores er hele 90%.