Climate Futures styrker samfunnets evne til å navigere en økende klimarisiko. Vi har særlig fokus på bruk av klimavarsler som går fra ti dager til ti år frem i tid. Vi arbeider med fire tematiske områder: bærekraftig matproduksjon (jordbruk og havbruk), fornybar energi, motstandsdyktige samfunn, og smart shipping, men i tillegg utvikler vi modeller for varsling. Partnerne er NORCE, Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole, Samfunns- og næringslivsforskning, Nansensenteret, Statistisk sentralbyrå, Norsk regnesentral, NVE, Å Energi, Eviny, Statkraft, Småkraft, Havforskningsinstituttet, Statsforvalterne, Vestland fylkeskommune, G2Ocean, Gartnerhallen, Graminor, Norsk landbruksrådgiving, Norges bondelag, Miljødirektoratet, Tryg forsikring, KLP, Safetec og Clarify.
For matprodusentene utvikles verktøy for integrering av klimavarsling av vær i landbruket og oppdrettsnæringen. Innen landbruk har vi utviklet modeller for produksjonsvarling av forskjellige kulturer med bruk av langtidsvarsel. Målet er bla. å øke mengden norskproduserte frukt og grønt tilgjengelig i butikken når det er sesong ved å bedre varsle produksjonsvolum. På lengre tidsskalaer brukes klimavarsling sammen med genetikk for å utvikle fremtidens potet ut fra forventede endringer i vær- og klimaforhold i Norge. Innen havbruk har vi utviklet en modeller for varsling av algeoppblomstring og utvikling av havtemperatur flere uker frem i tid. Det sistnevnte varselet er operasjonelt tilgjengelig i et verktøy levert av Clarify. I tillegg jobbes det med varsling av marine hetebølger som kan påvirke både fiskebestander og lakselus langs kysten.
Innen fornybar energi har vi gjennomført studier for å evaluere tilgjengelige måneds-, sesong- og dekadevarsler for temperatur og nedbør i Norge og Nord-Europa, samt i Sør-Amerika, og hvordan produksjon av havvind kan variere over lenger tid grunnet endringer i værmønstre, hvor vi bør plassere offshore vindparker basert på ulike kriterier, og hvordan ulike typer fornybar energi produksjon kan kombineres for å gi en mest mulig stabil produksjon. Vi har også pågående studier som fokuserer på varsling av vannkraftproduksjon fra en til 21 dager frem i tid, og dekadevarsling av vind for både vindkraftproduksjon og skadevarsling for forsikringsbransjen.
Motstandsdyktige samfunn er det innovasjonsområdet i senteret hvor vi stiller viktige spørsmål, som: Kan vi bruke klimaprognoser til prising av forsikring på en bedre og mer meningsfull måte enn det som er praksis i dag? Og kan vi forbedre skadeforebygging med hensyn til pågående og forventede klimaendringer? Er forsikringskunder villige til å betale for nye forsikringsprodukter som sikrer dem mot klimarisiko? Hvordan kan (og bør) informasjon om klima håndteres på ulike administrative samfunnsnivå? Vår gjennomgående ambisjon er å styrke samfunnets evne til å navigere i et dynamisk og komplekst klimalandskap. I lyst av ekstremværet Hans, jobber vi også med bruk av langtidsvarsler innen beredskap.
Innen smart shipping jobber vi med å modellere og bedre forstå sammenhengen mellom energiforbruket til et skip og værforholdene det seiler i. Dette er viktig for å kunne estimere drivstofforbruket på en gitt reise. En faktor som påvirker energiforbruk og utslipp er begroing av skrog, altså vekst av skjell, tang, og annet organisk materiale. Et av formålene er å kunne forutse hvilke skip som trenger oppfølging og vedlikehold (f.eks. skrogvask) for å redusere energiforbruk og utslipp. Videre er transport av varer ut fra havner væravhengig. Vi undersøker blant annet sammenhengen mellom nedbør i havn og venting for lasting og lossing i Sør-Amerika og vannstand i elvene der skipene seiler, som igjen vil ha en innvirkning på hvor mye last som kan tas ombord. En varslingsmodell for forventet ventetid i Panamakanalen er også utviklet.
I tillegg til prosjekter innen de spesifikke innovasjonsområdene utvikles prediksjonsmodeller og metoder for å forbedre varsler, og ikke minst å gjøre informasjonen i varslene forståelig, tilgjengelig og tilpasset brukerne. Et langvarig arbeid med fokusgrupper innen landbruk har gitt oss uvurderlig informasjon om hvordan varslene oppfattes, og hvor lang tid det tar for en mottaker å bli vant til å ta til seg langtidsvarsler kontra vanlige værvarsler for noen dager fram i tid. Denne informasjonen er blant annet brukt i utviklingen av 21-dagers varslet som er tilgjengelig på Yr med sine 15 millioner brukere i uka. Vi utvikler også såkalte «serious games», der vi bruker spill for å studere bruken av værvarsling i beslutningstaking innen landbruket.
Vår formidlingsaktivitet er høy. På klimavarsling.no formidler vi varsler i løpet av året, noe som tiltrekker seg mye interesse fra media, og har ført til en rekke intervjuer i dagspressen. En serie med masterstudenter har allerede blitt utdannet, mange er under utdanning og det samme er tilfelle for PhD-studenter.
Climate Futures is a new and ambitious action to generate long-term cooperation between companies, public organizations and research groups across sectors and disciplines to tackle one of the most urgent challenges of our time:
The changing nature of weather and climate poses a severe threat to the prosperity and well-being of our economy and society as a whole, but climate risk is inadequately managed due to knowledge gaps and deficiencies in the decision-making processes of businesses and public authorities.
We will address this critical challenge by working with a large group of partners to co-develop better methods and practices for climate risk management. The breadth and commitment of our consortium testify to an indisputable need for a large and cross-sectoral centre for addressing climate risks. It unites world-leading weather and climate scientists, economists and statisticians with industrial sectors – food production, energy, shipping, insurance, management consulting and risk management – and public authorities, including all the county governors in Norway. Together, we will expand established collaborations and ongoing initiatives to create an active industry-oriented research cluster.
The work in Climate Futures will be organized in user-driven projects, ranging from short pilots lasting a few weeks or months to long-term strategic programmes over several years. Such a project-based structure was chosen to ensure that each partner takes an active role in the implementation and performance of the centre’s activities, and to ensure cooperation between the partner organizations across sectors and disciplines. The partners in Climate Futures will benefit from extended networks, enhanced knowledge, and new opportunities for innovation, all strengthening their positions in a globalized economy that increasingly requires sophisticated climate risk management.
