Anvendt havplast - Ute- og innemøbler av eierløs havplast - produkter for en regenerativ verdikjede.

Hva er verdien av å rydde opp? Gjennom de siste hundre årene har næringslivet tjent penger på å gjøre om ikke-fornybare naturressurser til varer med varierende levetid. Dette har skapt en voldsom økonomisk vekst, men også en vekst i forsøpling, forurensing og klimagasser. Et av de tydeligste resultatene av denne lineære forbruksøkonomien skyller nå i land på norske strender i form av eierløs havplast, og annet søppel. I Norge har dugnadsånden lange og sterke tradisjoner, og sammen med frivillige fra hele verden rydder vi våre strender for søppel igjen og igjen. Men selv om plasten fjernes fra strendene og svabergene, forsvinner den ikke fra naturen. I dag blir alt innsamlet avfall enten brent i forbrenningsanlegg, og bidrar dermed til klimautslipp, eller deponert i avfallsdeponier, som blir senere generasjoners problemer. I stedet for å løse problemet permanent, bruker samfunnet tusenvis av dugnadstimer og millioner kroner hvert år på å flytte forsøplingen fra hav til land eller luft. Aktørene i prosjektet har samarbeidet med Ogoori om å gjenvinne plasten, og produsere ny plastråvare der det er mulig. Plasten skal være tilgjengelig for aktører som vil være med å ta ansvar for at den ikke kommer på avveie igjen, og produkter og materialer spores gjennom verdikjeden. Forskningsprosjektet hadde som mål å utvikle og forske på nye plastråvarer og produkter av havplast. Vi forsket på hvordan den ikke-materielle verdien av plastens historie kan fanges i designobjekter for en tjenestemodell, og gjøres om til økonomisk verdi som kan finansiere mer opprydning. Prosjektet forsket også på hvordan ressursutnyttelsen kan gjøres mest mulig effektiv gjennom grovsortering nær innsamlingsstedet, og om det å delta i verdikjeden med ny spesialisert kompetanse kan gi en opplevelse av økt egenverdi for den enkelte. Den første oppsamlingen av havplast ble oppsirkulert til nytt granulat hos NOPREC, mens data om materialet og historien ble samlet og loggført. Dette resulterte i en kartlegging av hvilke typer marint avfall som kan granuleres, og vi endte opp med fire ulike fraksjoner. Kvaliteten på materialet ble analysert av SINTEF. Granulat fra den første testen ble så brukt i to produkter; Petrel, som er et fokusverktøy utviklet av Ope, og Coast som er en utendørs benk utviklet av Vestre. Gjennom den første testen fikk vi god indikasjon på at materialet fra eierløs havplast har god nok kvalitet, og en reell verdi. Videre gjennomførte vi en stor manuell sortering, hvor representanter fra Salt Lofoten var med for å teste ut og videreutvikle en sorteringsprotokoll. Målet var at sorteringsprotokollen skal brukes av strandryddere for effektiv sortering, slik at det som kan gjenvinnes fraktes til prosessering og det som ikke kan gjenvinnes sendes til nærmeste avfallsaktør. Circular Ways var med og engasjerte deltakere der Sintef i ettertid utførte kvalitative undersøkelser på inkludering. Circular Ways jobber med å utvikle en arbeidsmodell der hensikten er å maksimere verdiskapningen i verdikjeden gjennom å bygge kompetanse hos personer med redusert arbeidsevne. I det siste året av prosjektet gjennomførte vi en rekke undersøkelser for å teste effekten av verdien fra havplast. Funnene i prosjektet viser tydelig at manuell håndtering (frivillig opprydning) skaper en økt verdi for sluttbruker, kontra om det er industriell plast eller andre typer materialer. Vi ser altså at historien om manuelt oppryddet havplast “selger” bedre enn sammenlignbare produkter. Prosjektet viser gjennom ulike aktiviteter, undersøkelser og analyser hvor viktig materialets opphav er for brukerne, og hvor stor betydning det har for produktets og tjenestens opplevde verdi. Gjennom frakopling av verdiskaping fra den materielle ressursen på materialnivå åpnes det for at en produktmerkevare kan utvikle produkter av eierløs havplast som står i en produkttjeneste-modell med et mye bredere verdiforslag enn om produktene skulle selges. Tjenestekomponentene som leveres løpende gjennom abonnementsforløpet blir en vesentlig bidragsyter til produktets omsetning og lønnsomhet. Vi har ikke hatt mulighet kunnet prøve mange nok produkter mot markedet til å konkludere rundt verdipotensialet, men en refleksjon er at markedet et umodent for tjenestemodeller, men i endring. Tilbakemeldingen er delt, hvor noen aktører ser muligheter både finansielt og for utvidelse av spekteret som et produkt i tjenestemodell kan tilby. På den andre siden er noen kritiske. Om dette er fordi de er en uvant transaksjonsform som mangler referanse-eksempler for deres marked eller fordi det er reelle barrierer, varierer nok noe fra bransje til bransje og fra produkt til produkt, uten at vi kan konkludere på nåværende tidspunkt.

For alle deltagere har prosjektet gitt økt kompetanse rundt mulighetene for bruk av havplast i produkter. Det har blitt tydelig hva som er utfordringene og mulighetene med havplast som historieformidler og råmateriale. For enkelte aktører er funnene sentrale i deres nåværende og fremtidige forretningsutvikling og tjenesteleveranse. For andre har prosjektet gitt en første åpning til bruk av leiemodeller og posisjonert dem som ledende når det kommer kommersielle produkter av ryddet havplast. Alle de kommersielle selskaper sine verdikjeder har hatt en vesentlig læringskurve hva gjelder forståelse og erfaringer med sirkulære modeller. Prosjektet har inspirert et bredt spekter av aktører gjennom en rekke foredrag om hvordan deltagerne har tilnærmet seg plastproblematikken. Prosjektet har brakt en ny kunnskap og vinkling til domenet gjennom forsking og analyse, i tillegg til å eksemplifisere/konkretisert tankegangen med de fysiske produktene. Etableringen av Ogoori bygger i stor grad på kunnskap utviklet i prosjektet, og sikrer kontinuitet i implementering av resultatene i samfunnet. I tillegg kommer tjenestene, produkter og konsepter, der Ogoori blant annet blir brukt i pensum for studenter som eksempel på innovative sirkulære forretningsmodeller i en lærebok.

Eierløs havplast har lav teknisk verdi, og er dyrt å samle inn og resirkulere. Å bygge immateriell verdi inn i materialet gjennom hele verdikjeden er nøkkelen til å generere verdi for både sluttkunde og aktører i verdikjeden. Å forstå hvordan den immaterielle verdien oppstår og fanges er nøkkelen til hvordan verdien kan ivaretas og vokse gjennom hele verdikjeden, og generere verdi for sluttkunden, samt lønnsomhet for de enkelte bedriftene i verdikjeden. Det er betydelig verdiskapingspotensial knyttet til ivaretakelse av den unike historien havplasten bærer i seg. En leie-/tjenestemodell for produkter og/eller materialet i verdikjeden vil ha stor betydning for lønnsomhet og konkurransekraft for prosjektpartnerene, og tilby høyere bruksverdi pr anvendt krone for sluttkunder, enn en tradisjonell lineær forretningsmodell der produktene selges. En slik forretningsmodell har potensial til å skape en disruptiv effekt i møtet med lineære verdikjeder, og akselerere overgangen til sirkulær økonomi. Det finnes få eksempler fra Norge på fungerende helhetlige sirkulære modeller, og er derfor behov for referanseprosjekter for suksessfull bruk av sirkulære forretningsmodeller og –verdikjeder. Skalering av aktiviteter i verdikjeden basert på økende etterspørsel etter merverdien knyttet til materialet, vil ha omfattende konsekvenser gjennom hele verdikjeden, og kan generere mange nye arbeidsplasser i de tilkoblede næringene. Det finnes i dag ikke produkter eller råvarer i markedet med sammenliknbart opphav/egenskaper, der maksimal utnytting av avfallet, industriell produksjon og full distribusjon er en del av rammen. Utvikling av sluttproduktene krever forskning på havplastens materialegenskaper og sammensetning, samt testing av nytt plastmateriale basert på denne forskningen. Utnytting av den ikkematerielle verdien i materialet krever forskning på hvordan slik verdi oppstår, og kvalitetssikring av aktivitetene i verdikjeden.